Dere som er alene og kun har barna annenhver jul...

[Anonym bruker]

Det må være tøft?!

Bare tanken på at jeg ikke skal få feire jul med barna mine hvert år er utenkelig..her i huset er jo julen kretset rundt barna, de gleder seg så masse akkurat som jeg da jeg var liten...

Tenker på mitt eget forhold, vi har krise i forholdet og jeg vurderer å gå fra han..men er det slik at han har " rett" på barna annenhver jul uansett da?

Dette er bare noe jeg tenker høyt for meg selv....

[Anonym bruker]

Man venner seg til det, barnet har jo rett på å få være med pappan sin i høytidene også Men jo iblandt er det litt tungt.

 

Hvordan dere gjør det med høytidene avtaler dere mellom dere, om dere har annenhver jul eller deler opp julen så dere har ungene litt begge to i julen, osv, finnes flere løsninger for de som klarer å samarbeide om det

[Anonym bruker]

Er det noen automatikk i at barn skal bo der eller der? Er det noen i det hele tatt som har "rett" på barn? Har du "rett" til å ha dem 100% av tida, eller 50%? Er ikke dette et spørsmål om forhandling? En venninne er skilt på 5 året, men feirer jul med sin eksmann og barna hver år likevel.

 

Hvis du lever i et uholdbart forhold som er dårlig 364 dager i året, men blir værende i det fordi det er gunstigst med tanke på den 365. dagen... vel da har du det ikke så gærent likevel da.

 

 

[Anonym bruker]

Det er en av de få positive tingene med å ha en barnefar som ikke har samvær (etter eget ønske) og det er at man får hver jul, 17.mai, påske og ferie sammen med barnet.

 

(med "få positive ting" mener jeg altså ihht. til barnet og det å ikke ha en pappa. jeg har henne gladelig hver eneste dag, altså:-)

[Anonym bruker]

Han har nok "rett" på barna anenhver jul ja. Mitt første år mutters aleine tok jeg kontakt med frelsesarmen, plutselig hadde jeg besøk av 7 hyggellige mennesker som hadde det litt vanskelig. Kjempekoselig å ha noen å lage middag til og ikke minst selskapet.

[Anonym bruker]

Tsss, folk er jo hysteriske angående denne julen. Jeg har barna annenhver jul og det er helt ok. Koser meg og har en tradisjonell julefeiring de julene jeg har barna og de ande så feirer jeg jul med gode venner eller familie. Koser meg, drikker litt vin, slapper av og leser..og vips så er det 3.juledag og barna kommer hjem.

[Anonym bruker]

Normalt har man vel annethvert år... Vi har det sånn. Vi har annethvert år julaften/nyttårsaften. Men hvert år har jeg tinget på 1 juledag, mens min x har 2 juledag. Jeg hadde aldri orket vært uten ungene helt fra lille julaften til og med 2 juledag!!! Nyttårshelgen blir på samme måte, men når de er hos meg pleier vi å reise på hytta sammen med familien (vi har flere hunder, og det er mer rolig der borte i forhold til raketter), så da har jeg gjerne barna helt frem til 2 nyttårsdag - noe x syns er greit.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er flott med de som kan feire sammen. Nabodame som gjorde det før, ihvertfall. Hun hadde to barn med en mann, og de feira sammen etter de hadde gått fra hverandre. Selv da hun fant seg en ny en og fikk barn med han.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er ganske ille. Også fordi barnet mitt er den eneste familien min. Jeg har ny samboer og feirer med hans familie hvert år, men jeg må innrømme det er trist uten min datter. Jeg har ingen fra min familie å feire med. Barnefar har en stor familie og barn med den nye dama, så jeg tenker ofte at jeg skulle ønske han sa at jeg kunne ha barnet på julaften, men jeg skjønner jo at han har rett på henne annenhvert år. Men jeg skulle bare ønske...men som sagt, jeg skjønner jo at hun er ikke bare min. Er bare det at hun er min eneste familie(blodslig om jeg kan kalle det det).

 

Men jeg synes også det er ille å være borte fra henne annenhver helg året gjennom ,i en nokså hektisk hverdag. Føler jeg mister mye verdifull tid med barnet mitt. Men sånn er det desverre jeg har aldri kunnet gjøre så mye med det(far som valgte å forlate oss for en annen dame). Så jeg prøver å nyte den tiden jeg har med barnet mitt.