Anonym bruker Skrevet 22. desember 2010 #1 Skrevet 22. desember 2010 ..........og hvor mye kontakt har dere?
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2010 #2 Skrevet 22. desember 2010 Supert, enn så lenge:) Vi har ikke skriftlige avtaler, men tar visitter når det passer. Han har en jobb som gjør at han er borte en mnd og hjemme en mnd, så skriftlige avtaler blir uansett bare surr når barnet er sååpass lite at det ikke har begynt med regelmessige møter/overnattinger. Vi var heller ikke sammen fra da barnet var født, så det tar litt ekstra lang tid for barnet å bli kjent med pappaen. Har ikke enormt med kontakt når han er borte på jobb. Skriver en og annen melding/sender et og annet bilde.. Ser hverandre ganske lite, kun ved henting/levering. Før var jeg alltid til stede om han skulle være sammen med henne. Nå har de som regel noen timer sammen uten meg. Han får alltid treffe henne om han vil. Åpent hus:)
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2010 #3 Skrevet 22. desember 2010 Her er en solskinnshistorie som begynnte som et rent hælvete ! Jeg og min eks gjorde det slutt når vår datter var 2 år. Etter dette var han utrolig slaju, var en sosialslamp uten jobb. Jobbet som dørvakt var det eneste han gjorde. Han drev med litt av hvert og var lite likt av folk rundt oss. Kriminell var han også. Han var syklig sjalu og overvåket meg med spionprogram på pc`n og mobilen min. Han hadde ikke vår datter noe på denne tiden. Sloss, og var bare en pøbel ! Og vi bare kranglet og jeg så på han som verdens største egoistiske idiot !! Var ALDRI hjelp eller støtte å få Jeg fikk etterhvert ny kjæreste, noe som ikke var populært. Vi flyttet alikevel sammen. Vår datter fikk et sterkt bånd til stefar, noe som også var lite populært hos eksen. Eksen min søkte seg selv inn i militæret (noen år på overtid). Han gikk gjennom førstegangstjenesten og på denne tiden hadde han vår datter noen helger. (Hun har foresten en super farmor som har stillt opp der faren ikke gjorde det) Jeg ble etterhvert gravid med min nye samboer, jeg sa fra til eksen min om dette og svaret var så egoistisk som mulig: - Det passer meg jævla dårlig nå !!! (var svaret han hadde på nyheten) Han tok videreutdanning i militæret og ble mer og mer omgjengelig og hadde vår datter mer og mer. I helger. Så ble det etterhvert avgjort at han skulle ut på utenlandstjeneste Telemarks Bataljonen. På denne tiden var det mye trening og han vokste mye på erfaringene og det han lærte i millitæret. Han kom faktisk innom på kaffe hos oss, og hadde en normal samtale med meg og samboer. Jeg fikk barnet jeg ventet med samboer og eksen gratulerte oss Før han dro ut på oppdrag i Afghanistan så hadde han vår datter enda mere, og vi kommuniserte veldig greit sammen. Han skulle være borte i 3 lange mnd. Han kom hjem fra den store verden som en ny mann ! Han er blid og hyggelig, har vår datter så mye som mulig. Han kommer på kaffe og middag og vi finner på ting sammen alle sammen, Jeg, samboer, eksen, og begge barna. Og min sønn som jeg har med min nåværende samboer synes eksen min er en morsom lekepartner. Han og samboer skal begynne å trene sammen over nyttår. Og ingen ting kunne vært bedre. Han har vår datter så ofte han han mulighet. Og vi samarbeider om oppdragelse, grensesetting, julegaver, bursdagsfeiring osv. Det har vært en lang og tung vei, men jeg har ALLTID vært hyggelig mot han uansett hva han har sagt eller gjort mot oss. Og jeg har støttet han 100% på det militære. Så vårt samarbeid kan ikke være bedre enn det er nå i dag Og jeg beundrer hans forandring, tar av meg hatten og bøyer meg i støvet, for den mannen har gjort en STOR innsats for å forandre seg selv og livet sitt. Han er verdens beste pappa til snuppa vår. Dette var veldig kort fortalt og mye som forble usagt, men fra monster til superpappa skjedde altså på 3 år. Vår datter har aldri hørt et negativt ord om pappan sin! Det er utrolig viktig. Hun har vært like glad i han hele tiden, selv om hun ikke så han noe særlig en periode. Til høsten skal hun begynne på skole, og flere utfordringer kommer. Men det skal vi klare sammen! Hilsen meg som har verdens beste samboer OG eks
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2010 #4 Skrevet 22. desember 2010 Noen trenger bare lengre tid enn andre på å bli voksen... kanskje hæren og utenlandstjenesten har vist han at alt han før syntes var viktig eller verdifullt egentlig bare var navlebeskuende bagateller, og at livet (og ens kjære og nære) er mye verd.
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2010 #5 Skrevet 22. desember 2010 dårlig..... var sammen i 3 år, flyttet sammen og jeg var gravid. vi elsket hverandre og alt var fryd og gammen. trodde jeg! så 1,5 mnd før termin fikk han en ny kjæreste og dumpet meg. han holdt på sånn med mange damer og fikk en ny kjæreste en uke etter jeg ble dumpa. dagen jeg hadde rier var han og feiret bursdag hos en annen han holdt på med (enda han hadde en ny dame). så kom han uinvitert og full på føden 1 timer før jeg presset ut ungen. jadda, jeg måtte flytte helt alene høygravid, vaske ned hele leiligheten og pakke hans ting, fordi jeg ikke hadde råd til å bo der. så måtte jeg flytte ut av fylket til et sted jeg hadde råd til. så ja, da babyen kom festet han rundt og hadde ikke babyen før han var 18 mnd (1,5 år). men nå har han kontakt annenhver helg og en gang i uken. men er umulig å sammarbeide med. svarer aldri om når han skal ha gutten i ferier enda jeg spør leeeeenge før. og en annen ting er at han sier alltid han kommer på ting i barnehagen (fks julefeiring, foreldrekaffe, foreldremøter), men dukker aldri opp. hvem må trøste gutten som er knust for at pappa lyver om at han skal komme? det er meg... og barnehageansatte er kjempeirritert på han og har bedt han vokse opp. så var vi på fylla en dag sammen for noen mnd siden og dumme meg (ja, dere har all grunn til å si jeg er dum), så lå vi sammen og jeg ble gravid. han ble siiiiiint og sa han kom til å hate meg, kutte all kontakt og ta selvmord om jeg beholdt. men jeg beholder, 2 bad. ingen skal true meg til å ta abort med barnet mitt. så sånn er det mellom meg og xen ja.
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2010 #6 Skrevet 22. desember 2010 Svært dårlig. Han og hans nye samboer nekter å treffe meg, men ønsker barnet (er 8 mnd) bare levert på døra. Det er åpent hus hos meg, for samvær, men dette ønsker han ikke. Han svarer ikke på kontakt og aner ikke om han noensinne kommer på banen. Han har ikke sett barnet sitt på 4 mnd
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå