Samsover du?

[Anonym bruker]

Jeg har så lyst til å samsove når baby kommer.

Jeg vil jeg vil jeg vil.

Men lovte meg selv at jeg ikke skulle.

Syns så synd på henne.

Vært så tett inni magen min så lenge også skal ho sove helt alene.

[Anonym bruker]

Vi samsover det fungerer kjempe bra for oss. Nå er tuppe snart 3 år.

 

[Anonym bruker]

Ja vi samsov med førstemann i perioder (de første 3 mnd, så la hun seg i egen seng til vi voksne la oss for kvelden og sov med oss om natten)

Minstetroll samsov første året.

 

Nå sover de begge hos oss på uregelmessig basis. Eldste kommer alltid inn i løpet av natten og minstemor henter vi når vi legger oss dersom vi vil ha henne også i sengen. De er nå 2,5 og 4 år.

[Anonym bruker]

Hva er egentlig samsoving? At man sover i samme seng? I så fall har jeg ikke gjort det, men har hatt ungene på samme rom som meg veldig lenge.

[Anonym bruker]

Vi samsover gjorde det ikke i starten men etterhvert så syntes jeg så synd i den lille babyen min som skulle ligge helt aleine i den store senga si! Vi har samsovet her og der siden fødselen av men nå samsover vi fast er så koselig og deilig atte! og veldig bra for tilknyttning!

[Anonym bruker]

Klart vi samsover! Kjenner ingen som ikke samsover, hvorfor har du lovet deg selv at du ikke skulle samsove?

Det synest jeg var en rar ting å gjør, og lurer oppriktig hvorfor i alle verdens dager du ikke vil samsove, når du samtidig virkelig vil samsove. hva er problemet?

[Anonym bruker]

Samsov og få en trygg baby:) en trygg baby som kjenner varmen og den trygge gode lukten av mamma.

[Sånn kan det gå]

Vi samsov med alle våre til de var 1 1/2 -2 år. Ville aldri gjort det på noen annen måte.

[Anonym bruker]

Vi har ikke samsovet og jeg tør vedde på at mitt barn er like trygt som de som har sovet i foreldrenes seng hele livet!!

[Anonym bruker]

Eldstemann hadde kolikk så vi begynte med å legge han i senga først og når han våknet og jeg hadde lagt meg samsov vi resten av natten. Syntes det var utrolig greit og vi sov begge bedre enn den perioden hvor jeg løp mellom barneseng og vår seng. Lillesøster sover også med oss nå.

Jeg var egentlig ikke så klar for den samsovingen før jeg fikk førstemann men det var før jeg så hvor bra det var for søvnen vår.

En må nesten gjøre det som passer best for en.

 

[duracellmamma]

Har heller aldri samsovet med min og han er like trygg på meg den dag i dag .

[Ranveig R]

Samsov med eldste til han var ca 13 mnd, og lille fram til ho var 9-10 mnd.

 

Vi har hatt periodar med samsoving med lille etter det og (oftast type ho sovnar i senga si, men når ho våknar for første (eller andre eller femte eller tjuende) gang om natta tar vi ho inn til oss og ho sover resten av natta der).

 

Til lille laga eg ei eiga "seng", som eg skrudde fast til senga vår. Det var rett og slett ei enkel trådhylle frå ikea, ca 50 cm brei og ca 80 cm lang. Skrudde den fast mellom senga vår og veggen, heilt oppe ved sida av hovudet mitt. Skar til ei madrass så den passa på hylla, og så låg babyen der. Supert å ligge heilt inntil, men utan mulighet for at eg skulle legge meg over ho, enkelt å dra ho inntil meg for amming, og "dytte" ho tilbake på hylla si etterpå.

 

Ser ein kan få kjøpt "halve" sprinkelsenger til å feste på voksensenga, men dei kostar meir enn eg er villig til å betale for ei seng som blir brukt under eit år. Senga til jenta vår kom vel på ca 200 kr.

 

Underlig å bestemme seg for ikkje å samsove før babyen blir fødd forresten, du veit jo ingen ting om kva slags behov babyen får.

[Anonym bruker]

Hvorfor vil du ikke samsove?

Vi samsover, blir mest søvn på det viset.

[Anonym bruker]

Har samsovet med alle tre

 

Eldste til han var nesten 3 år, nr to til han var nesten 2. Da flyttet han inn til storebror..

 

minste ligger som regel fortsatt i senga vår. han er 2 nå

 

 

koselig og praktisk.. kall meg gjerne lat også, for det gjør at jeg slipper å stå opp om morgenen.. tror det kommer mer naturlig for de som ammer om natta, for vi slipper jo uansett å stå opp for å hente maten ;P

[Anonym bruker]

Kun første måneden pga amming, ellers har det vært uaktuelt. Men har hatt barnesengen en armlengde unna egen seng, så tror nok babyen har hatt det bra der også. Jeg sover ikke godt med noen i senga mi, ikke engang mannen min, så samsoving er ikke noe for meg.

[Anonym bruker]

Lovte meg selv å ikke samsove fordi jeg er redd for å tråkke

på babyen el. i søvne.

Jeg regner med at det er naturlig å være redd for det også.

[Lilleleen]

Vi samsover noen netter og da sover vi best egentlig. Vi har gjort det siden han var nyfødt, og nå er han snart 11 mnd.

 

 

[Anonym bruker]

Har samsovet med alle mine 5 barn til de var mellom 1-2 år.

Det mest naturlige i verden. Sånn de gjør det i mesteparten av verden, bare ikke i vestlige land.

[Anonym bruker]

Mest sannsynlig kommer du til å se annerledes på det når baby er der. Da VET du at du ikke legger deg på den. Sånn var det hvertfall med meg, var redd for det før jeg fikk barn, men da han var der, så var det som et instinkt at jeg ikke ville legge meg på han. Pappaen var redd for det hele tiden, og jeg var redd for at han skulle rulle seg over baby, så da sov han et annet sted de nettene vi samsov. Jeg samsov i ca seks uker, etter det så lå baby i egen seng og etter ti uker på eget rom. Siden da har vi samsovet når han er syk og når han får tenner (pappaen da på eget rom). Utenom det så er min opplevelse at vi begge sover bedre i hver vår seng. Han sover urolig og jeg snorker.. Hører med til historien at jeg IKKE ønsket samsove, pga egen søvn, rutiner, legge meg på baby osv. I ettertid skulle jeg ønske jeg ikke hadde stresset så mye med det de første ukene, skulle bare akseptert at han ikke klarte sovne utenom på oss.

[Anonym bruker]

Ja vi samsover, mannen min og meg samsover med datteren vår gjorde det ikke til og begynne med da sov hun i egen seng ved siden av min noe som fungerte helt greit. Så ble hun syk da kom hun over til oss og siden den gangen har hun sovet sammen oss, hun sover bedre på natten og det gjør vi og.

Det er ikke noe problem å legge henne vi legger henne 19.30 og da sover hun alene frem til vi legger oss.

 

[Anonym bruker]

Vi samsov ikke bevisst, men i de tre første ukene skjedde det at hun våknet og jeg nærmest i søvne la henne fra vogga hun lå i ved siden av senga vår, opp i vår seng. Så hun lå der når jeg våknet om morgenen..

 

Men da hun var tre uker begynte hun å sove på eget rom, så når hun våknet om natta stor jeg opp og satt i stua og ammet, for så å legge henne i sin egen seng igjen. Funket veldig greit! Jeg fikk ikke sove med babyen oppe i senga vår, jeg døste bare fordi jeg var så redd for at hun skulle få dyna over hodet, eller faren eller jeg skulle rulle over henne.