Slites mellom dårlig samvittighet og irritasjon...svigers.

[mammaløve]

Jeg føler meg så inderlig råtten som skriver dette, men jeg tror ikke jeg kommer til å si det til noen andre i hele verden, og skulle hatt en skjennepreken for mine kjipe, fæle tanker! Kan noen gi meg det?

 

Jeg har virkelig verdens nydeligste svigerforeldre. Helt fantastiske som stiller opp herfra til månen. Men svigermor er veldig stresset. Hun stresser rundt for å gjøre alt mulig, og forsyner oss med heidundrende mengder med klær, leker og utstyr (herre min hatt for et luksusproblem... og har sjelden tid til å sitte i mer enn ett minutt av gangen. Hun har ett barnebarn fra før (min manns barn fra før) som hun har skjemt så til de grader bort (besteforeldres oppgave kanskje?) både i forhold til å våke lenge, mat, ting og så videre. Foreldrenes grenser og regler går ofte rett vest for at barnet skal få det som det vil.

 

Nå har det altså kommet et til barnebarn til, som er vår baby på 5 måneder. Svigermor har mast veldig mye om å få være barnevakt, helt fra småen var veldig liten. Noe jeg forøvrig ikke har vært helt klar for (egentlig ikke helt enda kjenner jeg...) Men nå tenkte jeg at jeg fikk prøve å lette på kontrollbehovet og la henne få prøve. Jeg tenkte å gå på besøk, og være hjemme med siste buss. Nå skal det sies at jeg var litt forutinntatt og hadde mine tanker om hvordan dette skulle gå, og om hun kom til å holde roen dersom småen våknet for eksempel. Jeg prøvde likevel å ikke liste side opp og ned om rutinene våre siden småen allerede var i seng da jeg skulle dra, og det bare ville være å gi han smokken igjen dersom han skulle våkne. Det sto også en flaske klar med MM i kjøleskapet i tilfelle. 8-åringen var også i seng, og det så ut til at det skulle bli en rolig kveld. Men da jeg kom hjem klokken 00.30 var begge barna våkne og ute av sengene sine og i full aktivitet i stua. 8-åringen hadde ikke sovet, og småen hadde våknet klokken 23 og blitt tatt opp(?!).

 

Jeg takket så mye for passen, og sa god natt, og begge barna sovnet ikke lenge etter at hun hadde dratt. Ingen skade skjedd. Men det jeg tenker nå er jo om jeg har så lyst til å la henne være barnevakt i framtiden? Jeg føler meg så slem som tenker det, for hun er så god som dagen er lang. Men hva om man skulle vært borte hele natten? Er det slik det er når 8-åringen sover over hos besteforeldrene? Hvorfor kan hun ikke bare holde barna inne på soverommene sine når det er natt? Jeg skjønner egentlig fint lite. Er det bare slik det er med besteforeldre kanskje? Skulle ønske jeg bare kunne være takknemmelig og være ferdig med det, men jeg irriterer meg grenseløst i stedenfor. Det virker som om hun tror at en 5-måneders baby helst vil være våken midt på natten...og at dette bare er begynnelsen på en ny historie med bortskjemming...jeg vil ikke ha det sånn!

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Jeg tenker at hvis du ikke vil ha det sånn, så er det absolutt din rett å si i fra.. Eller kanskje be mannen (som er hennes sønn) si i fra hvordan der ønsker å ha det. Dere er barnas foreldre, og det er derfor naturlig (syns jeg) at dere lager reglene, og besteforeldre må forholde seg til disse. Det er jo en stor oppgave å oppdra barn. Min mening er at dersom besteforeldre ønsker å ta en stor del i barnas hverdagslige liv, og ønsker å passe barna. Ja da må de også ta en alvorlig del av oppdragelsen. De kan ikke bare være besteforeldre som skal skjemme bort ungene, når de samtidig skal passe barna, og være så mye sammen med de. De må også takle det og sette grenser, og være tydelige, trygge voksne:)

 

 

[lille sprelle]

Mine foreldre tøyer grensen for legging, men tar "oppvasken" etter det etterpå, så da er det greit. Skal vi overta om kvelden, passer de leggetiden hennes.

 

Jeg er enig med deg i at små barn ikke har noe oppe å gjøre midt på natten og jeg tror at din mann - og ikke du skal ta den praten med moren sin.

 

 

[Huldretussa ' en av hver sort']

Har et lignende problem med min svigermor. Hun synes det er fantastisk hyggelig å sitte oppe halve natta med barnebarna og se på TV. Hun gidder ikke leke med dem eller aktivisere dem på andre måter. Men ser meget gjerne på film med dem. Vet også at hun lar dem være oppe så lenge de vil (og skryter gjerne av det etterpå også). Så her i huset får hun ikke passe dem før etter leggetid, og de får ikke overnatte borte før de er såpass store at jeg synes det er greit at de rangler. Synes iallefall IKKE det er greit at barn på knsppe 3år er oppe til både 23 og 24 på natta! Nytter ikke å si noe. For jeg er jo bare streng. Den har jeg fått lengt etter meg ved flere anledninger, feks når jeg setter en stopper etter is nr3 og når jeg bryter opp fra familieselskap for å få ungene i seng innenfor rimelig tid.

Er enig i hun ovenfor her som sier at besteforeldre skal hjelpe til med oppdragelsen om de omgås mye med marnebarna. Greit at de får lov til litt ekstra hos besteforeldrene, men innenfor visse grenser. Blir annerledes om de ser dem sjelden, da tøyes ikke foreldrenes grenser til stadighet

[abella]

Hva slags type er din svigermor da? Går det an å gi henne beskjed om hvordan ting skal være og å følger hun dem? Eller gjør hun som hun vil uansett? Jeg ville absolutt sagt ifra. Det hjelper ikke at det er aldri så velmenende når hun egentlig gjør hele familien en bjørnetjeneste.

 

Hun kan vel kose seg med barnebarna og 'skjemme' de bort innenfor et par-tre enkle grenser? Jeg trodde det å skjemme bort barnebarna skulle innebære oppmersomhet, lek osv. Kan ikke se at de blir skjemt bort i positiv betydning hvis de får døgnet snudd på hodet.