Adopsjon, felles barn og giftemål

[Anonym bruker]

Jeg har et barn fra før.

Jeg har vært sammen med samboer siden barnet var 6 mnd gammelt.

Samboer har ikke barn fra før. Vi venter nå på vårt første barn sammen.

Vi skal gifte oss om 1,5 år og da ønsker jeg å ta hans etternavn, det samme vil felles barnet også. men mitt barn vil da ha et annet etternavn og jeg har et ønske om at samboer adoptere det som sitt eget. Det er som far og barn, og barnet har ikke noe kontakt med sin biologiske far i det hele tatt.

Men hvordan kan jeg spørre samboer om det?

Er redd han vil si nei eller avvise på en anne måte.

Hvordan foregår adopsjon innen familie?

Vi har begge fast jobb, trygg økonomi, eget hus og et rolig og balansert familieliv.

Samboer har vært og er som far for dette barnet, tatt det med til lege, vært hjemme med sykt barn,kjøpt klær og leker, funnet på ting sammen.

Og de som ikke vet tror at han er den biologiske faren til barnet, de ligner litt på hverandre også.

Familie og venner av samboer ser på barnet som hans og han er like mye elsket som om han hadde vært i blodsbånd med samboer.

 

Takk for alle innspill/hjelp.

 

-R-

[Anonym bruker]

dere må ha vært gifte en stund før han kan stebarnadoptere. Tror det er 2 år.

Barnefar må skriver under på at at dette er greit selv om han ikke kjenner barnet.

[Tante Blås Squaw]

Ja, det er to år.

[Anonym bruker]

Bare husk på at dersom dere en gang i fremtiden blir skilt, så vil du trolig ta pikenavnet tilbake, mens barnet ditt vil ha samme etternavn som ikke-biologisk far...

[Anonym bruker]

Hvis vi en gang blir skilt? Går nok ikke rundt å planlegger å bli skilt engang i fremtiden hehe Selvsagt kan det skje, men biofar er ikke noe farsfigur og har ikke noe kontakt med barnet, Stefar er pappa og den som har vært der hele tiden for barnet på både godt og vondt.

Vi har allerede et testament og en avtale hvis det skulle skje noe eller hvis vi går fra hverandre.

Men nå med et barn på vei, og bryllup vil jeg gjerne at familien vår blir komplett. Altså at vi eks har samme etternavn allesammen.

Jeg kommer nok ikke til å ta tilbake mitt gamle navn ettersom jeg ikke liker det i utgangspunktet,

 

HI

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvor gammel barnet ditt er?

Du må huske på at faren kan komme på banen i morra, og med loven i hånden kreve samvær. Såklart tilvenning først.

Har du delt foreldreansvar med barnefaren? Da må han godkjenne skifte av navn også.

 

Vet om en del slike tilfeller(gjennom jobb) og det er nok "ofte" at kvinnene her tror alt skal gå knirkefritt. De fleste menn setter seg litt på bakbeina, noe som er helt forståeelig.

 

Et annet aspekt er barnet ditt.Han/hun kan få behov for i fremtiden å ha kontakt med sin biologiske far. Skjønner at du ikke tenker over en eventuell skilsmisse før du gifter deg,men samtidig skylder du barnet ditt å ha tenkt gjennom før du tar en så STOR avgjørelse. Ved en skilsmisse kan adoptivfar kreve omsorgen f.eks.

[Anonym bruker]

Sier ikke at du planlegger å bli skilt, er vel ingen som gjør det? Du planlegger vel ikke å bli skilt selv om du skriver testamente heller? Samlivsbrudd skjer likevel halvparten av de som inngår giftemål, så det er ganske naivt å tro at det ikke kan skje en selv også.

Sier heller ikke at ikke din kommende mann ikke er en farsfigur for barnet, det er han helt sikkert.

 

Eneste jeg sier er at hvis du og ditt barn tar hans navn, og du tar tilbake ditt pikenavn DERSOM dere blir skilt, så får barnet ditt din eksmanns etternavn, og ikke ditt. Er ikke noen direkte feil i det jeg sier der, er det vel?

 

At du vil beholde din eksmanns navn ved et eventuelt brudd er jo greit nok, men ikke noe man kan anta ettersom det er mest vanlig å gå tilbake til sitt tidligere navn ved et brudd.

[Anonym bruker]

Jeg forstår at du ønsker at familien din skal være "komplett", men så lenge det finnes en biofar der ute, så er dere altså ikke en A4-familie, enda så mye du ønsker det.

Så sant biofar står oppført som barnets far, så har han rettigheter til barnet - langt flere rettigheter enn din kommende mann. Han kan sette seg på bakbeina når det gjelder både navn og adopsjon.

[Anonym bruker]

Dersom stefar adopterer barnet, blir han dets pappa både juridisk og omsorgsmessig. Han vil fortsette å være pappaen til barnet likemye etter en skilsmisse.Så jeg forstår ikke problemet med at barnet beholder navnet til faren sin etter en skilsmisse?? Dersom en adopsjon går i orden fraskriver biofar seg sine rettigheter til barnet på alle måter. De vil ikke ha noe annet til felles enn genene. Men biofar må selvsagt gå med på dette, hvis ikke vil ikke en adopsjon gå i orden. Men dersom den gjør det, er barnet sikret på alle måter, den vil samme mamma og pappa på lik linje med de andre i søskenflokken.

[Anonym bruker]

Så lenge barnet har en far som er i live, må dere få godkjenning fra ham for at din samboer kan få adoptere. Far kan nekte hvis han vil. Dessuten må dere ha vært gift i to år før det i det hele tatt blir aktuelt.

[Anonym bruker]

man MÅ ikke være gift i to år for å få stebarnsadopsjon. hva med å google det?

 

http://www.adopsjonsinstituttet.no/hXGZzShlDO3i.7.idium

 

http://www.bufetat.no/adopsjon/innenlands/stebarn/

 

http://www.babyverden.no/Prover-a-bli-gravid/Adopsjon/Andre-former-for-adopsjon/Stebarnsadopsjon/

 

http://www.klassekampen.no/32258/article/item/null/vil-granske-saken

 

Den siste artikkelen gir ikke mye info, men kan være interessant å lese likevel.

[Anonym bruker]

Barnet er 9 år gammelt og biofar har aldri hatt samvær med barnet.

 

Jeg har hatt aleneomsorgen for barnet hele barnetsliv.

 

Og selv om samboer adopterer, og biofar en gang i fremtiden ønsker kontakt så vil biofar aldri bli nektet samvær.

 

Regner ikke med at alt skal gå knirkefritt, og dette er noe som har vært tenkt på i en del år allerede.

 

HI

[Anonym bruker]

Biofar er ikke intr å være pappa, så det å få han til å godkjenne det blir nok et lite problem.

hvis biofar en gang i fremtiden ønsker å a kontakt med barnet selv om barnet er adoptert så vil han aldri bli nektet det.

 

Barnet er veldig klart over at den har en annen far, men h*n kaller stefar for pappa og biofar for den andre pappaen min.

 

Jeg har aleneomsorgen for barnet og hatt det siden dag 0. Biofar er oppført på farskapspapirene men er mer som en spermdonor enn en far.

 

Jeg er klar over at ca halvparten av alle ekteskap går under, men hvorfor planlegge å være i den halvparten som ikke funker i steden for å jobbe for å være i den halvparten som faktisk fungerer?

 

Men etter å ha vært sammen i mange år, så er det noe jeg ønsker å gjøre familien komplett selv om den aldri vil bli noe A4 familie :-)

 

 

HI

[Anonym bruker]

Mener ikke at du skal planlegge være i den delen som ikke funker, men at du bør tenke over konsekvensene av valget du tar nå om så skulle skje. Har ikke barnet kontakt med farmor, farfar, tanter eller onkler på den siden?

 

Vil også bare du må være klar over at det er stor forskjell på det å ikke være intr i å være pappa, og det å si fra seg farskapet.

 

For all del; håper det ordner seg for dere. barnet du har fortjener ha en far som setter pris på han:)

Syns ikke du skal vegre deg for å spørre samboeren din om dette heller. Går nok helt fint med tanke på det du ellers skriver her:)

 

Lykke til!