Min far behandler oss som idioter!!

[Anonym bruker]

Vi har akkurat kommet hjem fra juleferie hos min far og hans kone.

Denne ferien har understreket mer enn noen gang, at min far har en slags forestilling om at jeg og min mann er seks år gamle.

 

Min far er en svært generøs og omsorgsfull person, men den negative slagsiden av dette, er at han til tider er veldig dominerende, overforklarende og bestemmende. Og det driver meg fra vettet!!

 

Noen eksempler:

- Min far bor i utlandet, og vi måtte ta ut kontanter. Det er selvsagt helt ok og hjelpsomt at min far viser mannen min hvor minibanken er. Men det er IKKE ok at han står ved siden av mannen min og forteller han hvordan han tar ut penger!!! Jeg ble såpass sjokkert over dette, at jeg ikke sa noe, men kjente seinere hvor sint dette faktisk gjorde meg. Min mann har en master i IKT, hvorfor i huleste skulle ikke han kunne bruke en minibank??

 

- Da jeg skulle bade gutten, satte min far i gang med en lang forklaring på hvordan badekaret skulle fylles med vann. Jeg ble rett og slett litt overrasket over at han ikke tror jeg vet hvordan man skrur på vannet. Da jeg sa i fra, satte han oppe en småfornærmet mine.

 

- Når vi skulle hjem, kjørte min far oss til flyplassen. Jeg regnet med at det da skulle taes farvel ved utgangen, og gledet meg til litt fred. Men neida..! Min far fulgte oss helt fram til sikkerhetskontrollen. Han stod i innsjekkingen ved siden av mannen min, og instruerte oss hele veien, fordi han "har gjort dette noen ganger før, vet du". Det er jo sant, men det har faktisk vi også. Dessuten tror jeg en sjimpanse han komme seg velberget inn på et fly, så mye skilting og hjelp som du får, i alle fall om du ser litt lost ut. Da vi skulle opp i andre etasjen til køen ved sikkerhetskontrollen, var det så vidt min far godtok at vi måtte ta heisen, og ikke rulletrappen, ettersom vi hadde trille til småen med oss. Okei, om vi hadde hatt kjempeliten tid hadde det jo gått helt greit å dra den med i rulletrappen. Ikke helt lov, og ikke helt praktisk, men det hadde jo gått. Men vi hadde kjempegod tid!

 

- Et eksempel fra tidligere: da min far giftet seg med sin nåværende kone, hadde han i sin velkomsttale en runde hvor han presenterte alle gjestene. Da han kom til min mann begynte han først med å si mange fine ting om hvor intelligent han var, og hvilken utdanning han tok. Så rundet han del hele av med å si: "og en dag kommer han forhåpentligvis til å tjene masse penger, og gjøre min datter veldig lykkelig." Dette beviser for det første hvor utrolig gammeldags han er, men også at han enda ikke har forstått hvilket verdisyn min mann og jeg har. Han visste på dette tidspunktet at min mann hadde fått stipendiat, og skulle ta en doktorgrad. Dette medfører en inntekt som det går an å leve av, men ikke noe luksusliv. Og det trives vi med. Så hvorfor blande seg?? Dette ble jeg ikke så irritert for der og da, men nå i ettertid, blandet sammen med alt det andre, kjenner jeg at det også opplevdes ubehagelig.

 

- Da jeg skulle begynne å studere, var han også tydelig på at han var misfornøyd med mitt valg av studier, jeg burde heller velge noe som ville gi en bedre inntekt. Yrkesvalget mitt er såkalt lavtlønnsyrke, men inntekten er selvsag til å leve av. Vi kan ikke kjøpe oss båt og hytte, men vi klarer oss kjempefint med det vi har. Han har heldigvis gitt seg med dette nå, han ser tydeligvis at jeg faktisk elsker jobben min.

 

Jeg kunne jo fortsatt i det uendelige, men håper jeg har fått frem poenget mitt. La meg bare understreke at min far mener alt dette som omsorg. Han er engasjert og hjelpsom, men dessverre til det kvelende til tider.

 

Jeg synes ikke det er noe kjekt å dra hjem fra juleferie full av ubearbeidet sinne, og følelsen av at min mann sine baller stadig blir trakket på. Han er ikke typen som liker en krangel, og derfor finner han seg i alt dette meningsløse tullet.

 

Okei, nå slutter jeg. Men det var veldig godt å få det ut.

[Anonym bruker]

Hei

Vil først si at det er faktisk godt å lese om andre som sliter med de samme tingene som jeg gjør.. Men i mitt tilfelle er det svigermor som er slik. Og mannen min føler det på samme måte som deg ang henne.

 

Godt at du vet at han kun mener ting i beste mening!

 

Har ingen råd til deg.. Bare medfølelse..

[Anonym bruker]

Jaja, du er nå litt heldig også, med en far som fortsatt er involvert og vil ta del i ditt liv. Har du søsken? Er han i så fall lik med dem? Tenker at dette er et lite irritasjonsmoment det er greit å blåse ut om på dib, men i virkeligheten bør du kunne la ting passere og bare himle litt med øynene innimellom.

[Anonym bruker]

Jeg syntes ikke noen ting av det du skriver om var så fælt jeg da. Syntes pappaen din virker som en engasjert pappa som vil det beste for barnet sitt.

Er jo ikke noe ondskap i å ville forklare hvordan en (utenlandsk) minibank fungerer, bare omtenksomhet. Selvfølgelig ville dere ha funnet ut av det selv, men kanskje han følte at han kunne bidra med noe?

 

 

Og...om du er så voksen som du vil ha det til...så hadde du faktisk ikke brydd deg.

 

Det andre du skrev om har jeg glemt allerede.

[Anonym bruker]

Selv om din far til tider kan være kvelende, synes jeg du er heldig som har en far som tydeligvis bryr seg veldig mye om dere! Han ønsker jo dere alt godt og du lar deg jo ikke overkjøre av han- du har jo f.eks tatt den utdanningen du ønsket til tross for at han var imot.

 

Skjønner likevel at det er slitsomt å ha en far som tror du og mannen din er fem... kanskje du kan ta det opp med han på en veldig pen måte, at du er glad for den omsorgen han viser for dere men at dere tross alt er voksne mennesker som ikke trenger instruksjoner. Han har jo selv oppdratt deg og burde da vite at han har gitt deg alle nødvendige forutsetninger for å ta de beste valg og dersom du skulle lure på noe er han den første du løper til for å spørre om råd

 

Velvel... nok om det, for å gjenta meg selv så synes jeg om ikke annet at du er kjempeheldig som har en far som bryr seg så mye om dere. Har selv en far som har vært syk i lang tid og som jeg har måttet tatt vare på siden jeg var tenåring selv om jeg kunne trengt hans omsorg!

[Anonym bruker]

Skjønner godt at det kan være irriterende, men det er faktisk ikke uvanlig. Min svigermor ga sønnen vår en høydemåler som du fester på veggen en gang. Høydemåleren startet vel på 50 cm eller noe. "Så det betyr at du ikke bare kan henge den opp på veggen, du må måle først!" Eh, ja, det skjønte jeg faktisk helt av meg selv....sa ingenting da.

 

Min mor skal stadig lære meg ting, selv om jeg nå er 35 år gammel, som feks å ta oppvasken, hvordan man støvsuger, hvordan man koker poteter osv. Hun tenker rett og slett ikke over det, klarer kanskje ikke å gi slipp på oppdragerrollen overfor meg (og mine søsken, hun er slik mot alle oss).

 

Jeg tror ikke faren din mener at du og mannen din er "unger", jeg tror faktisk at han mener det godt. Han ser ikke hvor irriterende det er. Siden han bor i utlandet og dere sikkert ikke ser ham så ofte, ville jeg bare bitt det i meg. Han mener det vel.

[Anonym bruker]

Kjenner meg litt igjen her. Min far er fra nord afrika. En snill pappa, men med en noe annerledes tankegang. Til tider overbeskyttende når vi er på besøk i landet,- kan være veldig slitsomt. Ja, mye er annerledes og man må være på vakt.

 

Ofte forklarer han ting som jeg vet veldig godt. Jeg lar han som regel forklare. Tenker at dette er hjemlandet hans. Han er også av typen som gjerne skulle fulgt oss helt frem til flysetene...... Jeg må bare smile av den omtanken han prøver¨å vise oss. Dette er hans måte å si at han er glad i oss på. (Han har jo gjort dette mange ganger.... he-he. Må tilføye at jeg også har reist MYE, det vet han, men jeg går IKKE inn i noen form for argumentasjon med han fordet).

 

Minibanker forklarer han gjerne hver gang. I møte med andre mennesker er han redd vi skal bli lurt/ utnyttet,

Han holder også på med mye "meningsløst tull", men jeg synes likevel ikke det i mitt tilfelle er verdt å krangle for.

 

 

[Anonym bruker]

Leste ikke alt, men dette minner om svigerfaren min og han går meg på nervene.

Så lenge det er omtanke som er motivet for å være belærende og bedreviter er det til nød greit, men når maktsyken og sjåvinisnmen kommer inn i bildet er det bare til å spy av og totalt uakseptabelt på absolutt alle plan.

GRRRR. Har feiret jul med svigers og dirrer fremdeles av irritasjon.

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen! Jeg er helt enig i at det er rett å ignorere dette fra min far, og det gjør jeg nesten hele tiden. Det funker dessverre ikke å snakke med han om det, han er ikke typen til å ta til seg kritikk, hehe..

 

Men tror ikke det er så lett å forstå helheten, selv om man leser innlegget mitt. Saken er nemlig at min mann, som er den mest tålmodige personen jeg har møtt, også blir sjokkert og irritert. Og da tror jeg det må være noe i det jeg også føler. Min far er dessverre en bedreviter, og at det er kanskje det som gjør at det er så vanskelig å ta i mot råd fra han. Han ser ingenting galt i å himle med øynene og utbryte "nei, nei, nei, nei, nei!!!", når han hører feks om valg vi har tatt el.l. Hadde noen gjort det mot han, hadde nok de fått høre det.

 

Og ja; min far er omsorgsfull - de to,tre gangene i året vi ser han. Det er omtrent aldri han som tar initiativ til besøk og samvær, og han var mye fraværende i min oppvekst, fordi han pendlet og bodde mesteparten av min barndom i utlandet. Kanskje han prøver å kompensere, jeg vet ikke.. Men ville bare ha dette med for å gi dere litt mer av bildet.

 

Men uansett så var dette altså bare en utblåsning, og jeg kommer ikke til å gjøre et nummer utav det ifht min far.

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke si ifra at slike ting irriterer vettet av deg?

Det bruker jeg å gjøre, og det bruker som regel å gå over da.

 

Synes ikke du skal legge lokk på det, for da blir det ikke bedre.

[Anonym bruker]

Vi kan godt bytte pappaer, men da får du en som kun ringer når du skal kjøpe flybilletter til han, jada du må betale de også. Ellers så hverken ser eller hører du noen til han, jeg tror at om sønnen min hadde møtt morfaren på gaten så ville han ikke vist hvem det var og det samme går nok andre veien, de har vel bare sett hverande en gang i løpet av det 2-3 siste årene og morfaren har fått mange nok tilbud om å komme hit på besøk.

[Anonym bruker]

Synes det bare virker som at faren din er veldig hjelpsom, og at han vil at det skal gå godt med dere. Du er ganske utakknemlig!

[Anonym bruker]

Å? Da må du lese litt nøyere, tror jeg.. jeg er veldig takknemlig for alt han gjør for oss. Han er utrolig snill og generøs, og jeg forstår at han vil oss vel. Men det er likevel irriterende å bli behandlet som et barn, og det tror jeg også du ville ha synes om det var deg. Det er ikke slik at alle en persons gode egenskaper unnskylder de dårlige, og ugyldiggjør enhver kritikk.