togutter Skrevet 2. januar 2011 #1 Skrevet 2. januar 2011 Jeg tror jeg blir gal snart.. Han kan ikke gjøre noe for seg selv, kommer alltid å drar oss i hånda for at vi skal bli med. Sutrer stort sett hele dagen, og er ordentlig mamma-og-pappa dalt.. Klarer ikke sitte i ro i ett sekund å leke seg alene, vi må sitte sammen med han å leke, og selv da blir det fort kjedelig. Og viljen..herregud viljen.. får han det ikke som han vil er det ramaskrik og flater ut på gulvet, prøver så godt vi kan å avlede han.. men enkelt er det ikke.. Blir ilsint for ingenting.. Er dette normalt? Vi skal ut å fly om en uke, kan si jeg gruer meg litt til den 7-timers lange flyturen med denne gutten... Er det bare min som er slik, eller er det noen som kan sammenligne seg?
♡ A & E ♡ Skrevet 2. januar 2011 #2 Skrevet 2. januar 2011 Førstemann var slik men lillesøster kan underholde seg selv mye mer. En må bare prøve å få de i gang med lek for så å trekke seg unna om man skal noe. Noen barn krever rett og slett bare mer oppmerksomhet enn andre Synes ikke du skal grue deg for turen, det som skjer det skjer. Kan like gjerne være at alt det nye blir så spennende at han blir opptatt av det. Ta "sorgene" når de kommer
little old lady hoo Skrevet 2. januar 2011 #3 Skrevet 2. januar 2011 Ho er ganske utålmodig, skal bestemme over seg selv, oss og storebrødrene, superblid og glad, synger og nynner. Nekter å kles på, skal gjøre selv!! Åpner dører og stikker av, skal klatre på bordet og hoppe ned! Man må følge med hele tiden, for utforskertrangen er stor, og evnene større enn vettet Jeg syns denne alderen er mest krevende, spesielt på reiser, så jeg pakker god håndbagasje når vi reiser. Pakker inn små gaver, med bånd som skal pakkes opp og lekes med, ballonger er viktig. De kan man putte fingrene i, strekke, blåse opp, de lager lyd, kan klemmes, og tar ingen plass, små bøker og blader, mp3 spiller med favorittmusikk, kjeks, juice (må kjøpes på flyet), annen godis for kriser, små figurer, ting som kan stables, ting som kan puttes inni hverandre, osv. Du kjenner jo ditt barn best. Spesielt mitt mellomste barn har lopper i blodet og måtte gjerne underholdes litt på flyreisene, men han gråt sjelden. Yngste min kan gjerne få et raserianfall dersom ho må sitte på fanget, men håndbagasjen blir desto viktigere Lykke til på turen.
blebla Skrevet 2. januar 2011 #4 Skrevet 2. januar 2011 jeg skjønner frustrasjonen din så godt! Jeg har en gutt på snart to år, Og fra han var et år har han vært som en virvellvind. Han er over alt på null komma swish og har vanskelig for å leke alene, vi skal aller helst være med. Det har vært skikkelig utfordrende til tider, men endelig syns jeg at han begynner å finne roen en smule og kan site litt for seg selv å bygge litt og leke med biler. Men det er bare en smule. Vi reiste med fly da han var akkuratt et og et halvt, og det var komiskt fælt. Vi også hadde med masse underholdning i håndbagasjen, pakker og greier og til vår 4 timers lange tur holdt det ganske greit, men vi ble jo ganske slitne av å hele tiden passe på at han ikke skulle bli lei. Men altså da vi skulle lande måtte han jo sitte fastspent i selen til faren og det var ikke greit. Det tok en halvtime fra setebeltelyset kom på til vi landa og han sto i bro og hylte av all sin kraft fra begynnelse til slutt. Det føles ut som en evighet. ingen verdens ting hjalp, ikke en gang sjokolade. Det er ganske fælt men bra komisk også. Alle rundt oss sendte blikk og sukka og var så irriterte. Men jeg klarte å koble det ut. Det blir så fælt at det blir komisk. Man må jo bare tenke at jaja, så får de bli litt irriterte da, jeg kan faktisk ikke gjøre noe med det, jeg har faktisk prøvd alt! de tåler det. Gutten vår sovna i mine armer av utmattelse på vei ut av flyet. Han har aldri sovna i mine armer siden han var baby. Mannen min var rimelig stressa og gruer seg veldig til vår 12 timers lange flytur om en måned, da er han akkuratt to år, og vi håper inderlig det går litt bedre. jeg har ikke noe tips annet en som hun over her sa, ha mange overaskelser på lur.
meg & to små vampyrer Skrevet 2. januar 2011 #5 Skrevet 2. januar 2011 Vår første var en sånn rolig en som lekte for seg selv. Hun minste vår nå er 1,5 ca og er som din. Utålmodig, kravler og klatrer på alt. Hun er bestemt og tar mye plass og vil alltid være med der det skjer. Hun er skikkelig flink til å si ifra også, he he.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå