En fødselshistorie fra 27.12.2010 :)

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Hadde satt på vekkerklokka 05:50 den morgenen for å være back-up for vekking til mannen skulle på jobb. Akkurat da kjente jeg en liten sammentrekning i korsryggen, men disse har jo lurt meg før, senest julaften morgen. De gikk vanligvis over så fort jeg reiste meg opp og gikk litt. Men denne morgenen gav de seg ikke helt, selv om jeg valset rundt i huset. Ble straks mistenksom da det ikke ville gi seg, og startet rietelleren på contractionmaster . Takene kom med 8, 5, 3 og 5 minutters mellomrom. Hadde en forholdsvis rask fødsel første gang, og hadde fått beskjed av jordmor å ta kontakt så fort jeg ante at noe kunne være på gang.

 

Jeg følte ikke at riene ble sterkere, så jeg ble litt i tvil om hva jeg skulle gjøre. Jeg ringte ihvertfall mannen på jobb og ba han om å komme hjem, siden det ville føles tryggere. Så ikke før han hadde kommet seg inn døra på jobb måtte han snu og kjøre 3.5 mil tilbake hjem igjen.

 

Imellomtiden ringte jeg jordmor. Da var klokken sånn ca. 07:30. Hun mente at det var fødsel på gang og at vi bare skulle kjøre ned til kontoret hennes, 3.5 mil unna. Så da var det bare for min kjære å kjøre tilbake samme vei som han kjørte på jobb. Sammentrekningene tok seg veldig opp iløpet av bilturen, og da var jeg ikke tvil lenger om at det var rier.

 

Kom på kontoret hennes litt over 08:00. Fikk sjekket åpning og det var jaggu 6-7 cm åpning. Siden det var ca. 6 mil til sykehuset mente hun at det kanskje kom til å bli fødsel på veien, spesielt med tanke på at det gikk 20 minutt fra 7-10 cm forrige fødsel. Hun tilkalte ambulanse og vroom vroom, der lå jeg på ei båre og tittet på skyggene fra blålysene. Kult med litt action tenkte jeg, men håpet likevel at vi skulle rekke sykehuset.

 

Riene tok seg ikke opp på veien, de var ganske stabile. Helt til på slutten av kjøreturen; da måtte jeg klynke ut noen "au".

 

Ankom fødestuen sånn ca. 09:30 og ble møtt av ei sprudlende jordmor og en jordmorstudent som het akkurat det samme som meg. Mannen kom hakk i hæl. Jeg gikk rundt på fødestuen og pustet og peste. Det var rimelig tett mellom riene. Hadde 9 cm åpning.Jordmødrene ba meg om å slappe av og puste, men jeg bare avfeide dem og sa at jeg klarer ikke å konsentrere meg om noe pusting nå. Så jeg suger tydeligvis når det kommer til pusteteknikk. Fikk det fint til sist gang, helt til pressriene kom.

Jeg fikk også tilbud om lystgass, men jeg hadde så vondt at jeg klarte ikke å bruke lystgassen heller. Og for hvert spørsmål jordmødrene spurte meg, svarte jeg bare: "Jeg vet ikke, jeg klarer ikke å tenke" (med DEN sutrestemmen).

 

Kom plutselig på at fotoapparatet lå i bilen, og det MÅTTE vi jo ha klart. Mannen måtte løpe avgårde, fra 7. etg og ned på parkeringsplassen. Han ba meg om å vennligst knipe igjen til han var tilbake. Det rakk han bare fint.

 

Gikk rundt på fødestuen og ventet på at vannet skulle gå, men det skjedde liksom ikke noe. Jordmødrene bestemte seg for å ta vannet. Det sildret masse, og jeg fikk beskjed av jordmødrene at det var rent som kildevann. Ble også anbefalt å gå litt for å la tyngdekraften gjøre jobben sin. Det funket. Fikk mer strålesmerter mellom bena og kvalmen kom. Jeg måtte kaste opp. Riene forandret seg også, til det positive. Jeg syns ikke de var like smertefulle, og begynte å ane en pressetrang. Forrige gang klarte jeg ikke å skille mellom noe som helst, da alt var en stor rie. Alt var bare vondt og intenst, og jeg følte at jeg ikke trengte å presse selv en gang. Denne gangen fikk jeg kjenne litt på riene.

 

Prøvde å presse da riene kom, men fikk det liksom ikke helt til. Kroppen holdt litt igjen. Jordmødrene ba meg om å føde knestående i senga, for da ville hodet komme lettere ned i bekkenet. For hver gang de sjekket, så kunne de ikke se hodet, og det føltes utrolig håpløst å høre dette for hver gang. Jeg ble jo også nervøs for at babyen ikke skulle ha det bra, men fosterlyden var fin hele veien. Sist gang rakk de ikke å måle fosterlyden en gang.

 

Da jeg hadde kommet meg opp i knestående med mannen foran ansiktet mitt, så begynte ting å få fart på seg. Jeg presset en gang og DA kjente jeg hodet. Og HERREJEMINI for en smerte. Jeg hylte som en stukken gris. Det var bare så hinsides vondt. Dette ville jeg ha overstått NÅ, så jeg presset alt jeg klarte. 2 press på omtrent 30 sekunder og endelig var han ute, klokken 10:51. For en lettelse!! For en vanvittig deilig følelse!! Tok sikkert et par minutter før jeg klarte å snu meg rundt å se min lille baby. Han skrek med en gang, og det viste seg at han hadde en veeeldig lang navlestreng som var surret rundt halsen opptil flere ganger, og at det var årsaken til at han brukte tid på å komme igjennom bekkenet. Hvis ikke hadde jeg nok født i ambulansen.

 

Fikk en 2. grads rift, men den var så fin at det var som om de skulle klippet den selv, sa jordmødrene. Så der lå jeg, glad og fornøyd med min lille nyfødte sønn på brystet, mens jeg ble sydd. Johan var 50 cm lang og 3345 gram. 34.5 cm rundt hodet. Helt perfekt

 

En forsåvidt ganske rask fødsel, men også litt annerledes enn den første. Absolutt en drømmefødsel vil jeg si

 

Ønsker alle et riktig godt nyttår og lykke til med fødsel

 

 

 

[KmammaK]

Gratulerer!

Flott historie:) er så kjekt å lese:)

Må bare flire når ute leser det du skriver om å komme på kameraet, hihi! Alt en klarer å komme på

Var det sus du fødte på forresten? Tenkte 7 etg er jo Fødeloftet her:)

Det blir mest sansynlig dit jeg skal om ikke så lenge, så håper jeg også får ei kjekk jordmor!

Gratulerere så mye igjen!

[mor til en stor og liten]

Gratulerer med lille Johan:D

Høres ut som du fikk en fin fødsel - tross reisevei. Jeg har heldigvis 5 minutter til sykehus, men skal igjennom noen fartsdumper..de husker jeg godt fra sist!

 

[de tre bukkenebruse]

gratulerer så mye =)

for en utrolig flott historie å lese ,kan nesten kjenne igjen hvordan det er å føde når man leser historien din =)

[hippmamma]

Åh, det hørtest ut som en perfekt fødsel gratulerer så masse med gutten din!!

[Reese]

gleder meg til jeg kan skrive en slik historie -hvis jeg er så heldig å få en så fantastisk fødsel

 

Gratulerer vestlandsfanden og lykke til med nurket å resten av familien din

 

[nr 4 i magen på overtid]

Så koselig historie, høres ut som en fin fødsel:) Deilig lesning:)Gratulerer så mye med gutten, og kos deg masse sammen med nurket:) Godt nytt år:)

[Mama88]

Der kom historien ja! =D For en deilig historie, og for en flott julegave! =) Flott å høre at alt gikk så bra, tross lang reisevei! :=) Nyt tiden fremover med lille Johan og resten av familien- og et riktig godt nytt år til dere =)

[2tettebabyer]

gratulerer så mye :-) artig å lese :-)

[Gjest Mentha♥ er fødeklar!♥]

Så koselig fødselshistorie! Gratulerer så masse med lille Johan!

Herlig lesning

Kos dere masse masse sammen, og nyt tiden framover! Stor klem

[mamma til luciagutt <3]

Gratulerer med gutten! Moro å lese fødehistorier ¨Kjenner meg godt igjen i det du skrev om da hodet var på vei ut. Fytti katta så vondt det var! Men har nesten helt glemt hvor vondt det var nå

Kos dere masse

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Tusen takk alle sammen

 

Litenprinsimagen: Jeg fødte på Nordland sentralsykehus, noe som kanskje strider imot nicket mitt:p