Hva ville du gjort?

[Anonym bruker]

Jeg skal prøve å gjøre meg kort! Jeg ble gravid med en mann jeg lå med på en fest.Det var 3 år siden jeg hadde hatt sex eller forhold og det var veldig løssluppet og uansvarlig av meg.

Men etter mye dødsfall i vennekretsen min har jeg fått en litt mer lev i nuet innstilling..

Og han var så høflig og flott!Vi snakket sammen hele kvelden og danset til morgenkvisten.Det ene førte til det andre.

Dette var i by der jeg har barndomsvenner så dagen etter snakket vi ikke om å treffes eller utvekslet noe nummer.Og jeg hadde hastverk med å komme meg hjem(mye å gjøre før jobb)

Dette var i begynnelsen i oktober.Og etter veldig dårlig form og ikke mens tok jeg en test og er gravid!

 

Jeg har vel skjønnt det innerst inne men håpet at det var syklusen som spillte meg et puss og må legge til at jeg ikke har følt meg gravid før 4 dager siden.

 

Jeg har aldri vært gravid og har ingen barn,

Jeg har fortalte til en vennine som er fellesbekjennt med han som er faren til barnet,I går lurte han på om han kunne komme en tur og jeg var liveredd for at hun hadde sagt noe til han!!

Men han nevte det ikke med et ord og hadde md snacks og vi så film og slappet av.

Jeg fikk meg ikke til å si noe men vet jeg må det!!

Men hvordan? hva ville du gjort?tror du han vet noe? :S

 

Jeg er mildt sagt utafor og rotet meg bort inn hit og på babyverden!! I håp om å se litt om hva andre opplever osv.Trodde ikke det var slik livet mitt skulle bli og aner ingenting..

Håper noen kan gi meg noen gode råd?

[Anonym bruker]

Litt trasig det her... men du er iallfall på talefot med faren. Om han vet det? Muligens. Men han ville nok ikke slappet av så mye under filmen da...

 

Får inntrykk fra det du skriver at du er nokså følsom av type, og vil få hard følelsesmessig medfart etter en eventuell abort.

Kanskje det er noe du likevel vil vurdere. Jeg er personlig motstander av abort.

 

Hvordan står det til med jobb/utdannelse og bosted? Føler du at du og dine slektninger og venner har noe å tilby en baby? Hvis du orienterer faren om at du er gravid kan det tenkes at han får panikk og krever abort, men kanskje senere kommer tilbake og blir virkelig engasjert i ultralydbilder og klær i str 50. Det vil vise seg hva slags type han egentlig er.

Du hadde ikke tenkt å bli alenemor, særlig ikke nå. Men nå bærer du på et liv inne i deg... Lykke til!

[Anonym bruker]

Synes du burde snakke med han som er barnefar. Han burde vært informert om ståa i det minste..... Og så tar du en overveid avgjørelse. Et uplanlagt barn er for de fleste veldig overraskende, men ikke nødvendigvis uønsket.... Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for fyldig svar ovenfor!

 

Økonomi og jobb er i boks.Jeg har arvet en romslig 3 roms av bestemoren min.Jeg er en godt voksen dame(28)

Men jeg reiser jo mye i jobben men ikke så mye at jeg ikke kan kombinere med jobb eller legge opp løypa deretter.

 

Jeg føler meg så langt på vei at jeg tror ikke abort er mulig?

Har bestilt meg legetime til 3 januar.

Jeg er redd for å ikke gi barnet 2 foreldre og den oppfølgningen som trengs/ fortjenner og nr 2 er frykt for at faren ikke ønsker det her og jeg tvinger på han en familie/barn som er uønsket..

 

Rart hvordan livet kan bli snudd opp ned på et blunkt!

Er så redd for å ta en avgjørelse som er egoistisk fordi jeg vet ikke hva som er det rette valget for barnet jeg bærer.

Men jeg må jo ærlig innrømme at jeg ser på vogn og navn

Fikk en sms av faren 12 minutter etter jeg postet første innlegg!merkelig men venninen min er ikke typen til å sladre om noe.

Han sier han tenker på meg og oss med et smil.

Jeg har ikke besvart og sitter her å spiser is og er overkjørt av følser :S

[Anonym bruker]

Ja, det skal jeg gjøre etter legetimen den 3 jan.Så får han selv bestemme om han vil være med meg på kontroller deretter og hva vi skal gjøre/løse det.Jeg hadde ikke tenkt på abort som noe alternativ da jeg tror jeg er for langt på vei..Men hvis det viser seg at det er det må jeg vel drøfte mulighetene med faren.

Kjenner jeg har en klump jeg aldri ahr hatt før i brystet.

Takk for alle tilbakemeldninger og gode ord

[Anonym bruker]

Du vet jo hvor langt du er på vei hvis du kun har hatt sex med denne ene mannen, ved en anledning...

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært hos legen så er litt usikker om jeg regner riktig :S

Men etter babyverdens kalkulator ser det ut som jeg er 14 uker og 6 dager..Jeg er helt ny på sånne ting! Så blir betryggende å få det bekreftet hos legen/evt rikitg utregning.Vi hadde sex 2 oktober..

[Anonym bruker]

Syns han høres hyggelig ut han mannen her.

Han virker interresert i deg, kanskje han er den rette til og med.

Godt mulig han blir noe paff, men at han alikevel liker tanken etterhvert.

Hvis det var ett sjokk for deg, så blir det sikkert litt sjokk for han også.

Ett sjokk som trenger noen dager på å fordøyes.

I den alderen du er i nå syns jeg ikke man har mye unnskyldning for abort.

Det er så skjønt å være gravid. Og små babyer er virkelig det skjønneste

i verden. Om du blir alenemor eller ei.

 

Den klumpen du bærer på er kun sjokk. Du har ennå ikke kommet over sjokket av å være gravid. Det går snart over, biologien i deg får

tingene til å falle på plass.

[Anonym bruker]

Den 3. januar er det tre måneder siden 2. oktober.

Ferdig med "1.trimester" da altså... Og nettopp begynt på "2.trimester" når du går inn til legen. Er vel akkurat på grensa til å få utført abort, men det er for sent å søke om abort vil jeg jo tro.

 

Obligatorisk ultralyd er i uke 17, eller uke 18 tror jeg. Barn i magens kalkultator ligger litt foran andre kalkulatorer, synes jeg å huske.

[Anonym bruker]

Åå! Jeg å si jeg kjenner tårene presser på her.Dere er jo mammar av besteslag så varme og kloke!

Jeg har sendt han svar på sms om at han har skjønn og at vi må få til en prat etter den 3.

Han svarte at han kunne ikke fått bedre nyheter etter en hard vakt!

 

Uff jeg blir så uvel at jeg kjenner jeg må kaste opp.Burde jeg forberede han bedre enn dette før vi møtes?

 

[Anonym bruker]

Du har nok rett Jeg vet så lite om dette men leser flitting nå.

Takk for info

[Anonym bruker]

Skjønner du er utålmodig, men det er vel ikke noe særlig å fortelle ham det i en SMS?

[Anonym bruker]

nei nei! tenker bare at jeg kanskje burde forberede han bedre på det jeg skal fortelle? men når jeg skriver det ser jeg hvor dumt det høres ut..

Uff jeg er redd kjenner jeg..

[Anonym bruker]

Vent med å møte ham ansikt til ansikt.

Man blir mere nervøs på telefonen. Og høres mere nervøs ut også.

Be ham komme hjem til deg over nyttår.

Og da kan dere prate saken inn og ut og fram og tilbake.

[Anonym bruker]

Om du hadde sex 2.oktober er du jo 14-15 uker på vei nå?? Ikke vurder abort engang, altfor sent! Du har jo tatt valget ditt, du fant jo ut av dette for lenge siden

 

Fortell mannen at han skal bli far og la han selv bestemme om han vil være med på dette.

[Anonym bruker]

Kjære deg! Du er jo langt på vei. Ikke ta abort!

Håper alt ordner seg, og at denne mannen tar det fint. Kanskje blir dere sammen, om ikke kanskje han tar sin del av ansvaret for barnet også.

Det er jo en spesielll situasjon du er i, men ting ordner seg...på en eller annen måte.

Og du har jo leilighet og jobb....teller jo endel det!!

[Anonym bruker]

Nei jeg har skjønnt det sånn at grensen er 12 uker,så da er det helt uaktuelt! Jeg håper bare at barnet får alt det fortjenner her i livet,synes det er trist at det ikke skal få to foreldre i samme hus og måtta ha 2 hjem.

Men er jo posetiv til en god ordning til faren

Bare store ting som skjer fort! Kjenner jo ikke denne mannen så mange følelser og tanker.

Men får ta en ting omgangen!Takk for svar:)

[Tante Blås Squaw]

Jeg er fristet til å si et lite "gratulerer" allerede ;o)

 

Masse lykke til! :oD

[Anonym bruker]

Når jeg leste nedover tråden din så fikk jeg en virkelig god følelse i magen min

 

Dette kommer til å ordne seg til slutt! Du kommer med en stor nyhet, så ikke forvent noe som helst av hans reaksjoner i første omgang. PLutselig overrasker han deg positivt

 

Dette blir bra. Gratulerer med lille i magen

[Anonym bruker]

Mange takk Fatter det ikke helt men dette blir nok bra

[Anonym bruker]

Jeg er helt sikker på at du kommer til å få dette til kjempefint. Klart det er hardt om du blir alene, men man kan gi alt et barn trenger som alenemor også. Vi mammaer har så mye kjærlighet å gi og gjør alt for de små trollene våre, du har uendelig mye å glede deg til!

 

Når du forteller dette til barnefaren så må du for all del si at det ikke er lenge siden du fant det ut! Han kan nok bli rimelig sint om han tror du har holdt det skjult for han. Fortell han at det kom som et sjokk på deg og at du trengte å få det bekreftet hos legen før du informerte han.

 

La han få lov å reagere, bli sint, frustrert og la han gå gjennom de følelsene han trenger. Forhåpentligvis er han en ok kar som ønsker å stille opp for barnet, og hvem vet, han virker jo intressert i deg så muligens er han drømmemannen og:-)

 

Jeg ønsker deg masse lykke til med den lille i magen, du trenger ikke å grue deg, å få barn er det nydeligste, mest fantastiske som skjer i livet, selv om h*n kom uventet på!

[Anonym bruker]

Takk for de nydligste og sterkeste ord! Det betydde mye for meg!

Ha en riktig godt nyttår

[Tigergutt]

Hei du!

Godt nyttår og gratulerer med graviditeten! Jeg synes nesten jeg må si "gratulerer", for etter å ha lest denne tråden her, så er jeg sikker på at dette kommer til å gå kjempe bra! Både for deg, babyen og enten med eller uten barnefaren.

 

Ut i fra det du skriver her, så virker du som ei voksen, oppegående jente med orden i livet ditt. Du har et veldig godt utgangspunkt med både leilighet og jobb, og jeg er helt sikker på at du greier å få kabalen med et barn til å gå opp. Klart du kommer til å møte utfordringer og mange nye fremmede situasjoner, men du kommer til å mestre dette.

 

Lykke til videre og god tur til legen! Fortell oss andre her inne hvordan legebesøket og samtalen med barnefaren gikk da !

 

Klem

[Anonym bruker]

Da er hemmligheten ute! Og han ble mildt sagt satt ut! Han er usikker på om han har omgangsyke eller om det er hele situasjonen.Han ville gjerne være med meg til legen imorgen.Så glad jeg sa det.Han kom innom igjen og klarte ikke holde meg

Tusen takk for all info og tips og støtte herfra!

[Anonym bruker]

Sitter å små ler her når jeg leser innlegget ditt, ikke at jeg finner det noe moro at du sitter i denne "situasjonen", MEN, fordi det er som å lese min egen historie!

Møtte en super fyr, etter 4 år "i tørka", hadde en herlig samtale til langt på natt, var på fest hos feles venninne. Tok samme taxi hjem, da vi bodde noenlunde samme sted (ble en liten omvei for han), men innen vi kom frem til min dør, var det nok så avgjort at han ble med meg hjem. Slik gikk det jo, og dagen etter spiste vi frokost sammen før han måtte dra. Hørte ikke stort mer fra han, men tok meg selv i å tenke en del på han.

Så kom det for en dag, jeg hadde vært uvell noen dager, og når jeg sjekket kalenderen fik jeg panikk, bar rett til apotek etter tester, og jda, de lyste gravid. Jeg tok meg to uker hvor jeg tengte over hvor vidt barn passet inn i livet mitt, og om det var noe jeg var klar for. Så kom det å kunne oppsøke han, da vi ikke utvekslet nummer, og ikke haddej eg noe etternavn, men venninna mi førte oss nok så fort sammen, da jeg bare sa jeg trengte å møte han igjen.

Tok tid før jeg klarte å prate med han om graviditeten, de første 2 ukene gikk i å bli kjent i edru tilstand, jeg var redd og feig, hvordan skulle jeg klare å fortelle om graviditeten?!

Men, motløs som jeg var, hoppet jeg ut i det. Forklarte at jeg var gravid, og grunnune til at det ikke var nevnt før, var at jeg var redd for reaksjonen hans, at han skulle tro jeg hadde lurt han eller noe.

Han brukte en uke på å tenke på alt sammen, men når han hadde bestemt seg, så satt vi igjen som to kommende foreldre, og vi tok oss masse tid til beekjentskap, og han var med på alt av kontroller, og på ordinær ul gråt han en skvett over at vi ventet en gutt.

Nå er det kun 49 dager til termin, og ved siden av meg sitter min helt nye samboer, han flyttet inn til mg i går Den kvelden vi møttes, hadde jeg aldri i tankene at vi skulle bli sammen, eller få barn av den grunn! Men, vi vet nå at det var skjebnen som ligger bak graviditeten, for vi har aldri møtt noen vi hører så godt sammen med!