Jeg KLARER ikke på svigermor

[Anonym bruker]

Jeg KLARER ikke på svigermor!

 

Våre svigerforeldre bor 30min unna oss. Svigerfar er verdens beste! Svigermor derimot, har jeg aldri likt. Hun er ekstremt selvopptatt, det går knapt an å føre en samtale med henne fordi hun hele tiden penser innpå seg og sitt. Videre prater hun ekstremt høyt og i munnen på andre hele tiden, hun nærmes roper! Jeg blir sliten og får helt vondt i ørene av å være i samme rom som henne. For meg framstår hun som lite intelligent og ekstremt egosentrisk.

 

Greit nok dette. Men da vi skulle gifte oss sist sommer, lagde hun et voldsomt rabalder. Vi hadde bestemt oss for et lite bryllup med humanetisk vielse og 5-rettersmiddag kun for de aller nærmeste – uten barn, dvs uten mine søskenbarn og uten min manns onkelbarn. Dette klikka hun fullstendig på. Hun truet med å ta med seg sine tre barnebarn (min manns onkelbarn) på tur i stedet for å komme i bryllupet vårt. Tilslutt var jeg så dum at jeg ringte til henne noen uker før bryllupet, for å gi henne en sjanse til å rydde opp, i stedet endte samtalen med en 30 minutters kjefteskur på meg for alt og ingenting. Hun beskyldte meg for å manipulere min mann, at jeg ikke kjente ham så godt som henne, at vi tilbringte for mye tid med min familie, at jeg var fin på det osv osv. Jeg klarte å forholde meg rolig under hele samtalen og lot henne blåse ut. Men jeg advarte henne med at hun burde spare seg i tilfelle vi skulle få barn og at det dermed ville være lurt å være på talefot, men det ignorerte hun. Det endte med at vi fikk hele bryllupet vårt langt opp i halsen, og endret hele opplegget til bryllup med barn tilstede, på en annen lokalisasjon, annen mat osv. Min samboer unnskylder henne med at hun alltid har hatt problemer med ”nervene”, men dette godtar jeg ikke som noen unnskyldning for slik oppførsel. Rett etter bryllupet ble jeg gravid, og vi venter en gutt om 3 måneder.

 

Nå gruer jeg meg med tanke på hvordan det skal bli med henne og nytt barnebarn. Etter sist sommer, har vi truffet svigers jevnlig som før, men jeg overser og ignorer svigermor mest mulig. Hun på sin side har bedt om unnskyldning indirekte til min mann, men ikke til meg, og hun oppfører seg nå om om ingenting har hendt. Jeg derimot klarer ikke å tilgi henne for oppførselen hennes, og mener at alt det stygge hun sa til meg er sagt, og ikke kan bortforklares med ”dårlig nerver”. Innimellom blir jeg så sint på henne, fordi hun nesten klarte å ødelegge forholdet mellom min mann og meg rett før bryllupet, at jeg av og til får lyst til å nekte å treffe henne. Jeg synes hun er et ekstremt dårlig forbilde for mitt kommende barn, og kommer til å kvie meg ordentlig for å la svigers være barnepassere. Min egen mor deler for øvrig mitt syn på svigermor, så jeg går ut i fra at min oppfatning av henne er sånn noenlunde objektiv.

 

Hva synes dere jeg skal gjøre???

 

 

[Anonym bruker]

Du setter klare grenser samt er romslig. Vanskelig,men det må du klare, ta det som en utfordring for deg selv, du vil vokse på det. Du har rett, det går ikke å skylde på dårlige nerver, derfor skal hun få det som hun vil? Bare tanken vil gjøre det illsint ikke sant?

Når det kommer til barnet er det vanskelig å la noen passe det, noen man ikke liker selv, den forstår jeg. Ikke la det være noen som helst tvil om at dette er noe du bestemmer. Ikke jenk deg så du blir en drage etterpå.

Du har dessverre møtt typen det finnes mange av, jeg er lei meg for din del, men du klarer dette. Barnet ditt og foreldrene hans kan får et godt forhold, selv om du ikke liker de, gi rom for det, men du bestemmer selv når du er klar for det. Du vil få morsinstinkter fra dyreriket når barnet kommer og sinne mot svigermor kan komme voldsomt, så bestem deg og gi uttrykk om det er mulig for at barnepass, det blir en god stund til.

Lykke til fra en medsøster

M

[Anonym bruker]

Unnskylder selvfølgelig ikke ordvalg og innhold i det hun sier, men lurer på en ting. Hører din svigermor dårlig. Høylytt snakking, roping og å kjøre enveissamtaler er typiske strategier for mennesker som forsøker å kamuflere at de har svekket hørsel. Og det får dem til å virke både dumme og selvsentrerte.

Men det unnskylder selvfølgelig ikke at hun har kalt deg stygge ting.