Hjelp! Hva skjer med sønnen min? ("selvskading")

[Anonym bruker]

Gutt 21 mnd.Har begynt å få noe slags "raserianfall"? Når disse anfallene oppstår,så blir han så sint/frustrert (?) at han biter seg selv såpass hardt at det blir merker i huden. Han slår seg selv i tillegg. Jeg er superredd for hvordan dette kan utvikle seg. Jeg er også i tvil om hvordan vi skal takle situasjonen. Jeg kan nemlig INGENTING om dette,og jeg finner lite på nett. Hittil har vi forholdt oss rolige og oversett "selvskadingen".

Er det noen der ute som kan berolige meg med at dette er noe som går over?( Og at vi ikke er de eneste...)

[Anonym bruker]

Du tuller? Du kan ikke kalle det selvskading når det gjelder en så liten unge, kjære deg. Han er sint og frustrert og vet ikke hvordan han skal uttrykke det annerledes. Det vil han jo lære etterhvert. Himmel, altså! Han er jo ikke to år engang, stakkar!

[Anonym bruker]

Tull på deg, anonym 22:21

Selvskading bør tas på alvor uansett alder. Det dere må gjøre er å finne ut om det er et mønster på når dette skjer. Prøv å unngå situasjoner som gjør at han blir så sint og frustrert. Selv om han er liten, så kan dere fint prøve å snakke med han og ro ahn ned når dere ser at noe er "på gang". Ta det ved roten, så det ikke blir en vane å gjøre dette.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Slapp av, det går over:)

Jenta mi hadde også en slik periode med raserianfall som endte med at hun kastet seg bakover så hodet gikk i bakken med et smell. Hun var bare så sint at hun ikke helt visste hva hun skulle gjøre.

 

Jeg tilrettela f.eks. grindsengen hennes med myke puter rundt sidene så hun ikke skulle slå seg så hardt når hun kastet seg bakover. Kan du tilrettelegge noe slikt for han? En slags avledning hver gang han biter seg selv? Høy lyd kansje?

 

Lykke til iallefall:)

[ConsuelaBananaHammock]

Min eldste hadde en slik periode når han var på rundt samme alder som din.

Han kastet seg i bakken og dunket bakhodet i gulvet, eller dørkarm. Så gjorde det vondt og han ble enda sintere!

Det vi gjorde var bare å sitte rolig med han og holde han fast til han roet seg, slik at han ikke skadet seg selv. Mens vi snakket rolig til han, selvom han skrek som besatt. Det gikk over etterhvert, og det tok ikke så lang tid heller. Men det var en periode, og det var ikke noe kjekt.

 

[Anonym bruker]

Takk,jenter. Jeg kan forsøke med avledning. Men det skjer så fort! Han kan klikke for ingenting og tar et jafs av armen sin. Stakkars liten,det er ikke greit når man ikke kan sette ord på ting.

 

Og til deg over her: Jeg kalte det "selvskading" i mangel på et bedre ord.