Trist og jul

[Anonym bruker]

Det er utrolig tungt å være tirst når det er jul, det er jo tiden når alle skal være glad noe som nesten gjør det enda tyngre. For meg har dette vært en tung mnd. med den ene dårlige nyheten etter den andre. Jeg sliter virkelig med å få tårene til å slutte å trille, selv når jeg sitter på jobb eller bussen klarer jeg ikke å stoppe de.

 

Jeg har det så vondt at bare det å vite at jeg må holde ut enda en dag er et mareritt, så kan ikke denne julen snart ta slutt? Vær så snill?

[Anonym bruker]

God klem til deg!

[Anonym bruker]

Hvorfor er du så trist da?

 

Du må jo ikke være lei deg! Ikke i jula og ikke ellers heller...

 

Sender en god klem til deg

[Anonym bruker]

Kjære deg... Jeg tror du har hatt en hard måned, vi blir jo pårakket det at 'alle' skal være glade og lykkelige i adventstida og jula. Det er greit å gråte når livet er trått, selv i desember. Imorgen er julaften, og deretter går det fort tilbake til hverdagen. Er det noe du har lyst til å fortelle?

[Anonym bruker]

Takk for det, nei det er ikke noe jeg vil fortelle prøvde en gang før men det ble litt rotet så jeg fikk bare beskjed om å skjerpe meg. Det er ikke så lett det når det uansett gjør så vannvittig vondt, så klart jeg prøver så godt jeg kan å lage en fin jul for gutten min men lyset er på en måte blitt slått av og jeg føler at jeg er på vei til å bare gi opp alt, hvordor er det slik at noen må kjempe for alt i livet mens andre brae danser gjennom det?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ihvertfall følelsen av at ingen her inne forstår, eller ønsker å forstå det man forsøker å fortelle. Ikke la det gå inn på deg, det er ikke alltid like enkelt å formidle det man føler i skrevne ord!

 

For meg er det barna som trigger selvoppholdelsesdriften min. Jeg klarte å lage jul for dem, og jeg tror det ble rimelig bra. Uten barna mine vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, men du, vi har faktisk barna våre - og selv om livet av og til føles bare slitsomt og mørkt, har vi verdens beste grunn til å reise oss og fortsette reisen. Uansett hva det er som har skjedd, livet går (noen ganger ubarmhjertig) videre, og det meste av alt trist og vondt blekner med tiden.

 

Du kommer til å stå det av, og du kommer sterkere ut av det, og neste desember er det mindre trist. For det kommer mange desemberer, bare du står denne av.

 

<3-liste hilsner fra NN 22:19

[Anonym bruker]

Vi er to, hi:)

[Anonym bruker]

Sikkert stygt å si det, men det er også litt godt å vite at man ikke er alene om å føle det slik. Det eneste postive jeg kan se nå er at jeg nok kan komme på jobb i januar å si at jeg har gått ned 3-4 kilo i desember om noen skulle nevne en trengende slankekur.

 

Men nå er endelig denne dagen over og nå kan vel folk snart slutte å si god jul og forvente å få samme svar tilbake, nå er det kun den nyttårs-greia igjen. Jeg har ikke gjort det men det har nesten vært fristende å svare på alle de der "God Jul", med "er det?" eller "Nei" eller ett eller annet, men igjen det er jo ikke akseptert å ha det vondt i desember og spesielt ikke når julen nærmer seg.

 

Vel dagen har vel gått greit nok, og trass i alt så har nok sønnen min hatt en fin dag for det er lett å se på han når han er glad og fornøyd. Selv om jeg måtte ta meg en halvtime å bare grine ut i dusjen så merket ikke han det heldigvis.

 

Siden det kun var oss to i år har hatt en ganske så rolig dag. Siden vi ikke kunne gå på graven til min mamma i år så gikk vi heller ut i skogen og hengte opp frøkuler til fuglene. Vi har også brukt mye av dagen bare på å være sammen uten noe stress, for jeg merker at når jeg blir stresset nå så blir jeg også veldig fort sint. Så klart nå som han er kommet seg i seng så renner tårene igjen.

 

Joda jeg vet at det som ikke tar livet av en gjør en sterkere men av og til lurer jeg virkelig hvor sterk trenger man å bli? Jeg har vært gjennom ganske så mye her i livet og måtte klare meg selv fra jeg var ca 16 år så i mitt sinn kan jeg ikke se at jeg trenger så mye mer styrke. Det å bli sterkere kommer gjerne med en pris, man blir mer redd for det å stole på andre, man blir vandt til å ta kontroll selv om det egentlig ikke er det man vil, man tar ansvar om ingen andre gjør det selv om det hadde vært utrolig deilig å være ansvarsløs også. Jeg vet jeg er sterk, men det som traff meg i desember var noe som var helt uforutsett og som slo meg rett i bakken.

 

Holder jeg ut til neste jul så vet jeg hvertfall en ting, jeg skal ikke si god jul til folk, da vil jeg heller finne på noe bedre å si i tilfelle den personen ikke har det bra men er som jeg er nå og må late som.

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Bare en liten kommentar angående uttrykket "god jul". Man sier ikke hva det er, men ønsker at personen man sier det til skal få en god jul. Og du ønsker vel andre en god jul selv om du er trist? Så jeg synes ikke du skal slutte å si dette

[Anonym bruker]

Ikke at det er noe trøst , men du er ikke alene omå ha det slik ! Jeg har bare lyst til å skrike . Det at alle er sammen med familien sin og har det sååååå koselig , gjør det bare værre for meg ! Jeg har svært lite familie i live !

Dette er den værste jula ever , men det må jo bare bli bedre !

 

Klem til deg , du er sterk og du lever !

 

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at jeg ikke vil at andre skal ha en god jul, det jeg mener er at det jeg vil heller komme på noe annet å si. Jeg føler at den frasen er ganske så tom, alle sier det men tenker vel strengt tatt ikke over hva man mener med den. Og når noen sier dette til meg nå er det samme som at man sier "ha en forsatt fin dag" til noen som er på vei til en begravelse.

[Anonym bruker]

Jeg vet godt hva du mener ja, jeg skulle også ønske jeg hadde hatt noe familie som kunne komme å trøste meg når jeg hadde det vondt.

 

Moren min døde nyttårsaften for noen år siden og faren min drikker for mye og tar kun kontakt når han vil hans eneste datter som er alenemor skal kjøpe flybillet til han til Spania....jippi for en omsorgsfull familie jeg har. Eneste grunnen til at jeg gidder å ha kontakt med han, er at jeg ønsker å arve en ting fra han en dag, hadde det ikke vært for det hadde jeg nok lagt han ut for salg på finn.no for lenge siden.

 

Slik som nå så kjenner jeg også sinne overfor moren min, hvorfor skilte hun seg ikke fra han, jeg spurte da om det i en alder av 7 år? Hadde hun gjort det kunne det godt tenkes at hun var i live i dag. Jeg føler sinne for at hun forlot meg og lot meg bli igjen med en slik dust. Den eneste gangen han har sagt jeg har gjort noe bra var når jeg ikke gårt i hennes begravelse ellers så er ingenting bra nok i hans øyne. Så som dere skjønner for å klare å komme meg dit jeg er i dag(jeg eier 3 leiligheter, jeg har en god jobb, høyer utdanning og er alenemor) så har jeg vært tvunget til å være sterk det meste av livet men det er utrolig tungt å skulle være det alene hele tiden det hadde vært så godt å ha en mamma eller en veldig spesiell venn å snakke med av og til.