Har han grunn til å være sur?

[Anonym bruker]

Mannen min er tydelig sur, han har nemlig sett for seg å dra på en ukes ferie til sitt hjemsted sørpå, og samtidig feire en fødselsdag der. Hjemme sitter jeg da gravid med bekkenplager og kynnere og vi har 4 felles barn som jeg da må ta meg av alene dersom han drar. Det er ikke aktuelt å ta barna med til hans hjemsted.

 

I tillegg har vi flere rom som må ordnes før lillebaby kommer, noe som vil bli nedprioritert dersom han drar..

 

Dersom han drar blir jeg mest sannsynlig sykemeldt, for helsen min tilsier at jeg må ha avlastning i det daglige nå i denne perioden i graviditeten. Hadde jeg ikke vært gravid hadde det selvsagt ikke vært noe problem å vært alene med barna + vært på jobb i en uke..

 

Jeg har vært ærlig og sagt at jeg helst vil han skal være hjemme, men han er tydelig sup pga d.. Er jeg urimelig?

[Tigergutt]

Ehe, nei, selvfølgelig ikke!

 

Noen må slå mannen din i hodet så han våkner! Lykke til

[Anonym bruker]

Kan ikke din mor eller noen andre komme å hjelpe deg i en uke?

[Anonym bruker]

Nei, jeg har dessverre ingen andre som kan komme og hjelpe meg i denne uken..

 

HI

[Anonym bruker]

Du venter barn nummer fem med en mann som mener han har rett på en ukes ferie fra dere alle sammen når du sitter høygravid?

 

Lurer på hva dere tenkte på?

[Anonym bruker]

Nei, ha har ikke grunn til å være sur. DU har grunn til å være sur!!!!

[Anonym bruker]

Nei, da har han ikke grunn til å bli sur! Spør han om han kunne tenke seg å passe 4 barn og gjøre alt som må gjøres helt alene i en uke, når han er syk da!

 

Håper han skjønner det, har selv vert mye alene med to små barn, høggravid med bekkenløsning og det var nok for meg! Fikk til slutt grei beskjed fra jordmor oglegen om at jeg ikke fikk lov til det, rett og slett! Det var fare for altfor tidlig fødsel! Vet ikke når du har termin, men kanskje du kan bruke det som argument!?

[Anonym bruker]

Ja, du kan så si.. Han har aldri gitt uttrykk for å ville dra alene på slike ferier tidligere, men han var borte via jobben i 3 uker for noen mdr siden, og jeg gav han etter dette tydelig tale på at det hadde vært svært slitsomt for meg gravid alene.. Han fikk kanskje smaken på å reise alene da?

 

Uansett, han kommer nå med kommentarer om at han hadde gledet seg til turen, at han føler alt bare er arbeid arbeid, han har ingenting å se fram til osv.. Kjenner jeg blir irritert, hva med meg, jeg kan heller ikke flakse som jeg vil, helsen min setter den første stopperen for meg..derretter alt det praktiske, og ikke minst samvittigheten..

 

På den andre siden sier han at han ikke orker å dra dersom dette medfører at han drar med dårlig samvittighet.. Det er vel det at jeg gir ham dårlig samvittighet som gjør han sur da kanskje.. Han mener vel jeg burde sett at det er nå han har sjansen til å dra, før barnet blir født.... jeg føler det dessverre ikke slik, ser heller for meg det er enklere å være alene med 5 barn enn å ha 4 + gravid (og i dårlig form), men dette er han ikke enig i..

[Anonym bruker]

Min mann ser dessverre ikke på meg som direkte syk, da jeg holder bekkenet i sjakk ved å ta det med ro, unngår brå bevegelser, ikke løfte tungt osv.. Kynnerne er det verre med, de er vonde og kan vare lange.. Har imidlertid vært plaget av kynnere tidlig i alle svangerskap, så han er vel på en måte vant med det..

 

Uansett, så synes jeg at mitt syn på det å skulle ta alt alene burde veie såpass tungt at han kunne legge denne turen på hylla uten å bli sur.. men neida..

 

HI

[Anonym bruker]

Takk for støtten!!

[Anonym bruker]

De fire barna må vel transporteres til og fra ting, det er mye som må handles i butikken, mengder med klær som må vaskes osv. Så det kan være risiko for at helsa di blir verre, selv om du skulle bli sykemeldt har du likevel mye jobb. Er vel nettopp i slike stunder at en herremann bør støtte sin kone.

[Anonym bruker]

Ja, barna må kjøres til/fra skole, og noen fritidsaktiviteter. Lekser må følges opp, mat må handles og lages. Kopper må takes, klær må vaskes, hus må vaskes.. ja, det er mye selv om man er hjemmeværende..

 

Jeg blir helt klart mer utslitt når jeg blir alene med alt, spesielt om jeg i tillegg må jobbe (for da må jeg opp i 5 tiden hver morgen, for å rekke å levere barna), og får ikke muligheten til å slappe av/hente meg inn igjen i løpet av dagen.

 

Kjente jeg ble i dårligere form sist han var borte (i 3 uker), enda jeg da ikke var halvveis i svangerskapet enda.. Nå har jeg ca 3 mdr til termin.

 

HI

[Anonym bruker]

Akkurat, DIN mor...

[Anonym bruker]

HAn har dame et annet sted. Sory, men det er opplagt.

 

Etter en jobbreise på tre uker fikk han "smaken" på reiser, eh, nei! Han fikk smaken på noen han traff!!

[Anonym bruker]

Han har ingen grunn til å være sur!

 

Si til han at det kommer andre ferier, andre muligheter, men ikke denne. Han er urimelig som forventer at du som har bekkkenløsning skal klare alt det alene.

ta han med til legen/ jordmor og få han til å forstå hva bekkenløsning er. Han høres forresten ikke så sympatisk ut..

[Anonym bruker]

Haha... Ja, det høres jo gøy ut.

 

Jeg har selv ikke problemer med å sende mannen min avgårde på tur til vanlig, men selvfølgelig har det vært spesielle situasjoner hvor det ikke har føltes greit at han drar. Det føles fryktelig kjipt å være den som forteller en voksen mann hva han kan og ikke kan gjøre, men ærlig talt, din mann må jo ha sett det komme. Du har fysiske begrensninger, som gjør at du faktisk ikke kan være alene sammen med barna i en uke akkurat nå, og det gir ham ikke akkurat så stor valgfrihet.

 

Og samtidig; stakkars mann, han hadde vel gledet seg til å komme 'hjem' en tur. - han får ta det igjen når ungen er født, eller når han kan ta med seg noen av barna dit.

[Anonym bruker]

Du kan jo spørre han om når han tar seg av alt hjemme da så du kan dra på en 2 ukers ferie alene?

[Anonym bruker]

Heisann!! Ja, jeg har spurt han om han kunne tenkt seg å være alene hjemme i en uke mens jeg dro på tur, noe han mente var helt OK. Han ville selvfølgelig legge til rette så jeg også fikk dra bort på besøk..

 

På den andre siden sier han jo noe om at han ikke ser for seg at han kan reise etter baby er født, ergo mener han vel også at jeg ikke kan dra da.. Og jeg kan jo ikke dra nå når formen min ikke tilsier det... Men om et par år kan det kanskje bli min tur, om jeg har samvittighet til det da..

 

HI

[Anonym bruker]

Må bare få ut litt frustrasjon her, for mannen min viser såå godt at han er sur.. Opplever at han overser mitt behov for å snakke, unngår meg mye, ber meg ikke forstyrre ham når han ser tv osv..

 

Nå har han lagt seg etter først å ha vært på jobb, hjem og spist og slaffa på sofaen et par timer, vært på kino med eldstejenta vår, og kommer hjem og har sååå kort lunte, freser av ham for den minste ting..

 

Han blir nok å holde det gående slik helt til han får "viljen sin" (dvs at jeg sier han må dra), det er hans måte å gjøre det på.. blæhh..

 

Han ser meg slettes ikke som syk, bare som vanskelig, det er jeg sikker på. I dag da han avtalte med eldstejenta å dra på kino spurte jeg om han kunne vaske boblebadekaret før han dro, så jeg slapp den anstrengelsen (og innåndingen av gasser) og fikk badet de små barna, og da freste han til meg om jeg var igang med å skape dårlig samvittighet for dem som skulle på kino..

 

Det er så utrivelig hjemme når han går rundt slik.. Psykisk veldig slitsomt!!

 

Jeg er jo forøvrig ikke syk, men blir mer sliten enn vanlig. Jeg tenkte han kanskje kom litt blidere hjem, iom han har vært på kino og kopla litt av, men neida.. Jeg har vært hjemme alene med alle barna i hele dag. Like greit kanskje når ståa er slik..

 

Sukk... HI