Anonym bruker Skrevet 30. desember 2010 #1 Skrevet 30. desember 2010 Dette trodde jeg aldri at skulle skje.....at jeg ikke skulle klare å slå meg til ro med en mann pga de sterke følelsene jeg har for barnet mitt. Har truffet en flott mann som jeg virkelig liker godt, og jeg har gode følelser for ham......nåe jeg treffer ham uten datteren min. Men når vi tre er sammen klarer jeg ikke å slappe av med ham og følelsene blir svakere. Det er som om jeg føler meg illojal ovenfor min datter. Høres kanskje helt teit ut, men har aldri vært i denne situasjonen før. Har noen andre problemer med å dele hjertet sitt på to personer som dette?
Gjest marie-s Skrevet 30. desember 2010 #2 Skrevet 30. desember 2010 Det som slår meg er at du kanskje ikke er nok intressert i han, at det nærmest er sånn: ok, greit nok. Jeg synes å minnes at jeg også har følt det slik en gang i tiden, men fant ut i etterkant at det nok rett og slett var at jeg ikke likte han godt nok. Nyt heller tiden en stund med din datter og vent heller til du treffer en det virkelig sier pang med.
Anonym bruker Skrevet 2. januar 2011 #3 Skrevet 2. januar 2011 Jeg har/hadde det slik... og for meg føles det som at jeg enda ikke er klar for å gå inn i noe nytt. Derfor er mannfolksøkinga lagt død. Må finne "mæ sjæl" først
annelen83 Skrevet 4. januar 2011 #4 Skrevet 4. januar 2011 hmm..vanskelig å si. men hvis det er "riktig",trur du ikke du hadde blitt mer forelsket i han når du ser han sammen med datteren din?følg magefølelsen;)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå