Anonym bruker Skrevet 25. desember 2010 #1 Skrevet 25. desember 2010 Jeg synes det til tider kan være ganske ekkelt å få klem av voksne folk...svigers, onkler, tanter osv.... Klemmer gjerne på barn, det er kjempekoslig, men liker absolutt ikke å klemme andre voksne... Jeg synes også at folk som kaller alle for "skatt", "elskling"osv er falske... Jeg sier det kun til mine nærmeste, og dermed føler jeg at har det større betyding når jeg sier det. Er jeg prippen, eller?
Anonym bruker Skrevet 25. desember 2010 #3 Skrevet 25. desember 2010 Er sånn jeg også, men har en sånn svigerinne som på død og liv skal klemme hele tida! Gaaaah!
Anonym bruker Skrevet 25. desember 2010 #4 Skrevet 25. desember 2010 hehe ja, fysj altså! synes det blir litt barnslig liksom... husker det var en trend da vi var fjortisser, men til og med da var vel jeg den eneste som ikke klemma. tror de andre tok hintet, hehe
Anonym bruker Skrevet 25. desember 2010 #5 Skrevet 25. desember 2010 Jeg var ikke det før, men har blitt slik de senere årene. Klemming er koselig.)
Ranveig Risengrynsgraut Skrevet 25. desember 2010 #6 Skrevet 25. desember 2010 Haha, då er vi fleire. Det er nokre få mennesker eg kan klemme på frivillig (utanom småbarn), det er besteveninna og mannen min. Eg er veldig nær både mamma, pappa, søstrene og broren min, men det er sjeldan situasjonen tilseier at det bør klemmast. Eg måtte svare på denne tråden berre pga ein episode: Eg og mannen møtte kusina til mannen på senteret her for nokre dagar sidan. Mannen fekk klem, og etterpå kom turen til meg. Kanskje eg var frekk, men eg spurte litt lattermild om det egentlig var nødvendig med ein klem, og kusina lo og sa at egentlig ikkje, men sidan ho hadde klemt mannen min så følte ho liksom at ho måtte klemme meg og. Vel, sa eg, kanskje vi berre skal droppe det neste gong. Og det var ho einig i. *PUH* då er det ein person eg kan ha eit meir avslappa forhold til. Eg er ingen klemmemotstander, men det faller heller ikkje naturleg for meg å drive på med den der klemminga heile tida. Det blir for påtatt og klissete for min del. Sparar det heller til det kjem av seg sjølv... Om alle hadde hatt ein regel som sa at "dersom eg er usikker på om eg skal klemme eller ikkje, så lar eg det vere", hadde eg vore meir fornøgd i alle fall. Det fins naturlegvis unntak frå klemmeregelen, dersom det har skjedd noko trist f.eks, blir klemmeterskelen litt lavare.
Anonym bruker Skrevet 25. desember 2010 #7 Skrevet 25. desember 2010 Samme her. Jeg kan klemme småbarn, og folk jeg er veldig veldig glad i som jeg ikke har sett på veldig veldig lenge, eller om noen trenger trøst, men ellers unngår jeg det. Jeg kjenner det på hele kroppen at folk trår over mine personlige grenser når det klemmes f.eks når en skal si hadet og slikt, og det føles fort som om det er ukjente jeg står å klemmer på, selv om det er folk jeg kjenner og vet hvem er. Synes også det blir kleint når folk sier "glad i deg" "elskling" "skatt" "vennen" osv. Hos noen sitter slike uttalelser alt for lett, og da klarer jeg ikke ta det til meg eller si noe tilbake. Men, jeg har ei venninne som klemmer så oppriktig og hjertefølt, at henne gjør det ingenting å klemme. Der faller det seg helt naturlig å gi en klem etter et besøk eller når vi treffes på gaten. Men hun er den eneste, av både venner og familie.
Anonym bruker Skrevet 26. desember 2010 #8 Skrevet 26. desember 2010 Prøv å håndhilse på de istedenfor Er jo det som er den norske normen jeg kjenner til i alle fall. Jeg synes det er flott med en klem når jeg treffer folk i min familie jeg ikke har sett på en god stund.. Men svigermor som bor hen i gata her, synes jeg det er ubehagelig å måtte klemme hver gang hun er her.. Hun kan da heller bare klemme barnebarna istedet..
Anonym bruker Skrevet 26. desember 2010 #9 Skrevet 26. desember 2010 Ikke rart det er krig her i verden sier nå bare jeg. Er det noe å være i mot da? Er ikke selv en klemmer, men når jeg fikk klem av en annen mor i barnehagen etter kirka julaften var jo det både uventa og koselig :-)
Tante Blås Squaw Skrevet 26. desember 2010 #10 Skrevet 26. desember 2010 Tror ikke jeg kjenner en kjeft som bruker "skatt" eller "elskling" til andre enn sin fru eller gubbe! Jeg er en klemmer. Jeg klemmer folk når jeg ser dem igjen, jeg klemmer folk når jeg skal takke dem for noe, jeg klemmer folk når jeg skal si hadet.
meg & to små vampyrer Skrevet 26. desember 2010 #11 Skrevet 26. desember 2010 Jeg er ingen klemmer. Og det er jo greit. Men det dumme er at andre, dvs klemmerne, blir fornærma fordi jeg ikke liker å klemme på alle jeg støter på... DET er litt slitsomt.
Anonym bruker Skrevet 26. desember 2010 #12 Skrevet 26. desember 2010 Slik er jeg også. Liker heller ikke når folk står 1cm fra ansiktet mitt å prater med meg, dere vet , de som måååå stå helt oppi andre når de prater! Værste jeg veit..
Tante Blås Squaw Skrevet 26. desember 2010 #13 Skrevet 26. desember 2010 Man må jo se an om den andre vil klemmes eller ikke, kroppspråket er ganske tydelig )
Anonym bruker Skrevet 26. desember 2010 #14 Skrevet 26. desember 2010 Hallo, det er snakk om en klem, man må vel ikke legge så mye i det!! Er det mulig!! Alle mennesker har behov for en klem og ikke alle kan få det når de ønsker. En klem kan spre så mye glede: ). Til deg som møtte kusinen til mannen din. Seriøst, ba du hun virkelig droppe klemmingen? Hadde noen sagt det til meg hadde jeg sett på den personen som utrolig uhøffelig!
Anonym bruker Skrevet 26. desember 2010 #15 Skrevet 26. desember 2010 14.45: nei, ikke alle har behov for klemmer av alle mulige folk. Syns folk bør respektere at man har ulike behov. Ro deg ned, slutt å klemme mennesker som ikke ønsker deg. Det er jo terror i påtvunget form,. Ikke noe koselig for de det gjelder, fører bare til at de blir stressa av deg.
malingus Skrevet 26. desember 2010 #16 Skrevet 26. desember 2010 Åh ja, slik er jeg og. Absolutt ingen klemme-person! Får faktisk litt angst av det! Selv når mamma gir meg en klem blir det stivt og unaturlig. Aner ikke hvorfor jeg er sånn. Det er kun to mennesker i hele verden jeg föler det er helt naturlig og skikkelig godt å klemme, og det er min samboer og min datter. Gla i hans datter og, og vi har et helt okay forhold, men det er langt ifra like naturlig. klemmer henne såklart litt likevel, fordi det er viktig. Sånn er jeg bare. Og jeg synes det må väre helt greit å be folk slutte om man opplever det som plagsomt. det er ikke kritikk av personen og det betyr ikke at man ikke liker personen. Kun at man er en person som ikke liker klemming.
Anonym bruker Skrevet 26. desember 2010 #17 Skrevet 26. desember 2010 Jeg er ikke noe glad i klemmer. Egentlig er jeg veldig sær på nærhet i det hele tatt. Jeg har et veldig lite behov for det, selv med folk jeg kjenner og er glad i.
Anonym bruker Skrevet 26. desember 2010 #18 Skrevet 26. desember 2010 Jeg klemmer mannen og barna mine ofte... Men sånn utenom det, så er det heeelt spesielle ting som gjør att jeg klemmer noen... Er ikke så glad i å drive å klemme folk, nei...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå