Var jeg urimelig mot mannen min idag??

[Anonym bruker]

Gubben har to eldre barn fra før, vi har to små sammen.

Gubben skulle bort idag, skal være borte til i morgen tidlig - jobb.

Hans to eldre barn kom i går, å jeg trodde de skulle hjem idag, da det er festligheter på gang for de (ja... så store er de...)

Imorges etter at jeg sto opp sa gubben plutselig: xx drar idag, men xx blir til i morgen. Ok, svarte jeg. Men det hadde vært fint å få beskjed. Kan jo hende jeg har planer jeg også, men det har jeg altså ikke - so no problem! For det ble han skikkelig sur. Sa at jeg var vanskelig å han orket ikke å snakke med meg.... Jeg ble irritert tilbake, men istedet for å fly i flint som jeg bruker (veeeeldig lettantennelig) svarte jeg bare: jeg sa jo at det ikke var noe problem, så da forstår jeg ikke hva du mener. Men til en senere anledning når du skal være borte i ett døgn og du forventer at jeg skal være hjemme (det er jo tross alt jul... og mange sammenkomster her og der, både med og uten barn) håper jeg du sier fra!

 

Han ble altså sur og grinete..... men overrasket over at jeg ikke startet en diskusjon. Svarte bare at la det ligge, jeg har glemt det nå....

 

Hva er dette for noe da??

Var jeg urimelig som mente at han kunne gi beskjed?

 

Hadde vært kjedelig hvis jeg hadde planer, men det hadde jeg altså ikke - har tenkt å være hjemme med barna hele jula!

[Anonym bruker]

var vel ikke urimelig i dag, men du pleier kanskje å være det? bare fortsett å ikke vær urimelig så får dere det nok bedre i forholdet

[Anonym bruker]

Nei, jeg pleier ikke å være så urimelig synes jeg..... å vi har det generelt bra i forholdet! Men hva dette var skjønner jeg ikke helt....

Har tenkt på det idag, å tror at det har en kombinasjon med at det er jul, at han må jobbe å at de eldste barna velger fest fremfor familiekos....

[Anonym bruker]

Hvis barna hans er så store at de er med på "festligheter", så er de vel store nok til å vøre hjemme hos dere selv om du skulle vært med på noe i kveld?

Dersom du skulle vært med på noe i kveld, så hadde det jo vært rimelig å gi mannen din beskjed om at de to yngste barna hans skulle ha barnevakt.

Om du er urimelig vet jeg ikke, men du høres ut som en god gammaldags stemor som lager storm i et vannglass over noe så ufattelig teit som dette. Skjønner virkelig ikke at du måtte lire ut av deg at "det hadde vært fint å få beskjed" når dette ikke var noe problem i det hele tatt som du sier selv.

[Anonym bruker]

 

Enig!

Med så store barn, trenger man ikke så mye beskjed om hva de skal gjøre, for de greier nok en kveld alene om så.

 

 

[Anonym bruker]

Den yngste mangler ett år på å være med på festlighetene, han skal være her da mora skal på fest ikveld. Han vil aldri være med på noe, på besøk til venner eller familie. Derfor føler jeg at jeg ikke kunne dra bort i dag, synes ikke det er riktig at han må sitte alene hjemme her 2.juledag mens faren er på jobb, mora på fest og jeg på vennebesøk..

 

Lager nok ikke storm i vannglass...... har aldri hatt konflikter hverken med biomor, barna eller ang. barna - selv om jeg er lettantennelig har det aldri vært behov for det! (bank i bordet etter 12 år!!)

[Anonym bruker]

18:24, hvorfor antar du at Hi pleier å være vanskelig?

Slik jeg leser det hun skriver, så er det mannen som reagerer fullstendig urimelig, med å bli SÅ utrolig sur for så lite.

Selvsagt forventer man å få beskjed dersom man blir alene med mannens barn, en mann hadde forventet akkurat det samme.

 

 

[Anonym bruker]

slik du skriver det her, er dette å lage storm i et vannglass etter mitt syn.

 

18.41

[Anonym bruker]

Slapp av Hi, du er ikke urimelig i det hele tatt. Skulle da bare mangle om ikke mannen din gir beskjed om du blir stuck hjemme med unga hans mens han er på jobb! Og for en måte å reagere på når du sier det da!

 

Er bare her inne det stilles sååååååå mye større krav til (ste)mødre enn til (ste)fedre. En (ste)mor skal være oppofrende og tilrettelegge for sin mann med den største selvfølgelighet og med litt kledelig takknemlighet i tillegg, mens en mann skal man ikke forvente så mye av (han er jo MANN stakkars) - bortsett fra ved samlivsbrudd da så klart, DA skal han selvsagt stille likt.

 

Kvinner er kvinner verst.

[Anonym bruker]

Vel, jeg synes det er mannen til Hi som skaper storm i et vannglass her. Herregud, hun sier da bare til mannen sin at hun håper hun gir beskjed neste gang hun blir alene med barna hans (noe som VIRKELIG ikke er urimelig), og han reagerer med å bli dritsur! Ærlig talt.

[Anonym bruker]

Syns dere ikke det er like rimelig å si til mannen sin at de to yngste får barnevakt i kveld fordi man skal på et eller annet? Eller å si at "jeg og barna skal til xx på besøk i kveld?

[Anonym bruker]

Lurer på om noen av dere dib-damer har svart annerledes hvis jeg ikke hadde vært stemoren?

Må vel tilføye at dette ikke er første gangen han tar det som en selvfølge at jeg stiller opp, ikke bare for hans barn, men også for at han selv.

Aner ikke hvor mange avtaler med venninner jeg har avlyst, hvor mange julebord jeg har gått glipp av ..... men jeg sturer ikke og sutrer av den grunn. Det er jo mine egne barn jeg er hjemme sammen med!

Men når han i tillegg unnlater å si ifra at avreisedagen er forandret for ett av barna hans, synes jeg han tar det som en selvfølge at jeg stiller opp når han selv skal jobbe til i morgen tidlig!!

Som sagt: jeg hadde ikke planer, men hvis jeg hadde hatt det, hvem har måtte avlyse?? Arbeide må man jo... skjønner jo den! Men hvem av dere andre damer hadde latt en unggutt sitte alene 2.juledag mens du hadde tatt med felles barn for å dra på vennebesøk? (gutten vil jo ALDRI bli med noe sted, ikke snakker`n noe særlig heller med besøkende... til og med besteforeldrene reagerer på dette...)

 

 

[Anonym bruker]

Det er nok ikke bare det at du er STEmor, men at du er kvinne som sådan.

Jeg er ganske sikker på at dersom du hadde vridd på problemstillingen da du skrev inn her, og sagt at du var forbanna på gubben fordi han forventa at du sa i fra dersom du endret planene slik at han måtte sitte barnevakt for ditt barn på 2. juledag, da hadde du fått en storm av anklager om hvor egoistisk og urimelig du var, som ikke kunne gjøre noe så enkelt som å gi mannen din beskjed om endringer i planene:) Ja, at du i det hele tatt kunne TENKE tanken at mannen din skulle sitte inne med DIN yngste, mens du selv fleska deg på jobb!

[Anonym bruker]

Gidder ikke å lese inlegget engang, Men svaret er JA

 

Kvinnfolk er ofte urimelig uten å vite det selv, og når dem i det hele tatt grubler om dem har vært det, har dere definitivt vært urimelig.

[Anonym bruker]

Nei jeg synes ikke du var urimelig, det er jo ikke DINE barn.