Hvor lenge sover babyen på samme rom som dere??

[Anonym bruker]

Og når den har fått eget rom, ser dere til den på natten om den begynner å gråte?

 

Hatt en diskusjon m samboer hvor han mener 2 uker på samme rom er nok, og at det ikke er nødvendig å se til babyen hver gang den gråter på natten.

Er helt uenig i dette da det kan være ulike årsaker til at et lite barn gråter...

 

Hva mener dere som har erfaring med dette?

[Anonym bruker]

Flrstemann sov på vårt rom i 12 dager, da klarte jeg ikke mer (fikk ikke sove). La ham på eget rom, og SELVFØJGELIG sjekket jeg ham hver gang han gråt! Tenk hvis ungen har kastet opp eller er syk på annen måte? Dessuten kan man spare seg for mange timers skriking dersom du sjekker med en gang du hører gråten setter i gang, som regel er det jo bare smokken som skal inn igjen.

 

Andremann havnet på eget rom fra dag 1, og sjekker selvsagt ham også hver gang han gråter.

[Anonym bruker]

Min sov på samme rom til i september fakitisk og da var hun 20 md.

Hun våknet mye på natta frem til da, og jeg er også kronisk på å sjekke henne mens hun sover, selv nå når hun nesten er to.

[Tante Blås Squaw]

Han mener det ja! *ler*

 

Bella er 5 mnd og sover fortsatt på vårt rom, og vi sjekker hver gang hun gråter.

[Anonym bruker]

Vell, han har beklaget seg (tror han så reaksjonen min), vi har nok litt forskjellig forestilling om hvordan vi skal gjøre det her:-)

Jeg tenker at det kommer ann på hvordan baby vi får..

 

Han kan bare være så vanvittig bastant noen ganger. Får litt bakoversveis!

 

Takk for svar, godt å se at det er forskjeller ute og går:))

[Anonym bruker]

Første barnet deres?

 

Hehe Dette er ikke noe en kan diskutere på forhånd. Noen sover ekstra godt med barnet på samme rom og har gjerne barnet der til det er året.

 

Andre klarer ikke sove med barnet på samme rom og flytter det på eget etter kort tid. Og 2 uker er kort tid.

 

Selvfølgelig skal en sjekke barnet hver gang det gråter. Etterhvert hører du forskjell på gråten og tar avgjørelser utifra det. Mannen din kommer mest sannsynlig til å sove gjennom det meste av gråt uansett. Vi kvinner hører gråten til ungen mye lettere og en mann kan lett sove gjennom de verste nettene.

 

Vi hadde barnet på rommet vårt til det var 2 mnd, da klarte jeg ikke å ha han der mer og han fikk eget rom. Jeg fikk min første 4 timers sammenhengende søvn siden fødselen.

 

Husk at du må ta avgjørelser som føles riktig for deg. Ikke la mannen din bestemme! Ikke la andre bestemme heller. Som regel har moren rett.

[Anonym bruker]

Babyen var litt over tre uker da hun begynte å sove på eget rom, vegg i vegg med vårt soverom, og det fortsatte hun med.

(Hun har aldri til dags dato (9 år nå) kommet tuslende i løpet av natta for å ligge i vår seng. Hender jeg har invitert henne til å ligge i "storsenga" hvis pappaen er borte eller hun er syk, men hun har aldri spurt selv.)

 

Jeg var oppe flere ganger i løpet av natta da hun var bittelita bare for å sjekke at hun pustet, og sto på føttene nesten før jeg hadde fått opp øynene ved den minste lyd fra rommet hennes! Så selv om babyen har eget rom skal man jo være nær nok til å høre gråt og andre lyder.

[Anonym bruker]

Det er vår første ja:) Hehe, skinner godt gjennom det:p

Rommet han kommer til å få er ikke i underetasjen hvor vi har soverom, synes det er litt langt unna, og føler meg ikke helt tilpass med bare babycall.

Kjenner jeg skyter ut piggene når han kommer med det han gjorde i går, så er kanskje ikke så mottagelig for han synspunkter...føler meg overbeskyttende allerede..hormoner??

 

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Man skal ALLTID se til en baby og et barn som gråter mer enn noen sekunder (opp til et lite minutt) om natten synes jeg. Vi ser til de store barna våres på 8 år og 6 år også om de av en eller annen grunn våkner om natten og gråter (da oftest pga mareritt). En 2 uker gammel baby skal alltid få respons ved gråt, og så mye kroppskontakt som han/hun bare vil ha. Jo flinkere dere er til å respondere på gråten og gi kroppskontakt, jo tryggere barn får dere :-)

 

Du kan forklare samboeren din at babyen deres bør ligge på deres soverom til hun/han er minst 6 måneder gammel for å forebygge krybbedød (så har du en god forklaring). Grunnen til at det er forebyggende, er at babyen da hører deres lyder om natten og ikke faller i (for) dyp søvn.

 

Vi la våres eldste på egne rom når de var 6-7 mnd gamle, mens vesla på 16 mnd fortsatt ligger på vårt rom. Rett og slett fordi hun sover så urolig at det er lettest slik. Det er mer slitsomt å stå opp av sengen om natten, enn å bare sette seg halvveis opp i sengen for å gi litt trøst.

[moota m storebror&lillebror]

Mine har sovet i en stor vugge på vårt rom så lenge jeg har ammet.

Så har jeg flyttet dem inn i sprinkelsenga etterpå. Storesøster sov hos oss i 7 1/2 mnd og lillebror i 9 mnd.

 

Jeg har gått inn til dem om nettene om de har grått.

 

[Anonym bruker]

Signerer Alva.

 

Min er 14 mnd og fortsatt på vårt rom.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er ren galskap å legge de på eget rom så små. Jeg vil ha babyen rett på siden av meg, så jeg kan våkne av lydene hennes. Hvis hun setter gulp i halsen hører man ikke det inn på naborommet. Er jo ikke altid de gråter selv om de trenger oss. Jeg vil ha mine barn på rommet til de er ett år, hvis de sover godt om natten og ikke våkner for mye.

 

Mange sier at babyene sover mye bedre på eget rom, jeg vil tro de mener det forde de ikke selv hører barnet på natten. Vil bare føye til at det er jo anbefalt å ha de på rommet for å forebygge krybbedød, egoistisk å legge barnet på eget rom for å få sove bedre selv.

 

[Anonym bruker]

Snuppen låg på rommet vårt til han var ca eit år. Syntes det var mykje greiare enn å måtte tasse ut for å sjå til han. Synes igrunn det er unaturleg at ein liten baby skal ligge timesvis åleine for seg sjølv, og det er heller ikkje anbefalt ift krybbedød.

Me går framleis alltid inn til han når han gret om natta, men kan la det gå eit par minutt for å sjå om han roar seg av seg sjølv no når han er 1,5 år.

Gråt er den einaste måten ein baby kan kommunisere behova sine med. Mi oppleving er at ein liten baby alltid har eit behov når den skrik. Om det ikkje er mat eller ny bleie, så er det behov for nærleik og tryggleik. Eit barn som ikkje får respons på gråten sin vil bli eit utryggt barn.

Eg ville vore skeptisk til å legge ein liten baby på rom for seg sjølv i ein annan etasje og berre stole på babycall.

[Anonym bruker]

Førstemann sov inne hos oss til hun var 10 måneder. Andremann er nå 4 måneder, og sover fortsatt inne hos oss. Tipper det blir like lenge som sist. Det føles tryggere å ha barna inne hos oss om natta når de er så små.

 

Ja, vi responderer alltid på gråt, også om natta. For meg er det en selvfølge. Gråt er jo babyens språk.

[Anonym bruker]

Min sover på samme rom ennå og han er 4 år.

[LillaGorilla♥♥]

Snupp vår sov inne hos oss (i egen seng, men dog) helt til hun var 15 mnd. Kjempekoselig, mer praktisk ift mating (slipper å stå opp, kle på seg og gå ut) og også forebyggende mtp krybbedød osv.

 

Og SELVSAGT sjekker man ungen når den gråter- er samboeren din helt gal? Det gjør nå vi enda, selv om ungen nærmer seg 2 år. Det å overse en liten baby som gråter av utrygghet og bare vil ha nærhet og kos fra foreldrene (eller mat, bleieskift etc, som små babyer også gråter for), kan gi alvorlige emosjonelle konsekvenser.

For ikke å snakke om at det er omsorgssvikt å ikke dekke babyers primære behov.

En annen ting er at de også kan gråte fordi de har surra seg inn i tepper, har spydd, ikke får puste skikkelig, har fått plutselig feber eller andre alvorlige ting. Dette vet man jo ikke om man ikke sjekker!

 

Forøvrig må jeg si at jeg reagerer litt på at dere skal sove i en annen etasje som ungen? Hva om det brenner? Får jo aldri tak i ungen om det skulle skje noe. Og etter min erfaring er det liten nytte i babycaller hvis batteriet plutselig går om natten osv. Det har skjedd med oss- den slutter å virke uten at vi har fått det med oss. Da er det viktig at vi også kan høre ungen selv om hun ligger på et annet rom.

[Anonym bruker]

Samboeren min er langt fra GAL som du spørr om!! Men han tenkte nok ikke så langt når den uttalelsen kom..

Jeg er klar over momentene som underbygger hvorfor en baby bør ligge i nærheten og sees til. At barnet etterhvert blir liggende i etg over er nok ikke noe en trenger bekymre seg så mye over. Ting kan bestandig gå galt, men tror ikke man kan henge seg opp i den tanken. Vi har desverre ikke 2 soverom på samme flate, så da må det bare bli sånn..

 

Takk for alle svar!

 

HAPPY NEW YEAR!!)

 

[Anonym bruker]

1 uke bare..

[Anonym bruker]

min lille prinsesse sov på vårt rom ( i sin sprinkelseng vedsiden av meg, ikke no gla i samsoving...) til hun var 2 mnd...(det samme gjorde jeg med storesøster da hun var liten... inn på eget rom da hun var ca 2 mnd..)

 

da flyttet hun inn på sitt eget rom... (vegg i vegg med oss..)

det har godt kjempe bra... syns det var like greit å flytte hu inn på eget rom, siden hun sov hele natten... (ammer ikke)

 

har baby call.... men går selvfølgelig inn til henne hvis hun gråter... ikke hver gang.. man må jo se ann gråten litt... man lærer seg jo fort åssen gråt det er...

[Anonym bruker]

Hei. Jenten min har nettopp fått eget rom. Hun er 20 mnd. Vi hadde helst sett at hun fikk eget rom tidligere, men hun sliter med kraftig natthoste og vi har flere ganger måttet riste liv i henne. VELDIG ekkelt. Hun har nå fått medisiner og først nå føler vi at det er trygt..

[Anonym bruker]

Tvillingene sov på samme rom som oss til de var 2 mnd. Da fikk jeg nok, og ville være litt for meg selv igjen. Vi har rom vegg i vegg, og dørene står åpne mellom, så vi hører jo nesten hver minste lyd fortsatt.

 

Og, ja, man står da opp når babyen gråter! Hadde ikke hatt samvittighet til å la være å sjekke.

[Anonym bruker]

Her la vi vesla på eget rom da hun var litt over 7 mnd. Synes det var passelig for oss jeg

[Lille-Pernille]

Gutten min er nettopp fylt 15 mnd og sover fremdeles med oss.

 

Det er jeg som sliter med separasjonsangst... he he he....

[Anonym bruker]

Eldste sov på samme rom som oss til han var 10 mnd, blir jo anbefalt at de sover på samme rom som foreldrene frem til 1 år pga bl a faren for krybbedød. Nå er han 2 år, og vi går fremdeles inn til ham om han gråter på natta. Man lar uansett ikke en baby ligge alene å gråte på natta!!!!

[Anonym bruker]

Vi sover på samme rom enda tvillingene er 15 mnd, største sover i rommet ved siden av.