Anonym bruker Skrevet 1. januar 2011 #1 Skrevet 1. januar 2011 Og stimulering av rier? Jeg ble selv igangsatt uten medisinsk grunn, her er det virkelig fødsler på samlebånd altså. Fort inn, fort ut. Har lest flere steder på nettet i det siste at Norge er omtrent i verdenstoppen når det gjelder igangsetting og stimulering av rier. Hva slags konsekvenser kan dette få? For oss selv? For barna våre? Er jo en kjent sak at stimulering av rier gjør dem kraftigere, større sjanse for stress hos fosteret, økt epiduralbruk som igjen krever drypp pga svakere rier, større sjanse for vakuum eller tang og ikke minst større sjanse for å revne i større grader. Har vi fjernet oss for langt fra naturen? Og ja, jeg er for drypp der det virkelgi medisinsk kan forsvares, men for å "bare" få litt fortgang i fødselen, er jeg sterkt imot og jeg er overbevist om at oksytocin-drypp er synderen der kvinner føler de har hatt en svørt dårlig fødselsopplevelse. Hva er deres tanker rundt dette? Er det greit å hjelpe naturen? Tror du kroppen er best "tjent" med å greie det på egenhånd?
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2011 #2 Skrevet 1. januar 2011 Jeg er enig med deg! Det fører også ofte til keisersnitt for å løse problemer som oppstår når riene blir for kraftige og langvarige, så babyen ikke får nok oksygen. Etterpå går alle fra sykehuset og sier "takk gud for legevitenskapen som har kommet så langt. Uten den ville ikke jeg eller barnet overlevd!", da det i realiteten var den som gjorde fødselen skakkjørt til å begynne med. Jeg nektet drypp selv når jeg var i fødsel. De ville sette meg i gang da vannet hadde gått for en del timer siden. Heldigvis hadde jeg gjort research nok til å vite at 48 timersregelen de opererer med på sykehusene (altså at 48 timer etter vannavgang må fødselen settes i gang), var tidligere en 72-timers regel som var medisinsk begrunnet. Mens 48-timers regelen kun er effektivisering fra sykehusets side. Jeg vet også at den regelen de følger med at man må åpnes 1 cm i timen, ikke er basert på vitenskap den heller. Bruker man lenger tid enn dette blir man satt i gang. Trenger kroppen hvile før den kan klare å ta opp riene igjen, får man riestimulerende. Og mange mange fler eksempler... Det er trist at vi har mistet troen på at kvinner kan føde!!
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2011 #4 Skrevet 2. januar 2011 At man setter i gang fødselen etter 48 timer er faktisk medisinsk begrunnet.... ikke effektisering fra sykehusets side...men for å redde barn... Men selvsagt.... det er ikke tvang... så mor kan pent takke nei til igangsetting ......
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2011 #5 Skrevet 2. januar 2011 Ja, og det har jeg tenkt til å gjøre også! Jeg har hatt en igangsatt fødsel, og det var et he***e. Riene bare haglet på, nesten uten effekt. Så måtte jeg til med epidural, da forsvant riene, så var det igang...uff!!Har født 3 barn til etterpå, så vet godt at det kan gå veldig fint selvom det ikke åpner seg 1 cm i timen. Vi er vel ikke biler heller! Må jo være en mann som kan ha funnet på noe så dustete....
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2011 #6 Skrevet 2. januar 2011 Er såååååå enig med deg! Jeg fikk rier på morgenen i 06-07 tiden... Klokka 12 dro jeg på sykehuset og ble lagt inn da jeg var i fødsel. Hadde 4 cm åpning. Jeg gikk turer i gangene.. Så på tv, snakket og spøkte med sambo, spiste diger fiskemiddag og ordentlig koste meg. Riene var harde de, men jeg jobbet godt sammen med kroppen min. Og jeg fikk pauser.. Det var rett og slett koselig. Men så klokka 18 tok de vannet, Ved 6 cm åpning. Mini var ikke festet engang så de måtte ha lege til stede fordi de var redde navlestrengen kunne komme i klem. Siden mini ikke hadde festet seg kunne den komme før hode, så hode klemte navlestrengen... Men de tok nå vannet og det gikk greit. Nå må riene ta seg opp slik at du får skikkelig vondt, sa jordmor. Gå i trapper! Jeg fortsatte å gå. Riene ble ikke verre. Når da klokken nærmet seg 19 bestemte hun seg for å sette drypp...Horfor, tenker jeg i dag???? Ikke var jeg sliten, langt derifra. Ungen var tydelig ikke klar, siden han ikke var kommet skikkelig ned i bekkenet en gang.. Jeg hadde gått fra 0-7 cm nesten uten ett problem!!! Det gikk jo helt fint fremover!?! Dette er spørsmål som har kommet nå en stund etter at opplevelsen har fått sunket inn... Iallefall, hun skulle ha en sudent til å sette det som bommet 3 ganger, så til slutt måtte de sette det på siden av hånden min, skikkelig ubehagelig plass... Fra dryppet ble satt klokka 19 til 0106 når mini ble født var jeg inne i min egen smerteverden... Jeg vet nesten ikke hvem som var inne på fødestua... Jeg hadde slike smerter som ingen mennesker skal kunne overleve... Ingen smertelindring, I det hele tatt. Ble ikke tilbudt og var i ingen stand til å be om det... Den lengste pausen jeg hadde var på 2 min... 2 min! I 6 timer! Pressriene mine var så vonde at jeg klarte nesten ikke presse. De var verre enn åpningriene. Følte jeg måtte presse mellom riene fordi da hadde jeg overskudd til det. For de smertene jeg hadde når pressria kom var nokk i seg selv... Etter 1t 45 min pressing, klipte de og mini kom til verden. Han kom skjevt. Med bakhode først, så jeg hadde ikke hatt muligheter til å presse han ut for egen maskin. Han var blå, pustet ikke, så de måtte springe avgårde med han... I tilegg var jeg koblet til så mange instrumenter at jeg var lenket fast til fødesenga.. Kunne ikke snu meg, stå, eller føle på hvilken stilling jeg ville ha selv under fødselen... Det var en forferdelig opplevelse. Og jeg er OVERBEVIST om at det er dryppet og jordmor nr2 sin feil. Hadde hun latt med og babyen min være hadde vi klart den fødselen heeelt fint! I vårt eget tempo! På grunn av det jævla dryppet kommer jeg til å være en angstklump i mitt neste svangerskap. Grøsser med tanke på å må føde igjen. Forferdelig. Hadde skjønt det om jeg var dødsliten og vi derfor måtte skynde på, men det var jeg ikke! Kunne holdt på slik i 2 dager, lett! En eneste jævel må prøve seg å sette drypp på meg neste gang! Da blir jeg IKKE lett å ha med å gjøre!
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2011 #7 Skrevet 2. januar 2011 Jeg er i utgangspunktet skeptisk, men vil bare minne om at vi har relativt lav barnedødelighet her i Norge. Kan det være fordi vi settes i gang tidligere?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå