denne nyttårsaften ender i tårer...... :/

[Anonym bruker]

jeg vet ikke hvorfor jeg i det hele tatt skriver her, men... ok..

 

har en mann, vi har vært sammen i 9 år, har det igrunn veldig bra, venter vårt 2 barn.

Han har en fæl tendens til å love ting, men ikke holde osv osv.

ikke nødvendigvis om store ting, men ting som jeg begynner å bli gal av i lengden.

 

lover og lover, men det blir ikke.

 

Han lovte på tro og ære, og jeg ga han fram til ikveld, hvis ikke orker jeg ikke mer. ( orker ikke gå inn på HVA det gjelder, for det er uviktig), MEN vi hadde det koselig på besøk hos mamma osv, nå sitter jeg her og bare gråter, for han klarte ikke holde løftene, og jeg lurer på om jeg må forlate han...

 

vi ser nesten aldri noe til han, pga FOR MYE jobb og tull hele tiden, og da tenker jeg, har jeg og guttungen det bedre, med å ikke forvente å treffe han, enn å sitte og "vente" daglig...

 

jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men her sitter jeg nå da, og lurer på om jeg skal gi han NOK EN sjanse..... eller gjøre som jeg sa, enten eller....vil jo ikke miste mannen min heller, men dette er tungt....

[Anonym bruker]

Du må fortelle hva det gjelder da

[Anonym bruker]

det er ikke det som er greia, altså, det er alt fra smått til stort, skal gjøre ditt, skal gjøre datt, som bare drøyer seg hele tiden i lengden, og jeg har fått nok....

 

men jeg vil ikke miste han, men jeg vil heller ikke leve slik.

 

men men, måtte bare lufte litt...

[Anonym bruker]

Sitter her selv og aner ikke hva 2011 vil bringe.

 

Kommer jeg til å forlate mannen min? Tror dessverre ikke jeg orker å leve med han. Vi venter vårt tredje barn, så er ikke bare å stikke heller. Har to barn i barnehagealder...

 

Mye som har skjedd her også, uten at jeg skal gå nærmere inn på det...

 

Kan dessverre ikke trøste deg, ville bare si at du ikke er alene...

[Anonym bruker]

skal ikke si jeg er GLAD for å ikke være alene, for jeg ønsker ingen skal ha det slik jeg har...

har selv barnehagebarn, og som sagt en til på vei....

 

jeg ønsker å leve med han, men jeg vet heller ikke om jeg orker, om jeg klarer mer.... får se, om jeg starter 1 jan.alene eller hva.....

 

lykke til for deg også 21.29

[Anonym bruker]

Kjære HI jeg har noen ting å si, kanskje tosidig, men likevel viktig.

 

Først og fremst; menn og barn er like på et punkt, du må ikke gi dem trusler om konsekvenser dersom de aldri får konsekvensen! Har du sagt noe bør du faktisk stå for det og så heller ombestemme deg i ettertid og "ta ham tilbake".

 

Min mann har vært osm du beskriver, mye borte, lite engasjert og lovet en masse ting han ikke har holdt, stort og smått. Og etter min mening, valgt oss bort over mange år.

Det hele kuliminerte når han kom hjem og fortalte at han hadde vært utro.

 

Jeg tror nok ikke din mann er utro, men han gjør alle disse andre tingene som egentlig, i mine øyne er så mye verre for familien og livet sammen.

 

Her må du få ham til å forstå helt klart at det ikke er godt nok det han leverer og at dersom han ikke følger opp med å begynne å holde løftene sine så blir det konsekvenser, og en av de konsekvensene kan være at han ikke lenger er familiefar, men samværspappa. Det er lurt å være veldig tydelig og klar, fordi menn er ikke gode på hint, underforståtte meninger osv. Si det helt rett frem; dersom du ikke forbedrer deg på punkt a, b og c, så kommer jeg til å gå fra deg.

[Anonym bruker]

Enig med det hun over her skriver. Snakker av erfaring. jeg går inn i det nye året alene med to små barn og jeg skal love deg at jeg har en mann som vil tilbake. Han har aldri dedeikert så mye tid til emg og ungene før. Men for min del er det for sent. Blir hvertfall lenge til jeg roker og åpne hjertet mitt og stole på han igjen.. her var det også utroskap inni bildet da. men det var liksom ikke det værste!

Lykke til Hi! dette klarer du:)Godt nyttår!

[Anonym bruker]

Oki Ble visst en del skrivefeil der ja. Hadde det visst litt travelt:P. men du skjønner vel tegningen;)

hilsen anonym 21:48

[Anonym bruker]

takk for gode svar

 

neida, han har ikke vært utro, men vondt, og ille, det er det jo uansett...

 

jeg har gitt han alt for mange sjanser, jeg vet det selv. rett og slett fordi jeg får panikk av tanken på å være uten han. og jeg VET han vil være med oss...

jeg får vondt av barnet vårt, som elsker pappa sååå mye, og blir så glad når jeg og pappaen har det godt.. og nå attpåtil får jeg en til om få mnd...

 

hvis jeg bare kunne dratt tiden bakover....

han stakk ut, nå.. men kommer tilbake før 12... vi skal prate, og regner med det blir mye prat.

han er ikke god på det, blir bare dårlighet, og nye løfter.... og tårer fra min side...

jeg er virkelig i villede.. jeg vil jeg vil men jeg får det ikke til kategori dette altså...

 

godt nytt år..... eller noe...

[Anonym bruker]

Hei, jeg svarte deg i sted (førstemann med utro mann)

Jeg har gått gjennom mange år med det du forteller om, og for vår del endte det dessverre i utroskap (men ikke brudd, for å være helt klar)

Fordi det var ikke bare jeg som ikke hadde det godt, han hadde det heller ikke bra, selv om han elsket både meg og barna våre, til tross for at han valgte oss bort.

 

Jeg fikk ikke med meg med en gang at du er gravid i tillegg, kanskje du bør la dette ligge litt i ro til barnet er født?

Hormonbomber er livsfarlige for forhold Hehe...

 

På den annen side, kanskje du skal vise ham hvilke svar du har fått her? Jeg har slitt i mange år for å få min mann til å se og respektere og sette pris på oss her hjemme på en måte jeg er fornøyd med. Og han knuste hjertet mitt og ikke minst alle mine håp og tanker på veien. Jeg har måttet starte helt på nytt igjen for å få ting på plass, og det er tidkrevende, slitsomt og vondt. Kan du slippe det så er det helt klart verdt det.

 

Han trenger å se og forstå og sette pris på deg og tiden hjemme med familien. Det er ikke noe som kan fortelles bare med ord egentlig, jeg har brukt veldig sterke virkemidler i våre samtaler sammen for å få ham til å forstå akkurat hvor viktig dette er og hvor mye vondt han har gjort meg ved å velge jobb, trening og alt annet foran meg og barna. Han oppdaget mye når han flyttet ut en kort periode og barna ikke spurte etter ham en eneste gang...

[Anonym bruker]

desverre har disse tankene vart LENGE før jeg ble gravid, men det går sånn opp og ned i perioder, noen ganer takler jeg det, andre ganger ikke....

jeg sa han måtte forandre ting fordi jeg IKKE skulle gå inn i 2011, med et slik liv, og da sa han klart og tydelig senest ISTAD at slik skulle det ikke fortsette, bla bla bla, men ser jo nå, at slik blir det ikke......

 

iallfall ikke på dette punktet...

så kommer løftene om at alt blir i orden før ungen er ute, det fikk jeg høre sist også, og skal sies at barnet mitt allerede er 2.....

 

jeg har prøvd å si alt, gjøre alt og vise alt. jeg har holdt meg sterk, når jeg egentlig er alt annet enn det. jeg ser han max et par timer i løpet av hele dagen.kanskje mindre... men det er faktisk barnet mitt, som jeg tenker mest på...

og nå setter jeg et barn til, til verden, som må igjennom det samme.....?

som sagt, vi skal prate sammen ikveld, av alle mulige dager, og jeg vet jeg ender i tårer, og vet heller ikke hva jeg skal si, som ikke er sagt tusen ganger før.

[Anonym bruker]

Selv om du har sagt det tusen ganger før, prøv denne vrien (selv om dette ligger på ham)

 

Bruk konskevent VI må forandre ting, du er like mye en del av mønsteret nemlig, selv om det ikke er du som gjør noe galt, så er det deg det går ut over. Dette er noenting DERE må fikse, ikke han. VIVIVIVIVI

 

I tillegg, vær konkret, helt konkret. Ikke si at han må fikse ditt og datt, si hva han må fikse og hvordan du vil at det skal være.

 

Vi må fikse at du har lovet å ta med Kjell for å bade, det løser du ved å faktisk ta med Kjell å bade når du har lovet det.

Vi må samarbeide om ting her hjemme i huset, når du har lovet å ta klesvaske for at VI skal ha det bedre må du faktisk ta klesvasken innen rimelig tid (2 dager) for at VI skal få det bedre.

 

Være så konkret du kan, men ikke legg alt på ham, legg det på dere fordi dette handler om dere og barnas fremtid, ikke bare ham.

[Anonym bruker]

Selv om du har sagt det tusen ganger før, prøv denne vrien (selv om dette ligger på ham)

 

Bruk konskevent VI må forandre ting, du er like mye en del av mønsteret nemlig, selv om det ikke er du som gjør noe galt, så er det deg det går ut over. Dette er noenting DERE må fikse, ikke han. VIVIVIVIVI

 

I tillegg, vær konkret, helt konkret. Ikke si at han må fikse ditt og datt, si hva han må fikse og hvordan du vil at det skal være.

 

Vi må fikse at du har lovet å ta med Kjell for å bade, det løser du ved å faktisk ta med Kjell å bade når du har lovet det.

Vi må samarbeide om ting her hjemme i huset, når du har lovet å ta klesvaske for at VI skal ha det bedre må du faktisk ta klesvasken innen rimelig tid (2 dager) for at VI skal få det bedre.

 

Være så konkret du kan, men ikke legg alt på ham, legg det på dere fordi dette handler om dere og barnas fremtid, ikke bare ham.

[Anonym bruker]

Selv om du har sagt det tusen ganger før, prøv denne vrien (selv om dette ligger på ham)

 

Bruk konskevent VI må forandre ting, du er like mye en del av mønsteret nemlig, selv om det ikke er du som gjør noe galt, så er det deg det går ut over. Dette er noenting DERE må fikse, ikke han. VIVIVIVIVI

 

I tillegg, vær konkret, helt konkret. Ikke si at han må fikse ditt og datt, si hva han må fikse og hvordan du vil at det skal være.

 

Vi må fikse at du har lovet å ta med Kjell for å bade, det løser du ved å faktisk ta med Kjell å bade når du har lovet det.

Vi må samarbeide om ting her hjemme i huset, når du har lovet å ta klesvaske for at VI skal ha det bedre må du faktisk ta klesvasken innen rimelig tid (2 dager) for at VI skal få det bedre.

 

Være så konkret du kan, men ikke legg alt på ham, legg det på dere fordi dette handler om dere og barnas fremtid, ikke bare ham.

[Anonym bruker]

jeg skal prøve det ikveld, så får vi se... jeg har mistet all tro, men når man elsker noen, har man desverre(?) lett for å tro på ordene igjen, og man faller i fella , atter engang......

 

[Anonym bruker]

Åssen gikk det?