Når lot dere besteforeldre passe barnet,og MÅ man?

[Anonym bruker]

Hei,mine svigerforeldre er litt spesielle.Jeg har alltid latt det gå,siden de er harmløs,men nå når jeg har fått barn har jeg jo begynt å tenke.Det kommer jo en tid der disse besteforeldrene ønsker å passe barnebarna sine.Jeg stoler fullt og helt på min mor.Hun har bragt opp 4 barn på egenhånd og er ung og sprek.Mine sviger er begge i 70 årene,og har kun fått ett barn.Greit nok det,men så får jeg høre at hele første leveåret til min samboer var det hans bestemor som tok seg av ham dag og natt,ikke foreldrene selv.De eide en butikk,og overlot alt ansvar til denne bestemoren nesten fra dag en.I tillegg har de flere ganger fortalt om alle disse gangene der min samboer nesten mistet livet som lite barn...ja dere leste riktig.De hadde han nemlig med i båt,UTEN redningsvest.I tillegg satt han alene fremme i båten,og falt såklart uti.Han sank flere meter før faren hans fikk tak i han i siste liten.Jeg får jo helt panikk bare av tanken på å ikke ha redningsvest på et lite barn.Jeg mener;hva tenker de på??Min mor brukte til og med redningsvest i båt da hun var liten på 50-tallet.Et barn kan jo ikke svømme,og uansett,så SKAL et barn ha redningsvest.En annen gang løp min samboer ut i veien fordi foreldrene ikke passet på han,og ble nesten påkjørt.I tillegg,så drakk de rundt min sønn på julaften.Jeg VET dette er et tema som har like mange løsninger som det fins personer,men jeg mener de drakk for mye,og det endte jo med at min svigermor ikke passet på han så han slo hodet sitt.Nå skal vi til utlandet sammen,og min samboer er voldsom på at da kan jo de passe han i hytt og pine.Han kommer til å være 10 måneder når vi er utenlands,men denne posten gjelder egentlig passing av min sønn generelt.Jeg har IKKE lyst at de skal ha så stort ansvar for min sønn,men min mor kan syns jeg.Men hun er klar på dette med at hun syns han enda er litt liten,og det er jeg enig i.Men nå trenger jeg råd.For det første,utifra overnevnte-er jeg urimelig i forhold til mine svigerforeldre?Og hvordan mener dere jeg bør håndtere denne nøtten?Jeg leser jo i avisen om små barn som skader seg stygt,og nå nettopp var det en på 1,5 år som døde.Jeg drømmer om at dette er min sønn en dag,og er oppriktig livredd for at noe sånt skal skje med han.Men hvordan si dette til min samboer uten å såre??Jeg mener jo sikkerheten til min sønn kommer forran alt annet,men det var dette med å formidle det på en ok måte

[Knøttefrøken]

Det har da virkelig ingenting med saken å gjøre om hva som skjedde da din mann var liten. Folk forandrer seg og jeg synes ikke du skal tenke på det. Dine svigerforeldre vil på sin aller beste måte passe på så godt de overhode kan og har forutsetninger for.

 

 

Hva som står i avisen er irrelevant. Man leser mye rart.

 

På en annen side så skal du ikke føle at du MÅ få la noen som helst passe ditt barn før du er klar. Jeg har selv en over ivrig svigermor som hele tiden maser om å få ha sønnen min på overnatting. Jeg synes det ikke er allright å ha han der på overnatting (fordi de ikke respekterer min måte å oppdra på) så han har vel sovet der 2-3 ganger. Han er nå 3 år.

 

Det er deres barn, så dere skal bestemme reglene dere vil ha for deres barn. Og ingen andre skal legge seg opp i hvordan dere vil ha det.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg mener det har MYE med saken å gjøre,siden min svigermor fremdeles er like klomsete,og de ikke tenker seg om slik jeg mener de burde når de skal ta seg av et barn.De har jo neppe forandret seg som omsorgspersoner,de har hvertfall ikke fått mer erfaring.Jeg kan jo fortelle at min svigermor er den som har vært på desidert flest trilleturer med min sønn,siden hun er pensjonist,og hun har hatt så lyst.Hun fikk ta den allerførste trilleturen,siden jeg ble dårlig etter fødselen.Det var forferdelig sårt for meg,men jeg måtte godta det siden jeg var dårlig.Hva skjer?Jo hun kom tilbake etter en tur på butikken og fortalte meg at hun hadde tenkt å sette barnevognen med min sønn oppi utenfor butikken,for å gå inn å handle.Men så tilfeldigvis kom det en mor med en barnevogn,og da så min svigermor at man ikke setter fra seg barnevogner med barn oppi alene utenfor butikken,så hun tok han HELDIGVIS med seg inn.Det fikk meg jo til å tenke;Jeg kan ikke være der hver gang hennes dømmegraft ikke strekker til for å si det sånn.hun har vært på mange trilleturer etter dette,jeg har ikke nektet henne det på noensomhelst måte.men jeg har siden den gang tenkt og tenkt,og gruet meg mer og mer.

 

men takker for innspill,veldig greit å få litt andre mødre sitt syn på saken:)

[Anonym bruker]

Ingen med vettet i behold ville lat noen de ikke stolte på passe babyen sin. Du skal ikke føle deg tvunget, de har ingen rettigheter til å passe på babyen. Så lenge se får se babyen regelmessig når dere er på besøk eller omvent så har de ingenting å klage over.

 

Den liles sikkerhet står øverst her, og du må jo føle deg trygg på de du overlater babyen til. Ingen mor i verden ville latt noen de ikke stolte på få passe barnet sitt, om de sier det så lyger de enten eller er rett og slett stokk dumme...

 

Stå på ditt!

[Anonym bruker]

Huff det ble litt skrivefeil, men håper du forstår. Dumme tastatur på touch skjermen (ipad)

[Anonym bruker]

Jeg hadde litt av samme problemet når det gjaldt min far og hans kone. De ville gjerne passe, men jeg syntes det var skummelt i starten. Kona til faren min har ikke barn selv og min far var lite deltagende i min tidlige barndom. Jeg merket fort at de ikke hadde "ting inne" liksom. Det var slike ting som hva en baby kan spise/ikke spise, passe på så hun ikke falt ned fra sofa/stellebord, varme kaffekopper over hodet på fektende baby osv osv. Jeg fikk rett og slett litt panikk ved tanken på at de skulle passe henne alene. Men jeg løste det ved å være masse sammen med dem da hun var liten. Lot dem gjøre alt med henne så de fikk øvd seg. Så fikk jeg samtidig "lært dem opp". for oss fungerte dette helt suprt, de fikk kose seg masse sammen med henne samtidgi som jeg slapp å være redd . Egentlig er besteforeldre akkurat som nybakte foreldre, de mener så vel men de gjør noen feil i starten. Nå er jenta mi snart 2 år og faren min og kona har blitt kjempeflinke, de passer på alt fra ting hun kan sette i halsen, bilsete, trappegrinder og lign. Jeg føler meg 100% trygg når de passer henne!

[Anonym bruker]

Jeg har vel litt av det samme som deg - svigers skrytter nesten om hvor ofte det har skjedd ting med ungene sine... Den mest harmløse historien er vel at alle deres barn spiste hundemat =( Og da ler de høyt, for det er jo ikke skadelig.

 

Min gutt er nå litt over 2 år og de har ikke klart å få trappegrind, bilstol mm på plass. Og da er det helt uaktuelt for meg at de kommer til å passe på han. De kommer sjelden på besøk (kun når jeg inviterer) og har ikke orket å passe han en kveld en gang de siste årene. Nå begynner de å snakke om overnattingsbesøk, då klikker det helt for meg. Når vi er hjemme hos min familie (bor i et annet land) så har jeg ingen problemer å la dem passe på, han er trygg på dem og storkoser seg. Samboeren ser den store forskjellen, og skulle ønske at foreldrene hans skulle vise en annen holdning. Det er vanskelig å snakke om, men det viktigste er at sikkerheten er ivaretatt og at jeg føler meg bra når gutten vår blir passet på av andre...

[Anonym bruker]

Her bor vi et stykke unna besteforeldrene til vesla, så det er ikke ofte de får passet på henne, blir mest på enkelte kvelder når vi er på besøk hos de hvor de jager mannen min og meg ut på alenetur.

Vi føler oss helt trygge på de og hadde vi ikke det så hadde de ikke fått passet henne heller.

Bare fordi de er besteforeldrene til vesla så betyr det ikke at de MÅ eller har en RETT på å være barnevakt for henne.

Slettes ikke.

Men vi føler oss trygge på de og vet hun gar det bra med de, derfor lar vi de passe henne, ikke fordi de er hennes besteforeldre..

 

 

[brrr]

Nei, de MÅ ikke passe barna. Det er faktisk DINE barn og du trenger hovedsaklig bare å høre på din indre stemme.