Noen som har lest "Historien om Edgard Satelle"?

[Anonym bruker]

Jeg er ca halvveis i den nå og liker egentlig ikke denne type bøker så godt. Grunnen er at man ikke aner hva som vil skje videre. Jeg leser aller mest krim, for da vet en liksom hendelsesforløpet. Altså det skjer en forbrytelse, den blir antagelig oppklart. Og så kommer det noen overraskelsesmomenter underveis. Denne boken føles foreløpig litt uten mål og mening utover at det er en vakkert fortalt historie om en gutt og livet hans. Jeg lurer på om det kommer et skikkelig plott i den etterhvert? Trenger jo ikke røpe alt, men blir det en større mening i historien etterhvert? Noe som driver den litt mer fremover? Kjenner jeg begynner å miste motivasjonen for å lese videre her.

[Anonym bruker]

Sawtelle skulle det stå, ikke Satelle

[Anonym bruker]

Har ikke lest den, men er den gørr, så er den gørr.

Jeg har hatt 50 sider igjen å lese 2(!!) ganger av "sofies verden". Den VILLE jeg lese fordi den har så bra kritikker.., men fyfaen så kjedelig den var.. Ikke min type bok i det hele tatt.

 

Jeg leser bøker for underholdningen sin del. Er den langtekkelig og kjedelig, så går det an å legge den bort og aldri lese den igjen, uten at du dør av den grunn;)

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet det, men liker å lese dem ferdig. Er kun to bøker av alle de mange tusen jeg har lest i mitt liv jeg har måtte gi opp. En av dem faktisk en krimbok Klarer stort sett å kjempe meg gjennom alle jeg starter på, men nå går det trått her ja...

[Anonym bruker]

Er kun 3 jeg har gitt opp jeg også.

Sataniske vers, Sofies verden og en drepende kjedelig bok av Wilbur Smith, men skal begynne å gi opp flere;)

Det er egentlig bare snobberi;)

[Anonym bruker]

Poenget med bøker som "Historien om Edgard Satelle" ligger i selve skildringen av et liv, der psykologiske, samfunnsmessige og moralske temaer utforskes. Skjønnlitteratur handler i første omgang om refleksjon, men noen har drivende handlinger i tillegg, uten at det er et must.

Du vil nok ikke finne en klassisk Hollywood-dramaturgi i denne boka, nei.

[Anonym bruker]

Har du lest den?

 

Jeg har lest mange skjønnlitterære bøker, og hatt stor glede av dem også, men akkurat denne synes jeg er litt seig. Jeg er fullt klar over at jeg ikke kan forvente heseblesende spenning når jeg begynner på en slik type bok, men det hadde vært fint med "noe" å henge den på liksom? Nå hopper den slik, flyter frem og tilbake, og hver gang jeg tror jeg har plukket opp essensen, så skifter den fokus og jeg sitter igjen og klør meg litt i hode. Jeg foretrekker krim fordi de er forutsigbare, men det er også mange gode skjønnlitterære bøker. For å nevne noen kjente, så elsket jeg "Senor Peregrino", "Tusen strålende soler"(?), og "Rosens navn" (den siste er vel så vidt borti krim når jeg tenker meg om, men dog).

[Anonym bruker]

Har lest den, og den kan være litt krevende. De andre bøkene du nevner, bortsett fra Rosens navn, går under såkalt underholdningslitteratur, en ikke altfor krevende sjanger, der dramaturgien ofte følger et bestemt mønster. En protagonist, en antagonist, et problem og en løsning / konsekvens.

[Anonym bruker]

PS: Selv om noe regnes som "høylitterært", MÅ det ikke være bra. Jeg ble blant annet utrolig skuffet over Sofies verden. God ide, men veldig dårlig dkrevet, etter min mening. Keiserens nye klær.

 

Hilsen 20.47.

[Anonym bruker]

Da får jeg bare innse at jeg leser for å bli underholdt

[Anonym bruker]

Det er jo en helt fair sak.