Hvorfor blir man så svak for sine egne barn?

[Twintipp og himmelblå]

Jeg trodde aldri jeg skulle falle så, elske noen så ubetinget, tenke, bekymre og glede meg over noen så veldig!!

Har vel egentlig vært en person som har vært litt hard tidligere i livet.. Men, det finnes ihvertfall en som gjør den siden til slett spill hos meg.

 

Føler jeg klarer å være streng mot mitt barn, rettferdig og grensesettende. Men, innimellom gjør det meg nesten fysisk vondt å irettesette ham. Prøver å veilede og være i forkant av situasjoner så han lærer seg å mestre enkelte ting på en god måte.

Men, innimellom må jeg jo være litt streng og irettesettende mot ham.

Han er ikke vant til at vi hever stemmen mot ham, så han blir da veldig lei seg... Og det river meg i mammahjertet!

 

Skjønner ikke hva det lille mennesket har gjort med imaget mitt altså;-)

[Musemor med tre søte små]

Åååå, som jeg kjenner meg igjen.

 

For å ikke snakke om:

Gå inn på rommet hans for å gi ham et kyss på kinnet får du går å legger deg selv, men kommer først ned 1 time senere fordi du bare ble sittende å se lykkelig på ham etter at han visket i søvne "mamma, jeg er veldig glad i deg", og du klarte ikke å rive deg vekk.