Anonym bruker Skrevet 31. desember 2010 #1 Skrevet 31. desember 2010 Lå jeg på sykehuset å hørte på rakettene utenfor vinduene mens jeg nettopp hadde mistet min baby i magen...14 uker på vei. Var helt surralistisk...glade sms tikket inn, rakketene ble fyrt opp..mens jeg lå apatisk i sykehus sengen å visste jeg måtte "føde" mitt døde foster... Glemmer aldri..selv om jeg har en annen mann nå og har fått 2 barn.
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2010 #3 Skrevet 31. desember 2010 Huff hørtes leit ut, sikkert ikke bedre at det var nyttårsaften. Opplevde også å miste i 14. uke, MA, i februar i år. Det gikk veldig greit, jeg tenkte at det var best sånn, naturen som ryddet opp og gikk fort videre.
Moonfreckle Skrevet 31. desember 2010 #4 Skrevet 31. desember 2010 Trist historie, håper du finner noe å glede deg over denne nyttårsaftenen! Min historie: I kveld for 16 år siden, lå jeg på fødeavdelingen med min nyfødte sønn som for første gang og endelig (etter to døgn) tok puppen! Samtidig kunne jeg høre rakettene som for mot himmelen utenfor...
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2010 #5 Skrevet 31. desember 2010 Det er sant..tenker ikke så mye på det til vanlig.. Men her var det ikke naturens gang da..forsteret var helt fint, det var legen som glemte å gi med antibiotika mot en urinveisinfeskjon (urinveisinfeksjon kan føre til abort)..så det er veldig leit å tenke på at hvis jeg hadde fått medisinene av legen så hadd jeg aldri mistet. Men men HI
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2010 #6 Skrevet 31. desember 2010 Ja har du nydelige små jenter så jeg er veldig fornøyd med livet:))) HI
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2010 #7 Skrevet 31. desember 2010 Oi ja det er selvfølgelig noe annet :-(
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2010 #8 Skrevet 31. desember 2010 Jeg vil gjerne få gi deg en klem...Skjønner at tankene om gutten du mista kommer sterkt denne dagen. Godt å høre at du er mamma til to andre barn nå. Håper du ikke sitter alenemed tankene dine i kveld? Ønsker deg et godt 2011!
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2010 #9 Skrevet 31. desember 2010 Ja det er selv omstendighetene rundt det som jeg sleit med i mange år..ikke selve aborten... Det værste var vel at de kastet barnet i bosset som et avfall sammen med organer og andre ting på sykehuset:( Har fått høre at jeg kunne saksøkt sykehuset for den feilen..men orket aldri Det er det værste..at barnet aldri fikk en grav..og han ikke var verdt noe siden de kastet han... HI
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2010 #10 Skrevet 31. desember 2010 Neida. Er med familien hjemme. Tusen takk for fine ord. Klem til deg. HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå