Folk med uføretryd som ikke er ufør...

[Anonym bruker]

Har en god venninde, hun har ikke jobbet så mye i sitt 35 år lange liv, vert hjemme med barna, så jobbet svart som dagmamma når de begynte på skolen. Så fikk hun seg en 100% jobb, jobbet litt, ble sykemeldt 3 dager i uken et år, gådd på arbeidsavklaringspenger og søker nå om å bli ufør de 60%.

Kjenner henne godt, og at hun er ufør er bare tull! Vet hva "plagene" hennes går i, og det er noe hun har valgt pga at det ikke kan sjekkes.

 

Vet jeg har ikke noe med det, men kjenner jeg blir så utrolig provosert! Har kuttet kontakten til det minimale. Hadde hun bare latt være å snakke om det, hadde det igrunn vert noe jeg kunne glemme, men hun skal snakke om det hver eneste gang vi møtes. Og hvor teit NAV er..

 

Jeg jobber og sliter for å få ting til å gå rundt, og så sitter hun der å lever livets glade dager og får tid til alle sine fritidsinteresser. Jeg er ikke sjalu, hvis noen skulle komme på å komentere det, jeg unner alle som fortjener det stor suksess og gode dager! Men å snylte på oss andre på den måten er bare umoralsk!

 

Godt å få det ut!

[ellen-propellen]

Du er vel lege du da? Siden du kan si at hun ikke er syk mener jeg.

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk helt enig med deg. Hadde en slik venninne selv og jeg kuttet henne ut, hun var ikke mer syk enn at hun fint kunne feste fra fredag til søndag og få unge på unge for å motta OS, mekrleig at det alltid var 3 år mellom hver unge.

 

Og i mellomtiden jobber hun hardt for å prøve å bli uføretrygdet det er bare det at legene ikke finner noe galt med henne...hahaha

[Anonym bruker]

Lurer på hvilke "plager" hun har som ikke kan sjekkes? Kunne tenkt meg dem selv...

[Anonym bruker]

For et useriøst og tullete innlegg. Som om hun ville fått uføretrygd slik som du skriver. Hva er det liksom hun feiler da, som ikke kan sjekkes? Idiotisk å tro at NAV bare slenger ut penger til folk, for det gjør de virkelig ikke.

 

Hilsen ei som har en skade som ikke vises så godt, og som derfor ikke får uføretrygd på tross av ti år med spesialister som sier jeg skal ha det.

 

 

[Anonym bruker]

Utad virker jeg nok frisk, og mange lurer nok på hva i alle dager jeg lever av........ Enslig er jeg også.

 

Men det som plager meg, er ikke noe fysisk i den forstand. Det er psykisk, selv om det ikke viser slik at "alle" kan se det.

 

Nå er jeg enda ikke uføretrygdet, men går på AAP. Håper jeg ikke blir uføretrygdet, men dette vet jeg jo ikke noe om enda.

 

Mitt poeng her er at det er ikke alt en plaprer om til alle og enhver. Ingen av mine venner og bekjente vet hvordan jeg egentlig har det, og hva som er den egentlige årsaken til at jeg fortsatt går hjemme.

 

Jeg klarer mye her, og jobber litt i en "ensom jobb" jeg har laget meg selv. Men mer klarer jeg ikke nå.

 

Jeg kan smile og prate med folk, men det kommer et punkt hvor jeg må hjem og være alene for å slite meg gjennom det som er vanskelig for meg. Det ser ingen, og grunnen er at jeg alltid er alene med dette av eget valg. Jeg takler ikke mange mennesker rundt meg når jeg har det sånn. Og jeg får det fryktelig dårlig om jeg må ta meg sammen lenge foran andre, og ikke kan trekke meg tilbake hjemme. Forslag om å ikke være alene i disse stundene, er dårlige råd for meg. For da blir jeg verre......