Verdens dummeste kjærlighetssorg

[Anonym bruker]

Jeg føler meg som verdens mest patetiske menneske... Det har pågått leeenge...kanskje 2 år snart. En på jobben har fått meg til å miste helt bakkekontakt. Jeg har ikke prøvd å gjøre noe ut av det, holdt meg litt unna. Han har alltid gitt meg litt ekstra oppmerksomhet i forhold til de andre. Og han ringte meg i fylla i sommer og sa han elsket meg... og vi har snakket på telefon etter det for å orden opp. Jeg har sagt jeg ikke kan være med på noe forhold på si og at jeg er gift og ikke kan gjøre noe ut av det. Han er gift og sier det samme (men etter at jeg sa det....)

 

Jeg sitter nå å nesten angrer meg..men kun i hjertet mitt. Fornuften sier hele veien at jeg gjør det som er "riktig"... Men jeg vet at jeg ikke kan gjøre noe ut av ting. Jeg ønsker ikke¨å være en som ødelegger en familie.. Men drømmene mine skulle ønske jeg fikk prøve å være hans kun en gang....skulle ønske jeg ikke var så veldig fornuftig..lurer på om det kunne blitt oss hvis jeg ikke hadde holdt igjen... Får nok aldri vite...det merkeligste er å ha slike følelser uten at det noen gang har vært oss...

[Anonym bruker]

Det er jo ikke uvanlig å "sørge" over det som du tror kunne vært eller noe en ønsket skulle være, vi er jo alle mennesker

[Anonym bruker]

Takk for hyggelig svar. Har ikke så mange å snakke med om dette, for det er jo ikke bra i det hele tatt når man selv er gift og den andre gift. Men jeg har gjort det som er riktig, men det føles absolutt ikke riktig. Men det går vel over om et par år... ;o)

[Anonym bruker]

Er nok flere som har hatt det sånn. Har selv blitt betatt og forelsket men har prøvd å tenke at gresset nødvendigvis ikke er grønnere på den andre siden. Om en lever i et forhold som ikke fungerer er jo noe helt annet, da må en jo ta tak i det.

[Anonym bruker]

Ja, jeg aner virkelig ikke hvorfor jeg ikke klarer å legge "han" bort. Jeg har et trygt liv med mannen min, vi har vært gift i 5-6 år og har to barn. Men jeg tror aldri jeg har vært ordentlig forelsket i han. Han har heller vært en stødig klippe for meg. Det jeg føler for han andre har jeg aldri følt før, og iallefall ikke over så lang tid. Som regel går, det at man er betatt av noen, over. Men ikke dette...

[Anonym bruker]

Jeg tror nok heller ikke du er alene Det er nok ganske naturlig å bli betatt og småforelska på avstand. Men som en skrev lenger opp: gresset er ikke nødvendigvis grønnere på andre siden! Alle har godt av litt ekstra oppmerksomhet til tider. Det går nok over, og da setter du kanskje litt ekstra pris på den mannen du har?