Anonym bruker Skrevet 25. desember 2010 #1 Skrevet 25. desember 2010 Ser stadig i tråder om f.eks sterilisering at en ikke bør gjøre det i tilfelle et av de barna man har skulle dø, så man kan få en ny baby som erstatning. Ingen andre som tenker som meg, at de aldri ville fått flere barn om de en har av en eller annen grunn skulle dø?
Anonym bruker Skrevet 25. desember 2010 #2 Skrevet 25. desember 2010 Ingen barn kan erstattes, men tror nok det demper sorgen mye å få et barn til. Har 2 venninner som mistet sine barn, hhv 1 dag og 2 år gammel. Begge to har fått et barn til. Vil aldri erstatte de de mistet selvsagt, men de lever på en måte litt videre i disse barna allikevel.
Anonym bruker Skrevet 25. desember 2010 #3 Skrevet 25. desember 2010 Jeg har hørt at det å få ett barn til, etter at man har mistet, er en stor trøst og veldig bra for å komme seg litt videre. Men det erstatter aldri det barnet som døde..
Anonym bruker Skrevet 25. desember 2010 #4 Skrevet 25. desember 2010 Jeg vil tro at for foreldrene og søskene hjelper det å ha noe som fyller livet deres men at det aldri vil bli en erstatning. Men jeg kan ikke helt sette meg inn i en slik situasjon, heldigvis...
Anonym bruker Skrevet 25. desember 2010 #5 Skrevet 25. desember 2010 Selvfølgelig ikke som erstatning, men som et nytt barn! Jeg unner virkelig ingen å vokse opp som enebarn med foreldre som sørger over det ene som døde, kanskje er det lettere å være to søsken som vokser opp med foreldre som sørger over det ene som døde? Ingen av mine barn kan erstattes, men jeg har masse morskjærlighet så om et av dem skulle dø (gud forby) så er det plass til et nytt barn i familien, ikke isteden for, men i tillegg til. Jeg har valgt å sterilisere meg fordi jeg nå føler jeg er for gammel til å få flere barn. Men jeg har fire barn da, så ingen vil bli enebarn om ett skulle falle fra. Hadde aldri sterilisert meg om jeg hadde bare ett barn!
duracellmamma Skrevet 25. desember 2010 #6 Skrevet 25. desember 2010 Jeg mistet tvillinger i uke 24 / 25 , og selv om jeg skullen ønske for alt i verden at de var her med meg og vokste opp, så har de fått en spesiell plass i mitt hjertet som ingen andre kan "ta over". Men, på en annen side har jeg fått masse blikk og kommentarer fra litt mindre kjente når jeg gikk gravid 1 år etter. Min sønn på 16 mnd er INGEN erstatter.
Anonym bruker Skrevet 25. desember 2010 #7 Skrevet 25. desember 2010 Ingen ny baby kan erstatte et mistet barn. Den smerten blir der likevel. Men det er lettere å komme videre etter tapet av et barn om man har andre barn å ta seg av, det er jo sant. Hadde ikke jeg hatt sønnen min fra før den gang jeg fødte et dødt barn ville jeg antageligvis tatt livet av meg etterpå. Men å planlegge slik at da har man noen igjen hvis en unge dør ville jeg aldri ha klart. Tanken på å miste ungen min gjør meg helt kvalm og jo flere barn man har jo flere har man å miste...
Anonym bruker Skrevet 25. desember 2010 #8 Skrevet 25. desember 2010 I eldre dager var det helt vanlig å bruke navnet på nytt om et barn døde. For eksempel døde en Oline i 1893, og i 1895 fikk familien en "ny" Oline. Hvis odelsgutten skulle ha et tradisjonelt navn og odelsgutten døde, måtte jo neste sønn som ble født kalles opp på samme måte.
Tante Blås Squaw Skrevet 26. desember 2010 #9 Skrevet 26. desember 2010 Ingen kan erstatte et annet lite menneske. Men jeg krevde at husets herre ikke skulle sterilisere seg før etter at Nurka var født, jeg var overtroisk og irrasjonelt redd for at inngrepet hans ville kaste ulykke over graviditeten. Spør meg ikke hvorfor, det må ha vært hormonene som bestemte ;o)
meg & to små vampyrer Skrevet 26. desember 2010 #10 Skrevet 26. desember 2010 Nei, jeg syns det blir litt dumt å ikke skulle sterilisere eller hva som helst annet bare i tilfelle. Den der tanken at man skal la være å gjøre så mye i tilfelle en katastrofe skulle skje blir litt fremmed for meg. Om et av barna våre skulle dø, så får man heller finne ut av det da. Men de siste årene har vi vært sikre på at to er nok og derfor har min mann sterilisert seg.. Om ikke han hadde gjort det så hadde vi jo fått flere, noe som IKKE hadde vært noe bra.
Anonym bruker Skrevet 26. desember 2010 #11 Skrevet 26. desember 2010 Det tok mindre enn en en time etter min dødfødsel før jeg og barnefaren så på hverandre og sa i kor at vi måtte prøve igjen - så fort som mulig! Det er veldig viktig for mange å få et barn til. Ikke for å erstatte det som døde, men for å komme seg videre og komme til det punktet man hadde ønsket så inderlig, håpet på og drømt om, nemlig å holde en sprell levende baby i armene og få muligheten til å forelske seg i et lite nydelig barn! Det er for å komme dit vi trodde vi ville vært nå - som småbarnsforeldre - ikke for å glemme den som døde, eller for å erstatte det barnet.
Tante Blås Squaw Skrevet 26. desember 2010 #12 Skrevet 26. desember 2010 Vampyrene - han har sterilisert seg nå ;o) Vi var enige om at det skulle gjøres, men hormonene mine tok kontroll over det lille vettet jeg hadde igjen mens jeg var gravid.
meg & to små vampyrer Skrevet 26. desember 2010 #13 Skrevet 26. desember 2010 Ja, altså vi gjorde det etter fødsel og alt sånt her også. Men det er jo så mange som maser om at det er dumt, selv etter to friske barn, i tilfelle man vil ha en nummer tre en eller annen gang. Og det er da jeg blir litt oppgitt og syns at man ikke kan leve livet sitt i tilfelle det ene eller i tilfelle det andre....
Tante Blås Squaw Skrevet 26. desember 2010 #14 Skrevet 26. desember 2010 Nei, er du gal - vi har tre unger og skal IKKE ha flere! "Jammen hva om dere går fra hverandre om du møter ei ny dame, og HUN vil ha barn da?" spør folk. Han svarer at han HAR allerede tre barn, så en eventuell ny fru får være fornøyd med det ;o)
meg & to små vampyrer Skrevet 26. desember 2010 #15 Skrevet 26. desember 2010 Ja, det beste er å bare vente og vente i tilfelle. Gjelder å være forberedt i tilfelle død,skilsmisse, plutsekig attpåklattønsker og diverse andre ting. Alltid beredt vet du. He he:)
Sånn kan det gå Skrevet 26. desember 2010 #16 Skrevet 26. desember 2010 Ville aldri fått flere barn om noen av våre hadde omkommet. Selv ikke om alle 8 hadde dødd ville vi ha fått flere. Da ville livet med barn vært over for vår del. Ingen ville kunne erstatte dem.
Anonym bruker Skrevet 26. desember 2010 #17 Skrevet 26. desember 2010 Du er kanskje i en litt annen situasjon, siden du har 8 barn, og ikke 1 eller 2? Jeg tenker på de som mister sitt eneste barn, eller begge sine to barn, eller ett av sine to barn for eksempel. Selv om et nytt barn ikke er en erstatning så må det være en stor trøst. Jeg skjønner måten å tenke på. Jeg kjenner ei på ca 50 år som mistet sitt eneste barn for et par år siden og hun har det helt grusomt. En av de tankene hun strever med er at hun valgte å bare få et barn. Jeg tror ikke hun sørger mindre over sønnn sin, selv om hun angrer på at hun ikke fikk flere.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå