Hvem er det som er fattige i Norge?

[Anonym bruker]

Så et innslag på nyhetene om fattighuset i Olso, hvor de delte ut gaver til fattige mennesker. Kjempeflott tiltak:)

 

Kom til å tenke på hvem det er som regnes som virkelig fattige i Norge? Altså hvem er virkelig fattige i forhold til de som bare har stram økonomi? Er fattigdom ofte selvforskyldt?

[Anonym bruker]

I Norge er definisjonen på fattigdom (helt sant) dem som ikke kan kjøpe seg en pc på dagen. Så jeg er jo kjempefattig:)

 

Men joda fattigdom er oftes selvforskyldt. Men man kan også falle mellom to stoler. Jeg har en kompis som ble far i svært ung alder. Uten utdannelse, med barn, under 16år og man får ikke lov til å jobbe 100%, kontantstøtten var ikke kommet, ingen hjelp fra foreldre.....mulig det er selvforkyldt det også, men hva gjør man.

Kjenner også til dem som plutselig blir syke og havner i stor gjeld, mister hus osv.

 

I Norge er de fleste fattige innvandrerfamilier hørte jeg dem si på nyhetene.

[Anonym bruker]

Å være fattig er, i Norge som i andre land, IKKE dem som ikke kan kjøpe en pc om dagen, men dem som MÅ GÅ UTEN det de fleste andre har.

 

Det vil si at i sammenligning med andre indere er man ikke fattig om man mangler bil eller eksamen artium, men i sammenligning med nordmenn er man det.

 

Jeg syns det er flåsete å begynne å dikkedare med "i hvor stor grad kan den ene eller den andre for det sjøl". Tror alle som snakker sånn skal prøve seg på 3-4 år uten jobb. Og så komme tilbake til spørsmålet.

Å være ufør, kronisk syk, stoff- eller alkoholavhengig med mer er også sterke risikofaktorer. Da er det mye mer sannsynlig at man ender som fattig.

 

Og hvem er det egentlig som selv velger sykdom og arbeidsledighet...?

[Anonym bruker]

Jeg og min familie regnes som fattig, vi sliter jevnlig med å få endene til å møtes, samboeren min var i en bil ulykke for noen år tilbake, som utgjør at han ikke kan komme seg ut i arbeid, selv rakk jeg aldri å oppleve arbeidslivet, da jeg har sykdom. Ble uplanlagt gravid for to år siden, og vi gikk egentlig inn for abort, da vi ikke så noen mulighet til et barn. Men vi klarte ikke gjennomføre det, vet vi var egoistiske pga dette, men banet vårt får alt h*n måtte trenge.

Jeg har i år havnet i "smutthull" hos NAV, og må kjempe hver månde for å få penger til å kunne fø familien min. Håper på et bedre år i 2011, er lei av å gå til familie og trygle om penger, sitte uten strøm nesten hele sommeren, bare for å spare penger til vinterens strømregninger, gå til fattighuset etter mat og klær i de trangeste stundene.

[Anonym bruker]

Fattigdom kan defineres som:

 

* Mangelen av muligheter til å leve et liv som tilsvarer bestemte minimale krav. Disse kravene kan være svært forskjellige avhengig av tid og sted.

 

* Begrepet fattigdom brukes ikke kun om enkeltpersoner eller grupper av mennesker, men også stater, land og administrative enheter.

 

Vi kan også se fattigdom i flere sammenhenger. Vi har den økonomiske fattigdommen; med det menes det å lide materiell nød, altså med mangel på penger, materielle goder og ressurser. Vi har også den sosiale fattigdom; det vil si å være sosialt ekskludert, men samtidig avhengig av samfunnet for å føre et liv slik samfunnet forventer. Samfunnet kan for eksempel forvente at vi skal delta i samfunnslivet og etablere familie.

 

* Når man lever i fattigdom har en ikke mulighet for å bestemme over egen livssituasjon.

 

Ved absolutt fattigdom, er fattigdomsgrensa hva som trengs for å tilfredsstille basiskrav. Verdensbanken opererer med en fattigdomsgrense på 1 dollar/dag (PPP-justert=Altså justert for priser) Absolutt fattigdom innebærer manglende tilfredsstillelse av grunnleggende basisbehov som mat, klær, husly og tilgang på grunnutdanning og primær helsetjeneste. Dette er mennesker som lever et liv preget av nød og mangel på valgmuligheter.

 

I 2005 var tallet på mennesker i verden som lever under fattigdomsgrensa ca 20%. Det vil si ca 1.24 milliarder mennesker.

 

Ved relativ fattigdom, er fattigdomsgrensa hva som trengs for å leve et anstendig liv sammenligna med andre mennesker i samme samfunn, for eksempel relativt til de andre innbyggerne i et land.

 

Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til en gruppe. Det er altså ikke bare snakk om overlevelse og tilfredstillese av grunnlegende behov, men at levestandarden blir sett i forhold til det samfunnet man lever i. Fattigdomsgrensa i Norge er for en husholdning 196.000 kroner i året (år 2008) etter OECD-normen (50% av medianinntekten). Det er denne normen som brukes i Norge, og gir 200.000 fattige. Etter EU-normen er fattigdomsgrensa for en husholdning i Norge 235.200 kroner i året (år 2008) (60% av medianinntekten), og gir 600.000 fattige [1].

 

Medianinntekten er inntekten til den husholdningen som befinner seg midt i fordelingen, etter at en har sortert inntekten etter størrelse. Problemet med denne fattigdomsdefinisjonen er at den ser på inntekt, og ikke på de faktiske utgiftene folk har.

 

Statens Institutt for Forbruksforskning - SIFO - anslår at en voksen person bør klare seg på drøyt 6.500 kroner i måneden (år 2006) for å leve på et rimelig forbruksnivå. Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Boutgifter er ikke medregnet.