hei:) jeg trenger noen synspunkter og råd..

[Anonym bruker]

Jeg var utro mot min mann for snart 4 år siden. Jeg klarte ikke å fortelle han det med det samme, derfor dro jeg desverre ut tiden og klarte også å bli gravid. Da jeg ble gravid tenkte jeg at jeg måtte si det. Jeg la meg helt flat og tok i mot alt han hadde å si. Jeg angrer den dag i dag på at jeg gjorde det jeg gjorde. Jeg gav han valget om at vist han ville ha meg, så var jeg der for ham.

 

Han ville ha meg tilbake, vi snakket ut og ville prøve på nytt. det viktigste, å legge bak oss det som skjedde.

Men, han har aldri kunnet legge dette helt bak seg. den første tiden gikk det veldig fint, men i senere tid har han rippet mer og mer opp i det som har skjedd. Dette også spesielt når han drikker. Han tar seg ofte noen drinker på kveldene og begynner en spørrerunde på hva som skjedde og hvorfor jeg gjorde det..det samme om igjen hele tiden. Jeg har forklart hva som skjedde om og om igjen og har lagt meg flat for alt de siste årene. Men nå begynner jeg å bli lei.

 

Han er sint og sur hele tiden. Han viser aldri at han er glad i meg, jeg får ikke et smil en gang. Jeg kan ikke huske sist jeg fikk en klem fra han. Sånn har han egentlig vert siden vi ble sammen. Han har en jobb der han jobber utenlands og er en måned borte. Når han kommer hjem er han så sliten og folkesky at han nesten ikke sier hei når jeg kommer å henter han. Han har heller aldri tatt initiativ til noe som helst av kroppskontakt de første dagene han er hjemme. Dette har slitt utrolig mye på meg og var grunnen til utroskapen.

 

Jeg har hele tiden følt at jeg har gitt og gitt av meg selv, men får ikke noe tilbake:( han er så utrolig fraværende følelsesmessig. ALT er kjedelig, ingenting er spontant heller. Jeg har det vondt og han klager på lite sex. Sexlyst har jeg ikke hatt på flere år siden jeg føler han terroriserer meg med alt det vonde jeg har gjort. Jeg har nå sagt at jeg ikke orker mer og har lyst å flytte. At det beste er å forlate hverandre uten krig, siden vi har et barn sammen. Da sier han at da er det jeg som får alle godene siden han må betale bidrag og jeg fortjener ikke en dritt.

 

det er så mye jeg kan skrive av det som blir sagt og gjort, men da blir dette innlegget for langt. Har dere noen råd om hva jeg kan gjøre?

Jeg går skole og bor i leiligheten hans, jeg har ikke familie som kan hjelpe.

[Anonym bruker]

Ikke så lett... Men disse spørrerundene hans ser ut til å bunne i et alkoholproblem. Så det måtte være fint om han kunne innse dette problemet og søke behandling.

Høres likevel ikke ut som denne mannen vil innrømme noe som helst. Og jeg må si det er litt grunn til å være pessimistisk når kona har vært utro og ble gravid.

 

Det er nok ikke alle som klarer å tilgi utroskap, det kan man heller ikke kreve.

[Gjest Antarctica]

Frode Thuen har et kapittel om akkurat dette i boka "Utro".

Lån den, les den, og kom dere avgårde til familievernkontoret.

Han må innse at han ikke kan straffe deg i det uendelige for dette, og at løsningen ligger hos ham selv. Han har neppe noe alkoholproblem, men fylla er en katalysator for mange skjulte problemer som da skal ut i lyset. det er et dårlig mønster.

 

Han må bare velge en gang for alle: vil han, eller vil han ikke være sammen med deg. Er han sammen med deg, så er han også forpliktet til å jobbe med sin egen bitterhet og sine egne hang-ups og sin egen tillit til deg. Er han ikke sammen med deg, vel, så har han hatt sjansen til noen gode år som han i stedet brukte til å straffe deg og skyve deg vekk. Sannsynligvis har du "sonet" i flere år en du syndet.

 

Men nå er det du som må gi ham ultimatum: ta deg som du er med fortiden og det hele, eller avslutte.