I dag hadde jeg intenst lyst til å denge mitt eget barn :(

[Anonym bruker]

Han er 12 år, og er virkelig en håndfull. Han kverulerer på alt vi sier og er ufattelig provoserende.

Jeg gav ungene valget om enten å dra ut for å leke (kommet masse nysnø i natt) eller bli inne med meg for å vaske hus. Ungene mine vil ikke være ute, forstår meg ikke på unger i dag altså, vi var da ute hele dagene, spessielt når det var sånt vær som det er i dag. Men nei da, jeg må tvinge dem til å komme seg ut døra.

Han hadde litt trøbbel med foret i skoene, jeg prøvde å rette på det, men fikk det visst ikke godt nok til. Så da fikk han velge enten å ta støvler, mine sko eller å bli inne å vaske. Og da var helvete løs. Han blånekter uansett. Idiot som jeg er så lar jeg meg provosere, og sirkuset er i gang

Det er jo jeg som er voksen, jeg som skal beholde roen, jeg som skal ta ansvar, men feiler totalt. Ender med at vi står og skjeller hverandre ut, han hermer etter meg osv osv osv. Jeg tar tak i han, og er uheldig å klorer han på kinnet. Jeg unnskylder meg, men krangelen fortsetter.

Til slutt så sier jeg til han at jeg har mest lyst til å denge han, da sier han at det kan jeg bare gjøre for han vet at jeg hater han

 

Fy fader for en elendig mor jeg er

 

Blir bare så himmelforbanna, det koker.

Nå har jeg hodepine av det hele, ungen min går ute og er sinna og lei seg. Veslesøstera begynte å gråte på veg ut døra.

Fy faen, fuckings god jul

 

Måtte bare få det ut.

Og dere kan bare hundse meg, jeg fortjener det.

[Anonym bruker]

"jeg lot han velge om å være inne eller ute"

"han ville ikke være ute, jeg måtte tvinge han"

 

ikke rart han er en "håndfull" med en så fremogtilbake mor!!!

[Anonym bruker]

Problemet er at han vil jo ikke ut, han vil ikke være inne å hjelpe, helst så vil han ingenting. Hva gjør man da?

[Anonym bruker]

Han hadde jo faktisk ikke det valget du mener å ha gitt ham da...

 

Uff, stakkars liten. Dette kan jo ikke være noen enestående episode siden han sier at han vet at du hater ham.

Søk hjelp hos familierådkontoret, gå dit sammen med ham, det er sikkert ikke lett å være deg, men kan søren ikke være lett å være gutten din heller.

 

God jul!

[Anonym bruker]

Forresten så sa jeg ikke at jeg tvinget han, men mp tvinge dem. Med det så mener jeg at jeg gir dem et kjedelig alternativ, også får de velge. Da velger de andre å dra ut for å leke. Men ikke han, han bare blånekter uansett hva. Han kunne sittet i ett hjørne og ikke gjøre noen ting i 3 timer istedenfor, bare han slpper å gjøre noe.

[Anonym bruker]

Men han vil jo ingenting uansett.

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt " Nå kan du velge, vil du være ute eller vil du være inne. Jeg begynner å vaske, så kan du velge hva du vil! Etterpå når jeg er ferdig å vaske,kan vi spise lunch"

 

du MÅ ikke være så streng...

[Anonym bruker]

Uff da, ikke noen koselig start på dagen hverken for deg eller ungene.

 

Men, ikke gi dem så mye valg, uten at det i realiteten er et valg for dem. Om de ville være inne, så gi dem oppgaver slik at de er med på å vaske, så skal du se at enten så gjør de det eller så stikker de ut av egen fri vilje hehe

 

Synes også at du skal sette deg ned med sønnen din og ta en rolig prat med han. Fortell at du forstår at han har mye frustrasjon (hormoner), prøv å se ting litt fra hans side før du snakker om dine følelser. Spør rett og slett om ikke dere kan prøve å samarbeide litt nå som han er blitt så stor.

 

Har ikke så store barn selv, så ikke sikkert dette er fasiten, men tror uansett det kan være verdt å prøve. Tror ikke det er så lett å være 12 år heller med hormoner og følelser som løper løpsk.

[Anonym bruker]

SÅ LA HAN IKKE GJØRE NOE DA!! hvor vanskelig skal det være?!

[Gjest]

Han vil sikkert noe, bare ikke det mor godkjenner. Forøvrig skjønner jeg godt at unger ikke har så lyst til å leke ute i den kulda som er nå.

 

Pust dypt og husk at kua også har vært kalv så går det nok bedre

[Anonym bruker]

Vaske er jo kjedelig og lite konkret.

Hva med og si at skal du være inne så kan du støvsuge stua, etter du har gjort det kan du leke med hva du vil?

Barn i den alderen leker ikke like mye ute lenger heller og det vil ta mange år før du får han til å forstå hensikten med å vaske.

Velg dine kamper.

Her i huset begrenses ansvaret til tenåringen seg til rommet 1 gang i uka. Vi har andre ting og ta tak i enn å bruke energi på å få henne til å vaske resten av huset.

Jeg har også senket kravene veldig de siste årene. Her er hverken vinduer pusset, gulver eller bad vasket enda. Jeg tar det jeg får tid til alene, det jeg ikke rekker det løper ikke fra meg.

Det du beskriver om å miste besinnelsen er mennesklig, men det som er viktig er at du er voksen nok til å be om unnskyldning og forklare at oppførselen din ikke var greit. Vis forståelse for at han hverken vil ut eller vaske, at du forstår det høres kjedelig ut. Neste gang kan du be om 1 konkret oppgave og spør om han syns det høres bedre ut.

 

[Prinsesse2_på_vei*Fødeklar*]

Syns helelr du skulle gitt han valget om å være ute, hjelpe og vaske, eller holde seg på en plass så han ikke går i veien. Det er ikka mange på 12 år som har lyst å være med og vaske, og ikke alle liker å være ute i snø. Syns ikke du skal føle deg som en dårlig mor. Dette er sånn som skjer når ungene er såpass store, og man kommer litt inn i en dårlig sirkel. Prøv å gjøre som noen over her sier. At dere kan gjøre noe kjekt etter husvasken for eksempel. Syns du skal få inn guttungen og snakke med han. Er ikke kjekt å la han gå ute sint og lei seg, og iallefall ikke når han ikke har lyst å være ute å leke.

 

Kommentaren med at "jeg vet du hater meg uansett" er vel egentlig ikke så uvanlig faktisk, men betyr kanskje at du må snu om på metodene du bruker:)

[Anonym bruker]

For det første tror jeg ikke du er en så dårlig mor som du vil ha det til. Du har gjort noe galt, og du vet det og angrer. Dårlige mødre gjør ikke slikt.

 

Jeg ville tatt meg en prat med begge to når de kom inn. Unnskyld deg uten forbehold (ikke noe "Mamma sa det bare fordi hun var sliten fordi du ikke ville bestemme deg", eller lignende. Du er den voksne personen i denne situasjonen!).

 

Si at du blir lei deg når han sier at du hater han, for det gjør du ikke! Og la han prate! La han fortelle deg, uten avbrytelser, hvorfor han hermer etter deg og oppfører seg ufordragelig mot deg!

 

Og se så om ikke dere kan bli enige om en måte dere kan kommunisere på, som ikke skaper slike situasjoner.

 

La husvask være husvask i dag. I verste fall kan du ta det i morgen tidlig. Jeg hadde brukt resten av dagen på å prøvd å gjøre det godt igjen, mellom dere.

 

Og som andre sier: Det finnes hjelp om dere ikke klarer å finne ut av det på egen hånd! Folk går faktiske til familieterapi og det er ingenting å skamme seg over!

 

Men slutt først og fremst å tenke at du er en dårlig mor. Gutten din vet at du elsker ham.

[Anonym bruker]

Hi her.

Jeg var sint og frustrert da jeg skrev det første innlegget, nå er jeg rolig.

 

Han har vært sånn helt siden han var liten, ingen av hans søsken er sånn. Uansett hva vi sier så gjør han motsatt. Det hjelper ikke om jeg gir han konkrete oppgaver, han sier bare nei og sitter å furter. Det blir jo ikke rett overfor hans søsken at jeg lar han slippe unna. De må jo også hjelpe til, og de skjønner det. Det gjør ikke han.

 

På skolen er han meget pliktoppfyllende, har faktisk fått beskjed av lærer på foreldresamtale at han ikke må være fullt så pliktoppfyllende. Han er veldig inntelligent og ligger laaangt forann de andre i klassen, han har mange venner, trives på skolen. Men jeg skjønner jo at han må utagere ett sted, for han tar ikke ut på noen på skolen, eller sier i mot lærere og sånt, og da blir det hjemme. Men "hele" tiden?

Jeg blir så sliten og lei av det. Han vil jo ikke noen ting, ja viss ikke det er å se film, spille pc/ps3/ds. Og får han lov så er han kjempe blid, og når han er ferdig er han dritt sur.

 

Jeg har jobbet med barn i 10 år, er lærer, jobbet i bhg, vært fosterhjem. Føler jeg har god peiling på barn. Ingen unger har jeg opplevd som han.

[Anonym bruker]

Det er 3 minus og det er nysnø ute.

 

Skal jeg bare la han drive med det han vil da?

Da sitter han å spiller ps3 hele dagen, da er han jo super fornøygd. Men er jo ikke særlig bra det da.

[Anonym bruker]

Har en gutt på 11 år og forstår hvorfor du blir sint, jeg har sagt og gjort ting selv som jeg får dårleg samvittighet for. Har ingen råd, men vil bare si du ikke er alene. I dag får han sitte på tv og data så mye han vil for det er lille julaften, men vet du hva, han har ryddet og vaska rommet sitt frivilligt i dag..ja i sjokk nå he,he..han er jo god da

[Gjest]

Har du spurt kollegaer om råd? Du vet, det er alltid enklere å oppdra andres barn enn dine egne Kanskje det finnes andre måter å håndtere ham på som fungerer.

 

Det høres jo ut som om han oppfører seg ok utenfor hjemmet så da finnes det sikkert håp. Kanskje han trenger mer struktur i hjemmet? Type en dagsplan å forholde seg til eller noe? Vi bruker det her hjemme med stor hell

 

Ellers er jo folk forskjellige, også barn. Det er ikke din feil om sønnen din er født nerd og helst vil sitte og fikle med dataspill og programmering. Noen bare er sånn. (Lurer på hva det ble av sånne mennesker før data-tidsalderen ... klokkemakere kanskje?)

[Anonym bruker]

Jeg også har en slik unge, om enn yngre. Av og til lurer jeg på om jeg liker personligheten.. Det er så slitsomt, ALT skal krangles om og diskuteres, selv uten respons. Og det skorter ikke på standhaftigheten heller. Men alt er såre vel så lenge barnet får det som det vil...

[Anonym bruker]

Du har snart tenåring i hus, og d begynner nok å kjennes både her og der høres det ut som. Min yngste sønn er ganske lik din sønn ja, og jeg har lært at jeg ikke kan gi ham valg. Jeg må heller fortelle ham hva vi skal gjøre, og så legge inn aktiviteter underveis som fungerer som "lønn" eller "gulrøtter". F.eks. nå skal vi vaske stua til jul, og når vi har gjort det, skal vi lage gløgg og spille litt alias! Det tok litt tid før vi alle ble vant til dette, men nå har jeg en 8-åring som (for det meste) hører når vi snakker, og gjør som vi sier.

[Anonym bruker]

Huff da. Prøv å skjerpe deg.

[Anonym bruker]

Prøve å skjerpe meg ja. Joda, har ikke gjort annet i 12 år.

 

Jeg har snakket med kollegaer, veninner med barn på samme alder, helsesøster, to veninner som jobber i barnevernet og lærerene hans. Lesr utallige bøker om oppdragelse. Men det er ingen som har noe å komme med. Fra helsesøster så har vi fått beskjed om at det går over, ja når da? Akuratt det har jeg gitt opp.

 

Vi har prøvd at han ikke skal få valg, men da sier han at han føler vi styrer alt, og han ikke har noe å si. Det vil vi jo ikke. Vi har ukeplan, det hjelper litt, men virker bedre for søsknene hans.

Vi har prøvd å la han styre litt mer selv, og da er han jo strålendes fornøyd, men da gjør han jo bare det han vil hele tiden. Føler det blir veldig feil, livet er jo ikke sånn at man kan gjøre som man vil hele tiden.

 

Han vil ikke hjelpe til hverken inne eller ute, er klumsete og keitete når han skal gjøre ting, og generelt "fisefin" tåler ikke å bli skitten på hendene.