Klarer ikke svigermor

[*lykkelig84*]

Jeg KLARER ikke på svigermor!

 

Våre svigerforeldre bor 30min unna oss. Svigerfar er verdens beste! Svigermor derimot, har jeg aldri likt. Hun er ekstremt selvopptatt, det går knapt an å føre en samtale med henne fordi hun hele tiden penser innpå seg og sitt. Videre prater hun ekstremt høyt og i munnen på andre hele tiden, hun nærmes roper! Jeg blir sliten og får helt vondt i ørene av å være i samme rom som henne. For meg framstår hun som lite intelligent og ekstremt egosentrisk.

 

Greit nok dette. Men da vi skulle gifte oss sist sommer, lagde hun et voldsomt rabalder. Vi hadde bestemt oss for et lite bryllup med humanetisk vielse og 5-rettersmiddag kun for de aller nærmeste – uten barn, dvs uten mine søskenbarn og uten min manns onkelbarn. Dette klikka hun fullstendig på. Hun truet med å ta med seg sine tre barnebarn (min manns onkelbarn) på tur i stedet for å komme i bryllupet vårt. Tilslutt var jeg så dum at jeg ringte til henne noen uker før bryllupet, for å gi henne en sjanse til å rydde opp, i stedet endte samtalen med en 30 minutters kjefteskur på meg for alt og ingenting. Hun beskyldte meg for å manipulere min mann, at jeg ikke kjente ham så godt som henne, at vi tilbringte for mye tid med min familie, at jeg var fin på det osv osv. Jeg klarte å forholde meg rolig under hele samtalen og lot henne blåse ut. Men jeg advarte henne med at hun burde spare seg i tilfelle vi skulle få barn og at det dermed ville være lurt å være på talefot, men det ignorerte hun. Det endte med at vi fikk hele bryllupet vårt langt opp i halsen, og endret hele opplegget til bryllup med barn tilstede, på en annen lokalisasjon, annen mat osv. Min samboer unnskylder henne med at hun alltid har hatt problemer med ”nervene”, men dette godtar jeg ikke som noen unnskyldning for slik oppførsel. Rett etter bryllupet ble jeg gravid, og vi venter en gutt om 3 måneder.

 

Nå gruer jeg meg med tanke på hvordan det skal bli med henne og nytt barnebarn. Etter sist sommer, har vi truffet svigers jevnlig som før, men jeg overser og ignorer svigermor mest mulig. Hun på sin side har bedt om unnskyldning indirekte til min mann, men ikke til meg, og hun oppfører seg nå om om ingenting har hendt. Jeg derimot klarer ikke å tilgi henne for oppførselen hennes, og mener at alt det stygge hun sa til meg er sagt, og ikke kan bortforklares med ”dårlig nerver”. Innimellom blir jeg så sint på henne, fordi hun nesten klarte å ødelegge forholdet mellom min mann og meg rett før bryllupet, at jeg av og til får lyst til å nekte å treffe henne. Jeg synes hun er et ekstremt dårlig forbilde for mitt kommende barn, og kommer til å kvie meg ordentlig for å la svigers være barnepassere. Min egen mor deler for øvrig mitt syn på svigermor, så jeg går ut i fra at min oppfatning av henne er sånn noenlunde objektiv.

 

Hva synes dere jeg skal gjøre???

 

 

[♀ RosaPåVei ♀]

Stå på ditt!!

Og få mannen din til å støtte deg,for sånn oppførsel er ikke holdbart!!

Min mor holdt på på en lignende måte,jeg kuttet henne ut,orket ikke mer.

 

 

 

[Sussa jan 2016<3]

Visst ho fortsette med sin oppførsel når babyen kommer, så hadde eg kutta ho ut, til ho hadde bedt om ei ordentlig unnskyldning, og en lovnad om at hu skal/må sjerpe seg!!!!

Eg hadde ikkje latt hu passe barnebarna noe særlig heller, Sjøl har eg ei svigermor som e en smule vanskelig, Det eneste vi følte ble vår utgang va å flytte!!! så no bor vi i nordfjord i sogn og fjorane.... Før bodde vi tromsø!!He he he , men no e ho heller på lange besøk turer, og vi krysse bare fingrene på at ho ikkje kommer flyttende etter...:S

(ho e singel)

Vår eldste på 5 begynte å få FarmorNykker og hennes angst smittet over på jenta vår.....Det va e god grunn til å ikkje la ho passe noe særlig....