Mammarollen: Hva har du gjort rett i?

[Anonym bruker]

Dårlig overskrift, men det jeg mener er om du føler at du har feilet på noen som helst måte. Og hva det måtte være. Eller hva du føler du har gjort riktig.

 

Det er snakk om barneoppdragelse og helse.

 

GALT:

Jeg skulle ikke vugget datteren min i søvn på dagtid i begynnelsen. Nå klarer hun ikke å sovne uten vugging, og jeg føler det blir mer og mer vugging.. Uff..

 

Jeg mater babyen i søvn! Kun om natta da, men huff:S

 

Også er jeg for dårlig til å "skjule" følelser. Burde ikke grått så mye som jeg gjør mens barnet ser. For emosjonell.

 

RIKTIG:

Klarer å holde hodet kaldt i stressede situasjoner, dermed tror jeg ikke datteren min blir så negativt påvirket av det.

 

Er veldig nøye på sikkerhet i bil, vogn, stol osv. Godtar ikke at bilen starter å rulle før babyen er helt fast (til tross for at det kun er 2 sek til jeg blir ferdig med å sette henne fast).

 

Nøye med alkohol og baby. Godtar ikke at "brisne" folk skal omgås med min datter, og unngår helst vindrikking, øldrikking når barnet er våkent.

 

 

Alt dette jeg har nevnt handler om enkle valg.. Man kan gjøre noe med det.

Jeg som var en virkelig latsabb som ikke brydde seg så mye om helse og slikt er nå blitt til en perfeksjonist til de grader! Til og med når det gjelder meg selv.

 

 

[Anonym bruker]

Glemte også å si at f.eks. det med bilstolen og festing av barnet. Det handler ikke om de to sekundene, men om valget man tar! Mitt barn skal ikke sitte i bilen usikret mens bilen ruller, om det så er for 1 sekund eller 3 timer.

[Anonym bruker]

Du skriver om småtteri med en baby.

 

Vent til du har fått noen år til på baken, og har en 18-åring. Da vet du hva du har gjort bra og ikke.

 

 

[Anonym bruker]

Du skriver om småtteri med en baby.

 

Vent til du har fått noen år til på baken, og har en 18-åring. Da vet du hva du har gjort bra og ikke.

 

 

[Gjest Antarctica]

Begge listene blir i alle fall mye lenger om 18 år og noen flere barn...

[Tante Blås Squaw]

Å kjære vene. Om du skal holde lister over hva "galt" du gjør, kommer du til å trenge en hel harddisk til bare det etterhvert! I hvert fall om du skal fortsette å klassifisere slike småting som "galt".

 

 

(Og det med "for emosjonell" er bare tull, unger tar ikke skade av å erfare at foreldrene også er mennesker.)

[Anonym bruker]

Det der er jo uvesentligheter og dessuten ville jeg plassert flere av disse tingene på motsatt liste av det du gjør.

 

Jeg har flere barn og de eldste er allerede voksne og jeg synes jeg har har gjort alt rett i det store og hele og kommer ikke på noe jeg angrer på at jeg har gjort.

 

Så er altså ikke enig med de her som sier at listene blir lengre med årene. Det meste blir uviktig i det store perspektivet faktisk.

[meg & to små vampyrer]

Ååå, jeg har bare to små barn på 1,5 og 4 år da..

 

Jeg vet ikke. Eller jeg vet jo at jeg i stressa situasjoner kanskje ikke alltid har handlet helt rett. F.eks. vært litt strengere enn nødvendig. Men sånn ellers så vet jeg ikke helt enda. Syns det er veldig vanskelig å si så tidlig...

[Anonym bruker]

Angrer veldig på at vi ikke ventet med alle vaksinene på nr1 slik som vi gjorde på nr2. Nr2 er aldri syk, ikke engang når han begynte i barnehagen. Han har kun hatt feber 2 ganger og det var faktisk i forbindelse med vaksinasjon. Nr1 er til stadighet litt hengslete.

 

PS. Begge er fullvaksinerte nå, og er 5 og 9 år gamle.

[Anonym bruker]

Vi har fulgt det ordinære vaksineprogrammet med alle våre og de er aldri syke...

[Anonym bruker]

En riktig ting jeg gjør er å be om unnskyldning når jeg ser at jeg handler galt, dette er like viktig ovenfor småbarn som store barn og voksne. På denne måten føler jeg at jeg klarer å vise dem at ingen er feilfrie, at vi må kunne tilgi hverandre og at dette styrker barnets integritet )

[Anonym bruker]

Er ikke interessert i noe vaksinedebatt, men har vært i kontakt med mange som har samme erfaring som meg, og derfor angrer jeg.

[Anonym bruker]

Kan ikke se jeg har gjort så mye galt, men nå er det lenge siden min var baby da, så når jeg ser på min oppegående og blide 8 åring ville kan jeg kanskje heller dele dette:

 

Fra han var veldig liten så innførte vi følgende:

Dersom jeg ville se på en leke han holdt på med, kanskje var det noe han ikke fikk til med den og jeg ville vise han, så spurte jeg om jeg kunne få lov til å se på den og ventet til han gav den til meg og da sa jeg takk.

 

Også når han fikk noe godt og ville dele det passet jeg på å ta i mot og si takk og noen ganger fortalte jeg han hvor flott det var at han delte ting, for da ble jeg og andre glad. I dag deler han gladlig ut sitt lørdagsgodteri og man får alltid smake med han om man spør.

 

Ordet takk bruker vi begge mye, både jeg til han og han til meg eller andre han får noe av.

 

Etter hvert som han har vokst til har vi også brukt tid på å snakke om andre ting som er viktig som at det er lov å si at andre har noe fint eller flott og at dette vil kunne glede de. At det er lov å ha egne meninger om ting og at man ikke alltid trenger å følge det som alle andre gjør. At mobbing ikke er lov og at man bør si fra om slike ting.

 

Da han kom i sutre-perioden som var en liten utfordring til jeg fant en løsning på den. Jeg fortalte og viste han at dersom han heller spør på en normal eller fin måte så er det enklere å få det som man vil i stede for å sutre seg til det. Dette krever litt viljestyrke, for det første så ikke gi etter for sutring, men gi heller etter når han/hun spør på en fin måte.