Hvordan klarer dere å drite i hva andre synes om dere?

[Anonym bruker]

Jeg er så drit lei av at jeg henger meg opp i hva andre synes om meg, men jeg klarer ikke å la være!

 

For eksempel opplevde jeg i dag at noen prøvde å snike seg inn foran meg i kassakøa på butikken. Jeg hater snikere. Jeg blei irritert og sneik meg tilbake på MIN plass i køa. Da blei tydeligvis de som hadde prøvd å snike irritert på at jeg kom foran de likevel. Først ble jeg sint og irritert (inni meg.. sa som vanlig ingenting til de som prøvde å snike), men da jeg var ute av butikken tenkte jeg bare på at de kanskje ikke merka at de sneik, og trodde at JEG sneik, og hvor dårlig inntrykk de da må ha fått av meg!

 

Håpløst. Jeg vet at jeg etter å ha postet dette innlegget kommer til å tenke på alle dere som synes dette var et teit og barnslig innlegg, og si meg helt enig med dere, og sitte her og tenke at jeg er håpløs. Men nå må jeg bare få ut litt frustrasjon og på ett eller annet vis slutte å bry meg om hva alle andre tenker om meg!

 

Hjelp!

[Anonym bruker]

He, he. Jeg synes historien din var morsom og søt jeg.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Med mindre noen er psykotisk eller sterkt avhengig av diverse rusmidler osv, så troe jeg under 1% av de som sier at de ikke bryr seg om hva andre mener om dem enten lyver eller er veldig ureflekterte. Kort oppsummert. Hvor mye man bryr seg om hva andre tenker er noe annet, men "alle" bryr seg til en viss grad. De dusjer, bruker deo, klipper seg gjerne osv. De bryr seg om å ha et vist innpass i samfunnet, de bryr seg om å ha venner osv. Noe annet er unormalt som menneske. Vi er flokkdyr, vi er designet for å bry oss om hva andre mener om oss fordi det ligger i vår natur og ville være en del av flokken.

 

Du bryr deg kanskje litt mye, men gjør det så mye da? Sånn egentlig? :-)

[Anonym bruker]

Helt ærlig så klarer jeg ikke drite i hva andre synes om meg. Uansett om det gjelder en god venninne eller postbudet. Jeg vet jeg burde, men jeg lar dessverre ting gå inn på meg.....

[Gjest Balle Klorin]

Dersom episoden du beskriver hadde skjedd meg meg hadde jeg sagt "unnskyld, men jeg er nok før deg i køen". Det gir jo et bedre inntrykk tenker jeg, enn å "snike" tilbake:)

 

Jeg har aldri brydd meg om hva andre tenker om meg, men vet ikke om jeg har noen oppskrift på hvordan du skal slutte å bry deg. Tror et handler mye om selvtillit. Jeg ser på meg selv som et høyst oppegående menneske, og antar derfor at andre vurderer meg på samme måte. Og skulle de ikke gjøre det er det sannsynligvis dem det er noe i veien med;) (tenker jeg iallefall).

[Anonym bruker]

Jeg har problemer med å skjønne at noen orker å bry seg om hva andre tenker om dem, jeg. Det påvirker deg jo ikke i det hele tatt. I den situasjonen du beskriver ville jeg ha sagt høyt og tydelig at det er helt uaktuelt å slippe folk foran meg i køen. De skjønte nok at de snek, men folk som er underdanige av natur har en tendens til å utstråle det slik at de er lette å piske rundt. De utnytter deg. Bli sint. Ta igjen. Du er ikke håpløs, men du trenger å styrke ryggraden din litt!

[Anonym bruker]

Takk for kloke ord alle sammen. Jeg trenger å få litt sterkere ryggrad ja, men kommer vel aldri til å klare å slutte å bry meg helt..

 

Godt sagt, Balle Klorin!

 

Og Alva, kanskje du har rett. Kanskje det ikke er så farlig å bry seg litt - egentlig. Men jeg tror det er viktig å bli ferdig med ting med en gang og ikke gå og irritere seg over dumme episoder i all evighet. Så det får bli nyttårsforsettet mitt - å slutte å dvele ved hva andre synes om meg. Tenke fort igjennom det og så bli ferdig med det, he he. Så er vi nok mange som er for dårlige til å si fra om urettferdighet. Det går jo ofte an å si fra på en "høflig" måte, og heller overse det om man får frekke svar tilbake. Eller?

 

Godt nytt år alle sammen