Har det at dere fikk barn, forandret deres forhold til bf?

[Anonym bruker]

Da tenker jeg på dere som er sammen med bf; kjærester, samboer, gift.

Har deres forhold forandret seg til det bedre eller verre, eller kanskje ikke i det hele tatt?

Har tenkt på dette en stund nå, da jeg og samboer venter vårt første barn i april. Er redd det skal gjøre oss mindre oppmerksomme på hverandre og kanskje ødelegge mye, da vi bare har vært sammen i 1,5 år.

Hvordan gikk det med dere?

Alle erfaringer tas imot med stor takknemlighet:)

[Anonym bruker]

Det endret vårtforhold totalt, negativt. Jobber med saken, og kommer oss vel gjennom det, men forholdet tåler nok ikke ett barn til. Dette er veldig forskjellig, så kanskje deres forhold blir bedre? Har mye åsi hvordan spedbarnstida er også, om dere får hjelp fra andre og hvordan forhold dere har/hadde til egne foreldre og hvordan deres foreldre hadde det sammen når dere var barn. Vi var sammen åtte år før vi fikk barn, foresten

[Anonym bruker]

Vi hadde en beinhard spebarnstid, slet oss helt ut, og sov aldri samtidig! Måtte bytte må med babyen som hadde kiss, slet med vekt og matinntak og mye smerter!

Mens det hele pågikk trodde nok ingen av oss vi skulle komme oss igjennom uten å gå ifra hverandre, alt vi snakket om var ungen, kranglet ofte mm....

 

Nå er snuppa 2 år, og det siste året har forrhoildet blitt sterkere og sterkere!

Vi er nok ikke like nyforelskede og spennende for hverandre lenger, men kjærligheten er sterkere og dypere, båndet vihadde som parr er styrket med et sterkt familie bånd og vissheten om at vi kan klare alt, sammen

 

 

Det er jo ikke til å komme utenom at det å få barn er en omstilling på forrholdet, men i de aller fleste tillfeller posetivt.

 

Tror at ved tillfeller der spebarnstiden er bein hard, og man føler man ikke holder ut er det eneste viktige nettop å holde ut.

Bedre tider kommer, og det er dette de mener når de sier "gode og onde dager"

 

Ikke at alle er gift når de får barn, men en liknende forpliktelse bør man ha til hverandre på det tidspunktet mann får barn sammen.

[Anonym bruker]

Med første forandret det alt. Til det bedre for min del, vil jeg si.... Jeg var ung, han var dum. Jeg flyttet ut når barnet var 1 år og 4 mnd, da orket jeg ikke mer. Fikk stadig høre "du har forandra deg sånn etter at du ble mamma, du". Eh, ja. Jeg vil nesten tro det er mer regelen enn unntaket.

 

Så traff jeg en voksen mann, som ikke var en drittunge i hodet, og det at vi fikk barn sammen gjorde oss bare enda mer glad i hverandre, og flinkere til å nyte hverdagene

[strekkmerketrollet]

ja vårt forhold til hverandre, og spesielt mitt syn på ham endret seg veldig etter at vi fikk barn... til det POSITIVE!

 

Vi hadde det bra sammen før også, men det ble veeeldig bra etter at første barnet kom til verden

Før barnet kom, var han lat når det gjalt husarbeid og han sov myyyye.... altfor mye.. men da babyen kom, så snudde han totalt om! Vasket hus og viss babyen ville ha morgen kl 05:00, så sto han opp så jeg fikk hvile <3 Han tok virkelig fatt i oppgaven på å bli familiefar, og det elsker jeg han for.

Vi hadde vert sammen i 6år da vår førstefødte kom til verden. Nå venter vi nr 3.

 

Vi har aldri tid til hverandre, men det går greit, for vi er innstillt på det og passer på å prate om det innimellom...