Negative tanker+++

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med negative tanker hele livet, og jeg blir så sliten av det og deprimert. Har veldig indre uro. Flere som har det sånn?

Har kostholdet noe å si?

Jeg spiser omtrent ingen ting, det går kanskje i brødskiver hvert måltid og utrolig mye kaffe. Jeg er sjenert, så å gå på treningssenter er ikke noe for meg. Er det annen aktivitet som kan hjelpe mot disse tankene og indre uroen?

[Anonym bruker]

Lurer på det samme. Tenker i hel livet og ekteskapet.

[Anonym bruker]

jeg har også hatt det sånn hele livet mitt.

men nå føler jeg at ting faktisk går veldig bra! jeg er gravid og venter en sønn i februar. og dette har endelig gitt meg en vilje til å leve!

jeg har også flere alvorlige selvmordsforøk bak meg. men etter jeg ble gravid har jeg ikke tenkt tanken engang

så det å få barn var nok løsningen for meg. (selv om jeg blir helt alene om barnet)

 

en ting jeg i allefall har erfart er at det ikke hjelper å sitte alene inne.. kom dere ut på ting! og ja! jeg VET at det kan være ett helvette til tider!

men gi det et forsøk. man trenger ikke 10 venner å finne på ting med. jeg har nesten aldri hatt venner fordi folk ble redd meg, men nå har jeg 1 god venninne og vi har litt samme historie så derfor er det så deilig å finne på ting med henne innimellom

 

jeg vet at det kan være slitsomt å få venner når man selv er deprimert. men å "bure seg inne" gjør som regel bare vondt verre..

 

hvor er dere fra? kanskje vi ikke bor så langt unna hverandre?

kanskje vi kunne funnet på noe sammen?

jeg vil i allefall gjerne det

 

klemmer fra meg som bor i Lillehammer området

[Anonym bruker]

Jeg også er en vedlig følsom og tenkende person i utgangspunktet.

Har slitt med en del angst og lettere depresjoner siden jeg var ungdom. Nå er jeg nesten 40 år og de siste årene har jeg lært meg å takle "sykdommen" på et vis. Det som hjelper meg er sunn livsstil.

Jeg er over gjennomsnittet opptatt av utseendet, og tenker hele tiden på vekten, jeg er ganske kraftig (litt rart at jeg ikke er anoretiker egentlig, for jeg teller kalorier hvert sek av dagen, har vel en slags spiseforstyrrelse)

 

Jeg vet grunnen til alt dette, ble seksulet misbrukt som barn og det + en nevrotisk mor + et par voldelige forhold siden har gjort meg til den jeg er i dag. Men jeg er kommet ut av offerrollen og gjør noe med livet mitt.

 

Tips, som iallefall har hjulpet meg :

Face angsten me å ta utdannelse, ta utfordringer i arbeidslivet

Jobbe, stå på i det lengste for ikke å bli sykemeldt (vært på grensen mange ganger, men jeg er overebevisst om at det ikke hjelper å være hjemme)

Unngå for mye alkohol og kaffe! og selvfølgelig andre rusmidler

Spise riktig, alla lavkarbo, unngå for mye sukker. se lavkarbo.no /fedon Linberg f.eks. er grei å kombinere med et "normal fam.kosthold"

Trene mest mulig, det er den beste medisin. Kan du ta med noen du er trygg på ? Trene i marka , jogge, gå tur ?

Være sammen med mennesker som gir energi og rett og slett kutte ut de som stjeler den

Jobbe med selvtillitt og selvfølelsen, gå til psykolog hvis det er ting som må bearbeides.

Prøve å elske deg selv, finne det postive og overfokusere på det

Avlede når negative tanker kommer, prøve å ikke sitte å gruble...

 

Det er ikke lett !!! Jeg vet alt om det. men det er viktig å ikke gi opp...

 

Klem fra meg :-)

 

[Anonym bruker]

Jeg har det også sånn som deg.. masse negative tanker, har slitt hele livet med sjenanse og vanskelig å få venner. Er ganske mye deprimert nå for tiden. Livet har ikke blitt som jeg hadde håpet, selv om jeg har verdens beste sønn. Det er han som holder meg oppe. Lever i ett litt (for meg) vanskelig forhold med to stebarn. Vanskelig fordi jeg ikke er helt i"100". Alt er ekstra tungt da. Har i tillegg ingen venner eller sosialt liv, annet enn på jobb.

Har også en indre uro. Jeg har lest en del om ADHD og de fleste symtomer på den ikke hyperaktive versjonen. Skal komme meg til psykolog og prøve kanskje å finne ut av hva jeg sliter med. har alltid hatt konsentrasjons problemer, dårlig hukommelse, vanskelig for å knytte meg til mennesker, sjenert,

[Anonym bruker]