Teori angående svigermødre og barnebarn...

[Anonym bruker]

Det finnes to typer mødre (til barnebarna);

- De som klager på svigermor fordi hun er pågående og "brysom"

- De som klager på svigermor fordi at hun ikke bryr seg

 

Jeg tror at de som har en svigermor som "ikke bryr seg", har en svigermor som ikke tørr/vil blande seg i hva sin svigerdatter gjør i redsel for å oppleves som brysom. Kanskje har de selv opplevd en svigermor som prøvde å "bestemme" mye når hun selv hadde små barn.. Og hadde denne svigermoren ringt eller stukket innom, så hadde kanskje den samme svigerdatteren havnet i den første kategorien "klagere".

 

En svigermor er og blir en svigermor. Å få barnebarn av en sønn, kan aldri bli det samme som å få barnebarn av en datter. En datter ringer sin mor for råd, ikke andres mødre. Dette er et fakta og noe mor av sønner burde tenke over før den dagen dem selv blir bestemødre. Og finnes det en svigerdatter som ringer sin svigermor og bruker henne, så kan du være sikker på at mennesker rundt sier følgende;

Hmmm... Tro hva som er galt med den jentas mor siden hans mor er der så ofte...

 

Det er unaturlig. Sånn er og blir det!

[Anonym bruker]

du glemte oss som er fornøyd med svigermor. ikke alle som må være misfornøyde vettu

[Anonym bruker]

det er nok noe i det du sier.

Jeg har en svigermor som er brysom og alt for pågående.

 

Hadde vært kjekt med en mellomting. Hører jo om de som har supre svigermødre, hadde vært kjekt med en slik en.

 

Nå er mannen min enebarn og er ikke fra norge. Så at jeg opplever ting litt ekstremt tror jeg er helt realistisk, men ikke kjekt.

Men i bunn og grunn er svigermor veldig blid og glad, bare alt alt for pågående....

[Anonym bruker]

Så sant som det er skrevet.

 

Min svigermor er i kategorien "ikke bryr seg".

 

Det vil si jeg vet at hun bryr seg, men hun ringer aldri, kommer aldri på besøk og det tar nøyaktig 5 min å kjøre fra henne til oss. Hun bruker unnskyldningen; "Jeg er jo aldri noen plasser"

 

Nå har hun fått et barnebarn av en datter og hun er der heeele tiden. Dette sårer samboeren min veeldig. Og det får meg til å føle meg som en dritt. Det føles som om det er jeg som "nekter" henne. Npe jeg aldri har gjort- Det skal sies at sønnen min har vært redd "fremmede" fra han var 2 mnd og frem til han var 6-7 mnd. Pga dette har han (selfølgelig) vært redd svigers.. Alikevell har de forventet at de skulle få passe gutten og er sure på meg for at de ikke har fått gjort det...

 

Hadde du forlatt en 5 mnd gammel baby f.eks hos noen som ikke kjenner han og som han er redd??????

 

FRUSTRERENDE!!!!

[Anonym bruker]

Min svigermor bryr seg hverken for mye eller for lite...hun er bare dum og har dårlig innflytelse på barna!

[Anonym bruker]

Kanskje litt greit å slippe kontrollen litt da, 00.11..

Høres ikke ut som en drøm av en svigerdatter du heller om du ikke vil la de passe han..

[Anonym bruker]

også glemmer du at det finnes svigermødre til mannen og da...

[Anonym bruker]

Ja, for jeg hadde vært en fantastisk god mor om jeg forlot sønnen min hos mennesker jeg visste han var redd... Er du dum, eller? Sønnen min er første-pri. Om det sårer svigers, så so be it! De kunne gjort en innsats for å bli kjen med han så han ikke var redd dem. Da skulle de gladelig få passet han!

 

Idiot!

[Anonym bruker]

Hva med dem? Hvor ofte ringte din mann til sin mor for å få råd til ammingen f.eks?

[Tante Blås Squaw]

Fakta my ass.

 

Min svigermor - altså ungenes FARMOR, dersom noen trenger teskje - er den jeg ringer til når jeg trenger råd og hjelp. Hun er den jeg fryder meg over ungenes framgang sammen med, og den jeg sutrer til når livet går meg litt for mye imot.

 

Familier er forskjellige.

[Anonym bruker]

Øh, hun bor 5 min unna. Ville du ha barnevakt, så tar det deg nøyaktig ett besøk i uka i fire-fem uker , så kjenner de barnet og kan få passe ham. Så er alle fornøyde...

[Gjest Antarctica]

Syns jeg har bare hatt hyggelige svigermødre jeg. Men da min eksmann brøt med meg i fjor, og hans mor og søster slukte alt han sa rått, og bidro med å gi han frisoner til å utøve utroskap, da bestemte jeg meg for ikke å ta noen kontakt med henne igjen noen gang. Hun sviktet sine egne barnebarn grundig, og det tilgir jeg ikke.

[Anonym bruker]

Sant det du skriver, men du glemte kategorien med de som har gode svigermødre som bryr seg, men ikke blander seg.

 

Jeg faller vel under den kategorien der jeg klager på svigermor fordi hun er pågående og "brysom"!

 

Tror alle kvinner ville blitt litt irritert på svigermor som kommer innom 2 ganger i uka, ringer hver eller annenhver dag. Absolutt skal invitere til middag 1 gang i uka. Kritiserer mine valg. Og bor 3 min unna med bil.

 

Jeg ønsker henne i livet til mitt barn og min mann og meg. Jeg ER glad i henne! Jeg setter kjempestor pris på alt hun gjør for oss! Men desverre vil jeg ikke ta hennes " råd" for god fisk..

 

*Hun rådet meg til å la ungen min på 3 mnd bli sterkt solbrent pga det ville fjerne utslett fra kroppen hans.

*Hun mente at barnehage var skadelig for barnet mitt før han var fylt 3 år og at jeg måtte holde han hjemme.

*Hun mente at bakovervendt sete bare var noe tull! I alle fall etter han var 8 mnd.. Bare unødig bruk av penger.

* Hun tror det er noe galt med ungen fordi han ikke vil se henne dypt inn i øynene og smile til henne når han er trøtt og sulten.

* Når han hostet en gang mens hun var på besøk, kledde hun på han ull og ytterklær og bestemte at vi måtte på sykehuset fordi han var nær døden..

Endte opp med at hun satt med han på fanget HELE tiden mens vi var på sykehuset og kranglet med legene og fikk oss innlagt en hel natt til observasjon UTEN grunn..

* Hun bli hysterisk når jeg lar gutten på 2 år få skli i sklia alene eller sitte i sandkassa og leke alene eller få gå omkring på plenen og sparke på en ball.. Jeg passer visst ikke godt nok på ungen da. Selv om jeg er rett i nærheten og ser alt som skjer.

* Hun mener at jeg gjør ungen mammadalt og at jeg burde ikke trøste han, plukke han opp eller kose med han. Dette burde jeg overlate til min mann og til henne. Merkelig nok går han gjennom forskjellige faser, forrige uke var det kun pappa som gjaldt. Nå er det kun mamma. For noen uker siden var det faktisk kun farmor som var god nok.. Men når han skader seg så er det mamma som er best uansett..

* Jeg trenger visst psykisk hjelp, fordi jeg mener at gud ikke eksisterer, at bibelen er en god fortelling og har helt klart neon flotte retningslinjer. Fordi jeg ikke liker å få klemmer fra henne og fordi jeg lett tar til tårene. Altså.. Jeg blir rørt av triste filmer, romantiske filmer, og morsomme filmer kan få meg til å le så tårene renner. Når noen forteller en flau historie, blir jeg litt flau og det kommer en tåre.. Når jeg må spørre svigermor om hun vil feire jul hos oss istedenfor hos andre til neste år, så kommer det jammen en tåre da også. Fordi jeg ser hvor glad hun blir..

Så.. jeg trenger vel psykriatisk krisehjelp da..

 

dette er jo bare flisespikkeri. Men poenget mitt er at jeg har en flott svigermor, men vi har ulik oppfatning av ting og dermed vil jeg også til tider irritere meg og klage.

 

Min mann mener forresten mye av det samme som meg. Men han er jo sønnen hennes og er vant til at hun er kontrollerende og blir ikke irritert pga slikt..

[Anonym bruker]

En så lite barn ville ikke huske dem om han så dem en gang i uka, de har ikke så god hukommelse. I tillegg så er det ingen selfølge at besteforeldre som ikke viser interesse skal få passe barnebarnet.

 

Man lar selfølgelig ikke et lite redd barn være alene med noen han/hun er redd, om man gjør det er man en dårlig mor.

 

I tillegg så er det opp til hver enkelte når og hvem som skal passe den lille, uansett. Det er ingen som har noen rettigheter til å passe, uansett!

[moota m storebror&lillebror]

Jeg går ikke veldig godt overens med farmor til barna, men de er glad i henne og hun er en ressurs for barna.

 

Hvis jeg skal henge meg opp i noe så må det være at jeg skulle ønske hun kunne behandle barna mine likt, være like glad i begge 2. Men det er nesten bare storesøster. Hun kan få komme på overnatting og på besøk og hun blir dillet opp, får alltid noe på butikken osv. Mens lillebror på 3 år ikke får slik.

 

[Anonym bruker]

"Sånn er og blir det!"

 

Du bør seriøst få hodet ditt sjekket. Det du skriver (som generalisering) er det reneste tøv!

 

I mesteparten av verdens kulturer er det slik at barna "tilhører" mannens familie, og da er det farmor som "ruler". Her hos oss kommer det helt an på hvor man bor, personlige relasjoner/kjemi, osv. Jeg har selv en utmerket svigermor som jeg gjerne tar i mot råd fra. Har aldri klaget på henne. Da jeg vokste opp var det farmor som var den store helten, mormor var alltid "nummer to".

 

[Anonym bruker]

Glad jeg er fornøyd med min svigermor jeg:)

Hun bor dessverre i et annet land og vi ser henne for sjeldent.

Men hver gang hun er her (vi har ikke hatt mulighet til å besøke henne enda) så skryter hun veldig av både meg og mannen og ungene:)

 

Aldri noe kritikk på noe som helst:) Veldig avslappende å ha henne på besøk:)

 

Forstår at jeg har vært heldig:)

[Anonym bruker]

Jeg har heldigvis en mann som er mann nok til å være involvert i barnets ve og vel, og som ringer sin mor når det er noe han lurer på. Ettersom vi er likestilte foreldre som begge er knyttet til våre mødre får både farmor og mormor mye kontakt med og omsorg for barnet.