Utakknemlige og kresne barn

[Anonym bruker]

Er det for drøyt å vise barn på 10-11 år bilder av døende barn som sulter ihjel eller andre bilder? Er så lei av den utakknemligheten som blir vist, og at det nektes å spise annet enn sjokopålegg og brød uten frø? Eller surmuling fordi det ikke serveres godis hver kveld?

[Anonym bruker]

Tror det ville vært mer effektivt å bare nekte å servere sjokoladepålegg og overhøre sutring etter godteri på kveldene...

[Anonym bruker]

Det gjør vi, men allikevel så er det mye surmuling over dette. Vår skyld hvis vi ikke har mer prim, da kommer jo ungen til å sulte ihjel, mens vi har kjøleskapet fullt av pålegg.

[Anonym bruker]

Ååååhhh så irriterende å ikke få se alle svarene! Får bare leste 2 av visstnok 5 svar...

Er selv også utrolig lei av en kresen unge her hjemme.

Synes det er sutring nesten hvert måltid. Er det ikke det ene så er det det andre -klaging om jeg får henne til å spise noe annet enn det ene pålegget hun liker, vil ikke den og den grønnsaken, kjøttet er vanskelig å tygge and so on!

Jepp her i vesten har de fleste av oss overfylte kjøleskap. Vi lever i en syk overflod og alt man hører er klaging og atter klaging.

Ser ikke noe galt i å vise slike bilder til ungene. Bør kanskje ha nådd en viss alder (6-7 år) så de har mulighet til å forstå.

Vet ikke hvor effektivt dette er. Har ikke prøvd selv.

Men fortell gjerne åssen det gikk.

[Anonym bruker]

Ja det burde ikke skade synes jeg da... (HI) barn trenger jo ikke bli skjermet for all grusomheten i verden til de blir 18... Barnet er generelt utakknemlig for det meste, og det er ganske frustrerende (det er samboers barn) Ja alle synes sikkert jeg er den onde stemoren nå, men samboer gjør ikke noe med det. Bare lar utakknemligheten passere. De skulle visst hvor heldige man er når man bor i Norge. Jeg vet også at barnet mitt skal få lære at det er viktig å være takknemlig.

[Anonym bruker]

Syns absolutt ikke du høres ut som noen ond stemor.

Selv om det ikke er ditt barn, er du en viktig voksenperson i barnets liv og vil også stå for litt av oppdragelsen til dette barnet.

Du kan jo nevne det for samboeren din, og høre hva han syns.

Men det er en realitet at mange millioner mennesker i verden lider av fattigdom, så ser ikke noe galt i å fortelle litt om dette. Og bilder vil jo forhåpentligvis gjøre det hele mer virkningsfullt.

I og med at dere også venter barn sammen (?) er det ekstra viktig, for dere må jo lære begge barna de samme tingene.

Sliter litt med samme problem selv...

[Anonym bruker]

Takk for forståelsen :-) Ja det er faktisk til barnets beste det jeg prøver å oppnå... Men 11 er jo uansett en litt vanskelig alder, litt sånn pretenåring..... og vil bestemme alt selv. Vi har allerede ett barn sammen, men ikke mer enn 3 år, men er faktisk god på å takke for ting han får og har massevis av empati og glede over ting han får. (men det kan jo selvfølgelig endre seg..:-))