Legen min prøver å tvinge meg til abort. HVORFOR?

[Anonym bruker]

Uff.... gruer meg så sinnsykt mye til min første svangerskaps kontroll. Jeg ringte legen min for å bestille time til første kontroll. Fikk time 10.januar. Jeg sliter med astma, fibromyalgi og mye smerter i kroppen til vanlig og er derfor satt på en del medisiner for dette. Jeg måtte ringe legen min for å få vite hvilke medisiner jeg kunne bruke og hva jeg ikke kunne bruke. Jeg fortalte at jeg ikke har tatt noe av medisinene mine etter at jeg fant ut at jeg var gravid. Han spurte om jeg ville bære frem barnet og det sa jeg selfølgelig til. Det skulle jeg tydligvis ikke ha gjort. Han sa flere ganger at jeg burde tenke på abort når jeg sliter med helsen min. Han sa også at ettersom jeg er revmatiker burde jeg ikke føde frem barn. Dette er mitt 4.barn og har slitt med de samme plagene hele livet. Jeg har født 3 barn tidligere med samme helse så hvorfor skulle jeg ikke klare et til???? Han sa da at jeg burde tenke på at barne mitt kunne bli missfostret osv. Han spurte hva jeg skulle gjøre da vist jeg fikk et missfostret barn. Har en lege virkelig lov til å si slikt?? Alle mine barn er helt friske. Legen mente at det var dumt av meg og bære frem dette barnet når jeg er så helseplaget og har søkt på uføretrygd. Han mener at nav kan si at jeg får avslag pga at jeg føder frem et barn til... HALLO.... Hva skal man egentlig forholde seg til? Jeg er veldig deprimert for tiden etter denne samtalen med legen min. Gruer meg til kontrollen og klarer ikke å glede meg over svangerskapet enda.... Dette er helt rart...

[Anonym bruker]

bytt lege

[Anonym bruker]

Det er veldig vanskelig å utale seg ut fra et innlegg her, men det er lett å tenke at legen har et poeng siden han prøver så sterkt å overtale deg til abort.

Han kjenner din sykehistorie og har et bilde av deg som ingen her inne har (hvis de ikke kjenner deg i det virkelig liv da...)

 

Uansett er det bare en person som kan bestemme om det blir abort eller ikke, og det er deg selv. Det høres ut som du vil bære frem barnet og da er jo saken grei.

En lege kan selvfølgelig ikke tvinge deg til å ta abort, og det skal han heller ikke gjøre. Kanskje du bør vurdere en annen fastlege ?

[Anonym bruker]

Jeg sa at abort var utelukke da jeg er imot abort som prevansjon. Det var da legen min sa: enn om du får en missfostret unge?? Jeg svarte at det kunne ikke jeg ta stilling til hær og nå. Han mente at jeg burde ta abort pga at jeg sliter med smærter. Jeg fortalte at vi er 2 om dette barnet og jeg er ikke alene. Selfølgelig hjelper både mann og venne rog familie meg med barna når jeg trenger det. Men heldigvis klarer jeg og samboeren det meste selv. De gangene jeg har måttebedt om hjelp er når ryggen slår klikk og jeg blir sengeliggende. Da er jeg avhengig av hjelp til samboeren er hjemme fra jobb. Jeg mener legen min burde ha tatt en annen tone til meg ivertfall. Han kjeftet jo på meg i telefonen for at jeg ville beholde barnet. Jeg måtte true med å legge på vist han ikke kunne slutte å snakke om abort og heller svare meg på de spørsmålene jeg lurte på. Hadde jeg vurdert en abort hadde jeg tatt medisinene mine som normalt og hadde ikke gjort annet enn å bestillt time til abort. Etter at jeg sa det begynnte han å bla litt i felleskatalogen, og sa jeg kunne bruke enkelte sorter, (og remset opp) ved behov. Resten skulle vi snakke om på første kontroll. JEG VIL IKKE DIT............Skal bytte lege, men må se hvor nermeste legekontor men ledig kappasitet er. Denne mannen vil jeg ivertfall langt vekk ifra.

[Anonym bruker]

Kanskje er legen umoden, eller på den annen side kan han ha erfaringer i sin fortid som gjør at han råder folk til abort.

Uansett kan han ikke oppføre seg slik mot noen.

 

Det er vel noen som råder til abort når det er sykdom i familien og "mange" barn. (4 barn er egentlig ikke mange).

Vet om en mann som var nr 9 i sin søskenflokk. Faren var ufør etter ei trafikkulykke, og legen rådet mora til abort.

Han (som da var foster) har gått flere ganger i demonstrasjonstog med Børre Knudsen, med en plakat der det stod; "Legen ville skrape meg ut".

[Anonym bruker]

Ja, for hvis du bytter lege så vil den nye straks finne andre fakta om deg og helsa di...? Skjønner ikke dette. Han vil det beste for sin pasient, som ikke tar de valg som er gunstige for hennes helse.

[Anonym bruker]

 

Klart det kan innvirke på en uføresøknad. Det er kanskje det legen tenker på. Samt din egen helse.

 

For hvis du er for dårlig til å jobbe i det hele tatt, hvordan kan du da være i stand til å ta deg av et barn, som i mange tilfeller er like mye som en fulltidsjobb?

 

Så du kan nok få avslad på din uføresøknad, og beskjed om å komme deg i jobb, hvis du mener du har helse nok til å føde og ta deg av et barn.

 

 

[Tante Blås Squaw]

Bullshit - mange får unger selv om de mottar uførestønad. Det har ingenting med NAVs vurdering å gjøre.

[Himmel og hav]

Jeg kan se to årsaker til at han mener som han gjør. At han burde uttrykt seg annerledes er en annen sak.Det ene er at han vet hvilke medisiner du tar. Noen medisiner bør man slutte med lenge før man blir gravid, av hensyn til barnet. Om det er noe sånt med dine medisiner vet jeg naturlig nok ikke, men det vil være naturlig at han bekymrer seg for barnets helse om du har tatt medisiner som kan gjøre sjansen for misdannelser stor.

 

Det andre er at han kjenner DIN helse. Det er til han du går og forteller om smerter, slitenhet, funskjonsvnsker og at du allerede i dag ikke makter et "alminnelig" liv med både arbeid og familie. Han kjenner prognosene til lidelsene dine, og tenker lengre fram enn det du kanskje gjør akkurat nå. Et svangerskap uten medisiner kan også påvirke helsa di i negativ retning, slik at du om noen måneder er verre enn i dag, OG har mere ansvar og jobb.

 

Så en kombinasjon av de to. Om du har tatt medisiner som gir stor risiko for at du får et barn med en fysisk eller psykisk funksjonshemming, er du / dere i stand til å makte det? Det å få et funksjonshemmet barn er en mye, mye større jobb enn å ta vare på et "friskt" barn.

 

Jeg synes du burde ta den timen, og ta med deg noen, så kan dere be han om å begrunne standpunktet sitt saklig. Det kan hende at han har svært gode grunner for å mene som han gjør. Det kan også hende at han er en dust, og at du bør bytte lege, men ikke gjør det før du har hørt hva han har å si og tatt det inn over deg. Selv om du ikke liker det, så kan det hende han har et poeng.

[Anonym bruker]

missfostret? det var da en merkelig betegnelse av en lege å bruke.......

 

tviler på at en lege ville brukt denne betegnelsen. og tror nok at du tolker ting i verste retning.... men HVIS dette er sant, ville jeg byttet lege.

[Anonym bruker]

Takk for mange svar. Da jeg ble gravid med mine 3 andre barn hadde jeg de samme medisinene som nå, og stoppet med å bruke de så snart jeg fant ut at jeg var gravid. Dette gjorde jeg denne gangen også. Men jeg hadde ikke denne legen under de andre svangerskapene. Denne legen er ny. Da jeg fikk de andre barna fikk jeg en astma medisin jeg kunne bruke fast men husker dessverre ikke hvilken sort det var. Jeg forhørte meg også på apoteket ang medisinene jeg hadde i forhold til astmaen. Farmasøyten jeg snakket med kunne fortelle at så lenge jeg ikke trengte medisinene daglig hadde det ikke noe å si for fosteret. Medisinene mine gikk til lungene og lite av det gikk til barnet. Hun sa også at det beste for barnet er jo at mor har det bra i svangerskapet. Dette fortalte jeg min lege og da begynnte han å bla litt i felleskatalogen og kunne si det samme. Jeg har så langt klart å holde meg unna alt av medisiner men merker det er veldig slitsomt. Jeg hoster til jeg kaster opp vær natt pga slimdannelser og tetthet. Jeg har vurdert tidligere å bytte fastlege, og vurderingen ble sterkere nå som han begynnte å tvinge meg til abort. Jeg har slitt med samme helsen i alle år og både fastlege, fysiaterapaut og lege på sykehuset mener jeg ikke har noe i en jobb å gjøre. Jeg har hatt 12 år med arbeidsutprøving men nav og måtte gitt opp tiltak etter tiltak pga helsa. Jeg har mine dårlige dager, men også mange bra dager. Vi er jo 2 om omsorgen for barna, og det har ikke vært problemer med å takkle de tidligere. Dessuten er de andre barna var ganske stor nå å mere selvstendige enn om de var et spedbarn. Jeg føler bare at legen prøver å trykke meg ned, stemple meg som dårlig mor og skremme meg med at jeg får et misfostret barn.

[Anonym bruker]

Jeg ville nok sagt meg enig med legen her. Dersom du er så syk at du ikke kan jobbe synes jeg at det er feil å bringe enda et barn til verden. Dette vil da bli et barn som må ta hennsyn til din sykdom hele livet og er det rettferdig ovenfor barnet?

[Anonym bruker]

Sikkert feil formulert av legen din, men budskapet er det vel noe i ?

Du søker uføre/rehabiliteringspenger fordi du ikke kan jobbe ?

Men i stedet så vil du ha ditt fjerde barn ? Hva er grunnen til at du ikke kan jobbe da, greier du 4 barn så kan du jobbe også.

 

Gjelder kanskje ikke deg og

det er en annen diskusjon, men jeg er drittlei av mennesker som ikke er i jobb, ikke prøver engang, men de kan få flere barn, ta rundvasker, reise jorden rundt ++++ men jobbe, ikke engang en liten stilling, det kan de ikke.

 

 

[Gjest Antarctica]

Kjære HI

Av dine innlegg, ser det ut til at du ikke klare å løfte blikket og skjønne hva f eks Himmel og hav sier til deg.

 

F eks dette: "Jeg føler bare at legen prøver å trykke meg ned, stemple meg som dårlig mor og skremme meg med at jeg får et misfostret barn."

 

Hør, dette er jo bare tull. Du har selv uttalt at du er så astmasyk at du ikke sover en helt natt igjennom uten medisiner. Du har fibromyalgi (nåtidens samlediagnose for "vondt i livet") og har smerter her og der. Til sammen er du så syk at det tilsvarer et fullt handicap.

 

Dere er to om omsorgen av barna, men bare en om forsørgelsen av dem. Så mannen din er i realiteten den som er dobbeltarbeidende.

Makter familien din for eksempel at mannen din skulle komme til å bli syk...? Hvis den ikke gjør det den dag i dag, bør du ikke forestille deg en framtid med flere barn.

 

Og de tre eldste er store, som du sier: da er dere ikke blottende unge lenger, dere foreldrene heller. Dersom du er han i mot slutten av 30-åra, kan det faktisk hende han ser for seg en risiko for Downs syndrom, som også vil gjøre omsorgen for det yngste barnet enda mer slitsom.

 

Han sier ikke du er en dårlig mor for de tre du har nå, men ærlig talt: hvem av dem ville få det bedre dersom du ble mye sykere, og dessuten har enda et barn å stelle?

 

Stikk fingern i jorda. Legen er ikke ute etter deg, og det er ikke noen "trylleformel" å bytte lege - i alle fall ikke hvis du planlegger å fortsatt være ærlig omkring alt du feiler. Jeg tror ikke legen prøver å trykke deg ned, han gjør en helhetsvurdering fra utsiden, som ikke du klarer fordi du er på innsiden.

 

Det er sørgelig, og kanskje er du prinsipielt imot abort og det ene og det andre, men ingen leger i Norge anbefaler abort når mor og foster er friske. Det gjør de bare i særskilte tilfelle. Husk, i lege-eden de har avlagt, heter det uttrykkelig at de aldri skal påføre skade. Mener han det er best, er det fordi han tror det vil gjøre mer skade på deg å bære fram barnet.

[Anonym bruker]

Feil formulert er det nok ikke. Jeg har gått på rehablitering siden 1998. Har hatt arbeidutprøvinger år på år men fungerer ikke i det. Legene mener selv jeg ikke har noe i jobb å gjøre. Jeg har vært sta, gjort alt jeg kan for å prøve å finne en jobb jeg kan mestre. Jeg hadde en lege tidligere som var spessialist innen astma. Han ville uføre meg som 15 åring pga helsa men det nektet jeg på. Jeg hadde ikke engang prøvd meg i arbeidslivet da. Jeg gikk grunnskole den gang, så kom ikke å si at jeg ikke har prøvd.... Jeg har hatt arbeidsutprøvinger i 12 år og feilet på alt. Siste jobbforhold var i kantine. Sto i stekeos og damp en hel dag. Dette tålte ikke helsen min. Hjemme kan jeg lage mat osv, men da står jeg ikke konstant i stekeos og damp. Jeg hadde også et arbeidsforhold på fretex. Sorterte masse klær en hel dag. Det reagerte jeg på pga støv. Hjemme sorterer jeg klær og forlater de mens de er i vask. Var også sjåfør på bil. Kjørte rundt hjelpemiddler til eldre ol. Det ble for tunge løft, så ryggen tålte det ikke. Jeg har også hatt stillesittende arbeidsoppgaver som jeg ikke har tålt. Den som kan gi meg en jobb jeg bare kunne ha mestret skulle jeg ha priset høyt. Jeg er ikke den personen som vil sitte hjemme å drive dank for å heve trygd hele livet. Men hvem ansetter en person med dårlig helse,¨åsom vet at man kanskje er 2-3 dager på jobb før man blir sykemeldt på måndesbasis.??? Vet dere av noen gi meg gjærne beskjed. Men husk at også lønnen ¨må være noe man kan leve av også da. Det er ivertfall ikke utbetalingene fra nav. At man er kronisk syk eller plaget betyr ikke at man ikke kan få barn. Grunen til at jeg ikke sover en hel natt nå uten smærter og hoster er pga at jeg ikke får tatt den medisinen jeg til daglig bruker. Jeg fungerer ganske bra når jeg får lov til ¨å bruke medisinene jeg er satt på. ( Men desverre ikke i en jobb.) Legene begynnte å sette ned foten til meg på arbeidsutprøvingene da jeg begynnte å hoste opp blod. Jeg har prøvd alt fra a til å . Har også jobbet i kassa på rema 1000. Dær ble jeg sittende i trekk og ble konstant syk. Jeg har fostret opp 3 barn uten problemer tidligere så hvorfor skal barn nr 4 bli et problem??? Jeg har nok gjort alt for å prøve å finne en jobb jeg skal mestre, men har dessverre ikke lyktes i det.

[Anonym bruker]

Så hvorfor ikke prøve å få noen kurs slik at du kanskje kan jobbe innen IT? Da har du en mulighet til å kunne jobbe deltid, og ventuelt når det passer det og noen lar deg også jobbe hjemmefra.

 

Eller hva med barnehage/SFO? Jeg mener når du kan ta deg av 3-4 barn hjemme må du da vel kunne klare en deltidstilling der?

 

Det kan jo være at også legen din finner det vanskelig å skulle si til NAV at du bør bli uføretrygdet når du igjen er gravid.

[Anonym bruker]

1.han tvinger deg ikke til abort, men anbefaler deg det og sier gir deg gode grunner

2. hvis du enda er usikker på hvorfor han anbefaler abort så spør han, er han som kan sykehistorien din.

 

 

[Anonym bruker]

 

Jo, det har det.

 

Jada, mange får unger selv om de mottar uførestønad. Men hun her har SØKT uførestønad, ikke fått innvilget.

 

Så jeg vil tro at det er større sjans for at hun får AVSLAG på søknaden, ettersom hun venter sitt 4. barn nå. For skal hun ta seg av en baby og 3 barn til, så har hun restarbeidsevne. Ingen tvil om det, dessverre. Og så lenge hun har restarbeidsevne, så fyller hun ikke vilkårene for 100% uførestønad.

 

Det er restarbeidsevne NAV ser på og vurderer.

[Anonym bruker]

Med en skikkelig utdannelse vill du jo kunne ta helt andre typer jobber. Hadde heller ikke trengt å jobbe 100%. DET hadde vært en bra investering. F.eks tatt fag ved universitet-høyskole og jobbet innen undervisning...

[Anonym bruker]

Har du ikke nok barn å ta vare på? Du har da 3 b arn fra før og er for syk til å jobbe i noen som helst jobb. Det er rimlig mye jobb med barn, og det blir da bare mer med enda et barn. Ta helelrv are på de 3 du har.

 

Syntes det er egoistisk av deg å ville b eholde dette barnet fordi DU har lyst på et barn. Om du klarer å ha 4 b arn klarer du vel å jobbe i en eller annen jobb et par ganger i uka? jeg har store problemer med å tro at du er så syk som du skal ha det til, for om du er det er du sikkert så utslitt at du selvfølgelig forstår at enda et barn vil gjøre deg enda sykere..

 

Slike som deg må jeg desverre si provoserer emg stor. Legen din har utdanningen og fagkunnskapen som kreves og kan derfor uttale som om dette.

Om din mann blir syk hva gjør dere da? Du virker desverre lite oppegående, desto større grunn til å ikke føre dine gener vidre.

 

Sjangsen for et arn mewd m issdannelser øker med alderen.

 

Ser for meg sånn tjukk mamma som bare spiser junk, lar ungene se på tv hele dagen og vil ha enda et barn og mer barnetrygd å lever på nav og bor i et hjem altforlite for dere 5 som er nå.. Ser det bare for emg, sorry om det ikke er slik, men får white trash assosiasjoner.

[juliea med pike 07.03.11 <3]

Kunne ikk e sagt meg mer enig i dette. Mange er så klart syke, men klarer du 3 barn og ønsker det 4 klarer du vel å sitte i kassa på rimi et par timer dagen...

[Anonym bruker]

Eller en sekretærjobb? Har jobbet litt som sekretær selv på et advokatkontor og det er både bra betalt og er ingen store fysiske belastninger ved jobben. I tillegg kan dette være interessant og lærerrikt

[Anonym bruker]

Kan ikke sitte i kassa, for der er det trekkfullt....kan ikke løfte noe, for da gjør ryggen vondt. Blir sykemeldt i flere måneder etter 2-3 dager i jobb. Men det går helt fint å lage mat, rydde hus, ordne klesvasken og stelle tre unger hjemme. Og har nummer fire på vei. Hadde jeg vært din saksbehandler på nav, hadde det blitt blankt avslag, for her lukter det svidd lang vei. Tror problemet er mer psykisk enn fysisk, siden du klarer alt hjemme, men tilnærmet ingenting så fort du må utføre en jobb av noe slag. Jeg er absolutt enig med legen: Du bør ikke bære frem flere barn.

[Anonym bruker]

HI vil egentlig ikke jobbe. Hvilken annen forklaring finnes det på at hun fint klarer å lage mat, rydde, vaske klær og stelle 3 barn hjemme, mens hun ikke takler å utføre arbeidsoppgaver av NOE slag ute i arbeidslivet? Kassearbeid er for trekkfullt, løft ødelegger ryggen, stekeos gir henne astmaanfall, og uansett kan hun bare jobbe i et par dager før hun blir sykemeldt i et par måneders tid. Men barn nummer fire skal hun ha. Det henger ikke på greip!!

[Anonym bruker]

Jeg ser du har fått mange svar du virkelig burde ta til deg. Jeg har også vondt for å tro at legen din anbefaler abort for å være slem.

Jeg har vært mye sykemeldt fra jobb pga angst og depresjon+ div som astma/allergi, og da jeg ble gravid med vårt 4.barn (3. som ikke var planlagt) hintet fastlegen min gjennom 10 år om at jeg kanskje burde vurdere spiral eller også sterilisering, skulle jeg ta det som kritikk eller velmenende? Hun kjenner jo historikken min og mener jeg har mer enn nok å stri med. Jeg trodde også vi skulle være 2 om ansvaret og omsorgen, men så fikk mannen min for seg at han ikke elsket meg mer, og flyttet tidlig i svangerskapet. Nå sitter jeg igjen som alenemor for 4 barn, på 10 år, 4 år og 2 år og en baby på 9 dager, og en 50% stilling i arbeidslivet. Skal love deg det er hektisk. Så om du i tillegg er så syk at helsa di gjør at du kneler ved å jobbe, hvordan hadde du sett for deg at livet skulle bli med 4 barn? Selv om dere er 2 om det så må jo mannen din jobbe enda mer for å forsørge deg og 4 barn, så bare pass på at han ikke får nok.

Det ordner seg nok for dere, men bare tenk på at dere skal ha et liv etter svangerskapet også. Tenk på hva slags liv du ønsker å tilby dine barn? Ønsker du at de skal vokse opp med en mor som er så sliten og syk fordi du ikke ville igjennom en abort, eller er du 100% sikker på at du virkelig klarer dette? Dra ihvertfall til legen og hør ordentlig på hva han sier før du tar et valg, ok?

 

Lykke til uansett!