Hvordan melder man til barnevernet som privatperson? u/t

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

Hva mener du? Man ringer dem...

[Anonym bruker]

Ringer eller sender brev. Det mest anonyme er jo å skrive en bekymringsmelding og sende i posten uten avsender:)

[Anonym bruker]

Det virker fryktelig useriøst.

 

Det minste man kan gjøre er å redegjøre for hvilken rolle man har ifht barnet og begrunne hvorfor man mener det aktuelle barnet lider noe nød.

 

Dersom man skriver under med fullt navn(og hvorfor i ALLE dager skulle man ikke det?) virker det mer troverdig.

 

 

[OsloMor]

Det er mye bedre å melde anonymt dersom alternativet er å ikke melde i det hele tatt. Det er ikke "fryktelig useriøst", barnvernstjenesten er ganske rutinerte på å skille ut sjikanemeldinger kontra de seriøse meldingene.

 

Selvsagt er det best for barnets sak at man står frem med navn og absolutt noe man bør etterstrebe. Men, nå har det seg jo slik at mange kvier seg for det og heller lar være å melde, og da blir det feil.

Ring eller skriv brev.

[Anonym bruker]

Jeg har ingen behov for å være anonym overfor barnevernet. Men jeg kan altså skrive et brev å sende, hvor jeg redegjør for mine bekymringer etc? Dette er barn jeg ser ofte. Hva skjer etter en melding er sendt?

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke hvorfor du vil varsle barnevernet, men jeg håper du har en veldig god grunn.

 

Jeg har selv opplevd å få en fullstendig grunnløs melding på meg, ble innkalt på møte med barnevernet. Som alenemor følte jeg meg spesielt utsatt. Heldigvis klarte jeg å være rolig, svarte på alle spørsmål, og var åpen for alt barnevernet foreslo (hvis de bestemte seg for å gå videre med saken). Etter møtet brukte de 10 minutter på å henlegge saken. Jeg var lettet, men hadde mitt på det tørre. Ut fra meldingen (som ble lest opp for meg), forsto jeg hvem som hadde ringt inn, og jeg har INGEN kontakt med dette mennesket i dag, for å si det sånn. Det var en ren hevnaksjon. Etter råd fra barnevernet valgte jeg å ignorere, selv om jeg helst ville ha anmeldt for æreskrenkelser.

 

Har du god grunn til å være bekymret for barnet/barna, så bør du absolutt melde fra, men å gjøre det anonymt er feigt i mine øyne.

 

Jeg må si at jeg ble positivt overrasket under mitt møte med barnevernet. Jeg ble godt behandlet, og følte at jeg ble tatt på alvor. Allikevel er dette en hendelse som sitter i meg, og det skremmer meg at hvem som helst, som av en eller annen grunn har noe imot meg, kan skape problemer på denne måten. Jeg er allikevel på en måte glad for at barnevernet reagerte, da de jo har plikt til å ta alle meldinger på alvor.

[Gjest ->>-]

Du kan godt skrive et brev, men oppgi gjerne telefonnummer. Ofte er det ønskelig å stille oppfølgingsspørsmål til informasjonen som gis av melder. Du har muligheten til å be om at din identitet ikke gjøres kjent for familien det gjelder, men det er ønskelig at man får lov å opplyse om det - fordi mange henger seg opp i hvem melder er og det dermed blir vanskeligere å fokusere på meldingens innhold.

 

Når barnevernet mottar en melding, skal det i løpet av en uke avgjøres hvorvidt man åpner undersøkelse på bakgrunn av meldingen. Det gjør man som oftest. Du vil vanligvis få en tilbakemelding som bekrefter at meldingen er mottatt. Deretter har man tre (seks under spesielle omstendigheter) måneder på seg til å undersøke meldingen og avgjøre hvorvidt barneverntjenesten mener det er noe å bekymre seg for. I første omgang vil familien det gjelder kontaktes for et møte (prosedyren kan være noe annerledes om det dreier seg om vold eller seksuelle overgrep).