Var livredd inatt,mareritt i våken tilstand?

[Anonym bruker]

Inatt våkna jeg,at jeg hørte dattara mi gråte.Hun er 9 år,jeg tenkte hu hadde mareritt.. Onkel lå på samme rom som henne inatt,da vi ikke hadde flere rom ledige.Han lå da på en madrass,og hun i senga si.

Fikk plutselig for meg at han drev å voldtok henne,reiste meg brått i senga og begynte å liste meg bort til rommet henne.Allerde i trappa hørte jeg at han snorka,roa meg ned litt da.Jeg ble selv voldtatt av min egen bror da jeg var 10 år, flere ganger faktisk..Er livredd dette ska skje mine barn.Veit jeg ikke ska tenk slikt,da han aldri har gjørt noe gærlig.Jeg har også vært redd for at hennes bestefar ska begynne å tukle med henne.. Er jeg gal?? Eller er det normalt å regarer slik jeg gjørde inatt?? Jeg var edru,og lå å sov.Så kunne ikke ha drømt det,da jeg var oppe å gikk osv...

 

Redd

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dette er en reaksjon som kommer av beskyttelseinnstinktet du har for datteren din. Og da er det jo klart at dine egne erfaringer spiller en rolle. Du gjør lurt i å ta kontakt med psykolog så du får bearbeidet disse angst-følelsene slik at det ikke bygger seg opp.

 

 

[Anonym bruker]

Normalt er det vel ikke slik at man er redd for slike ting, når det gjelder familien, men for deg som har blitt voldtatt av en bror er det sikkert ikke rart at du opplever dette så sterkt og ikke stoler på andre helt.

 

Men denne onkelen er vel ikke broren din håper jeg?

[Anonym bruker]

Nei nei,det er onkel til min mann ,som har ligget over.Han er bare snill.

 

Bror min har jeg ikke snakket med på over 18 år. Vil ikke ha han i livet mitt,og sp ikke etter at jeg fikk barn.. Tror du at jeg har angst mener du??

[Anonym bruker]

Har det på samme måte, var også voldtatt flere ganger som barn, men heldigvis ikke av noen i familien. MEN er fortsatt redd for at faren eller bestefaren skal gjør noe med jentene mine. Eller mannfolk som jobber i barnehagen.

 

Jeg stoler egentlig helt på at mannen min ikke gjør noe sånt, men hver gang han er alene i et rom med en av ungene og den begynner å gråte, er det den tanken som alltid slår meg først. Jeg må alltid løpe inn og "sjekke".

[Anonym bruker]

Godt å høre at det ikke bare er meg.Jeg begynte virkelig å tro at jeg holder på å bli gal. Jeg stoler på mannen min,men har også tenkt at kanskje han kommer til å gjøre noe.Men den tanken forsvinner med engang ,heldigvis. Har alltid vært redd for at noen ska gjøre slikt mot barna mine. Tenker også at tenk om sønnen min (han er 5 år nå) begynner å voldta søstra si seinere, uff for en tanke) Men inatt var det verste jeg har opplevd.Jeg husker j var så trøtt,(hadde sovet ca 2-4 timer)men reiste meg for å gå å sjekke,men stoppa opp et øyeblikk , hva ska j gjøre hvis jeg tar han på fersken? Ringe politiet?Ble plutselig redd han ville gjøre meg noe,hvis j tok han på fersken,så da la jeg meg ned i senga igjen,men plutselig spratt jeg opp igjen med engang å mente jeg måtte hjelpe henne ,å ikke svikte henne, så lista jeg meg ut i gangen..Alt var i orden..Hva er det med meg egentlig?? Uff ,

[Anonym bruker]

23:44 her igjen

 

Har alltid sagt at om noen gjør noe mot jentene mine, så dreper jeg dem, rett og slett. Jeg blir redd for at noen skal bryte seg inn i huset og ta barna mine. For hver minste lyd må jeg opp og ut og sjekke.

 

Har (flaut nok) fått det for meg et par ganger at naboen nede (enslig mann i 50-60 årene) har brukt stige for å komme seg inn i rommet til datteren min.

 

Så jeg synes egentlig du gjorde bare det du måtte, du kan ikke noe for de følelsene, og det er j**** å ha det slikt. Det er verre for deg om det begynner å ta på helse di og du får for lite søvn, eller som du sier, at du begynner å bekymre deg for at sønnen din kommer til å voldta søstrene sine, det kan etterhvert gi det et anstrengt forhold til sønnen din.

 

Men jeg skjønner selv hvorfor du har disse tankene.

Må innrømme at jeg ble utrolig lei meg og livredd da jeg fant ut jeg skulle ha jente begge ganger - visste at jeg ikke kom til å slappe av til de blir voksne.

[Anonym bruker]

Det er helt forferdelig å ha det sånn.Er jo ikke et emne man kan diskutere med hvem som helst heller.. Er dette angst/depreasjon?? Jeg tør ikke å sove alene i huset når min mann er borte på jobb.Han kan være borte i 3-4 dager av gangen.Da går jeg å gruer meg 1 dag før han ska reise,så får jeg ikke sove når j er alene og han er borte. Våker av at j hører lyder i huset, livredd,Kjenner at hjertet holder på å hoppe ut,jeg skjelver og er livredd. Tenker " når kommer han,nå kommer han" Jeg hadde jo voldsalarm før, av politet ,plus securitas alarm ,plus scæfer hund,allikvel følte jeg meg ikke trygg. Er helt forferdelig å ha det slik... jeg blir nervevrak til slutt

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

Dytter på denne

[Anonym bruker]

kan noen svare meg ??Takk

[Anonym bruker]

off! så leit å se at noen har det sånn!

har ingen erfaring med slikt, men depresjon er det vell ikke. men angst er det nok. du har angst for at noen skal gjøre det samme med dine barn. kanskje ein psykolog er til god hjelp. Har du pratet ut med mannen din om dette? at du tenker mye på det å er alltid redd for at det skal skje?

[Anonym bruker]

Huff, høres ille ut. har du fått noen hjelp til å bearbeide det som skjedde med deg?

 

Klem