Når barn nekter å reise tilbake til sitt bosted?

[FarMedDatter]

Hei, jeg har utfordring, min datter, som har siden skilsmissen i 2003, ønsket å bo hos meg, sin far. nekter nå å reise tilbake til sin mor på vestlandet...

 

Jeg finner liten info om hennes rettigheter og hva hun har rett til, eneste jeg finner er at hvis JEG nekter henne å reise, så kan det brukes i mot meg i eventuell Mekling og foran domstolen...

 

Men her er det barnet som nekter å reise, og jeg må nokk innrømme at forlate henne på flyet gråtende enda en gangen er ikke noe jeg har energi eller lyst til.

 

Hun er nå 14 år, har sine beste venniner her i byen hvor jeg bor (hun bodde her før jeg ble skilt med hennes mor) og er så ofte her som moren hennes gir henne tillatelse til.

 

Min utfordring er at jeg klarer ikke å snakke eller mekle med hennes mor, av diverse grunner, så jeg må bruke 3 part til slikt.

 

Så, hvilke rettigheter har barnet i slike saker?

[Anonym bruker]

Etter fylte 12 år skal barnets mening og ønske om fast bosted legges vekt på. Bortsett fra det, så aner jeg ikke. Ville i ditt tilfelle først prøvd mekling med mor og prøvd å få henne til å se barnets side av saken, evt skaffet en advokat. Men først og fremst ville jeg sikret meg 100% at barnet faktisk ønsker å flytte, og forstår hvilke konsekvenser det kan ha for henne i forhold til venner på bosted, skole og samvær med hennes mor.

[Anonym bruker]

Fra hun er 15 år skal hun få bestemme hvilken forelder hun vil bo hos. Mulig hun får gjort det nå allerede.

[Anonym bruker]

Som anonym over sier skal barnets eget ønske vektlegges sterkt når barnet er over 12 år. At barnet selv kan bestemme etter fylte 15 er feil, det kan jo fortsatt være tungtveiende årsaker til at ønsket ikke kan etterkommes.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med familievernkontoret for å få time til mekling. Tror dette i utgangspunktet skal skje der barnet bor om dere ikke dekkes av samme fvk. Vi hadde nesten samme sak da stebarnet mitt var på den alderen, og fikk klar beskjed om at mor ville ha en veldig dårlig sak om hun ikke godtok barnets ønske om å flytte. Hun møtte ikke til mekling, men godtok flytting etter en telefonsamtale med fvk (jeg antar hun fikk samme beskjed som oss, men vet jo ikke).

I situasjonen her og nå, med at jenta ikke vil hjem tror jeg faktisk ikke du har så mye annet valg enn å si til henne at det må hun, men kanskje kan det hjelpe litt om du lover at du skal diskutere det med mora. Hvis jenta utsettes for omsorgssvikt eller mishandling hos mor blir det selvsagt annerledes, da anbefaler jeg å kontakte barnevernet snarest.

[FarMedDatter]

Jeg fikk tid for Mekling 4 jan, og fikk tak i en advokat, skal diskutere saken med han etter den første meklingen, begge anbefalte meg å sende henne hjem til Mor, da de mente at det kan brukes i mot meg...

 

at det ikke spillte noen rolle om det var barnet som nekter å reise, da det ville uansett kunne brukes i mot meg, at jeg ville stå sterkere i min sak hvis hun reiser hjem nå, så er det bare å håpe for banrets skyld at dette blir ikke langvarig prosess....

[Anonym bruker]

Så trist for dere alle sammen og mest for jenta. Kan ikke være lett for en tenåring å måtte flytte fra venner, skolen, hobbyer osv. Og jeg synes det er litt merkelig når hun er så stor at mor ikke hører mer på hva jenta selv vil.

 

Ønsker dere masse lykke til, godt nyttår og håper det løser seg for dere alle.

 

 

[Anonym bruker]

Hei,

 

de som har svart over har gitt deg noen støttede innspill, og jeg har noen tanker om andre ting enn de du nevner som kan ha betydning for hvor datteren deres bør bo. Du skriver ganske kort og det kan hende du har tenkt igjennom flere ting. Innspillene mine er ikke bare støttende, jeg vil gi deg noen innspill som jeg mener vil komme frem uansett hvis du vil endre på samværs- og omsorgssituasjonen.

 

At et barn ikke vil reise fra den ene forelderen til den andre, evt gråter i overgangssituasjonen, er vanlig, og betyr vanligvis ikke at barnet har det best hos den som det drar fra, eller at det ikke har det bra hos den det skal til. Barnet kan gråte også når det forlater den andre forelderen, eller føle det ok. Hvis barnet er bekymret for om den forelderen det forlater, ikke har det bra uten barnet, så kan barnet klynge seg til forelderen for å trøste forelderen. Gråt og vansker i avskjeden er ikke nødvendigvis et uttrykk for at den ene eller andre forelderen er bedre omsorgsperson.

 

Samværsforelder overtar selvfølgelig ikke hovedomsorgen ved å holde barnet tilbake, men ved de stegene du har tatt, og da først ved å gjennomføre mekling på familievernkontoret. Familievernkontoret bestemmer ikke hvem barnet skal bo hos, men bare hjelpe begge foreldrene med å få frem synspunktene for den andre forelderen, og aller viktigst å lytte til den andre forelderens synspunkter. Siden du ikke vil snakke med mor direkte, så aner jeg at dere kanskje ikke har greie på hva hverandre mener. Det kan hende mor feks ser at dattera deres er lei seg og urolig etter samvær, og det kan teller i din favør, men også i din disfavør.

 

Når dattera deres har bodd på vestlandet i 7 år, så er hun helt sikkert knyttet til nærmiljø og venner der også, sannsynligvis mer enn hos deg, siden hun har bodd på vestlandet lenge, hun har hatt hele skolegangen sin der, og det er der hun oppholder seg mest. I tillegg så har hun bodd mest hos mor. Hvis du går til sak om omsorgen, så vil disse tingene veie tungt. For barn over 12 og så skal deres mening om omsorg har betydning også, gradvis økende med alder. Barnets mening er ikke det som bestemmer utfallet alene.