Hobbypsykologer. Kan dere tolke dette?

[Anonym bruker]

Vært sammen med mannen min i 11 år. Han er er snill, gavild og hengiven og vi kan ha veldig fine perioder. Så lenge alt går på skinner.

Men kan snu seg til et aggressivt og trassende barn om han blir motsagt eller kritisert. Jeg skal helst ikke bestemme noe og han vil ta alle store valg aleine.

Så har i mange år følt meg dom en mor, husholder og elskerinne som helst ikke skal blande meg bort i noe.

Jeg har periodevis vært mye trist og litt bitter.

Men merker i det siste at jeg har fått er voldsomt sinne mot mannen min, som jeg skjuler så godt jeg kan. Det er ganske ekstremt. Kan trampe på klærne hans, sparke sko hans, vis finger når han står med ryggen til (ikke le! og fråde ut alle feil og mangler han har når han er rett utenfor hørevidde. Jeg kan til og med ønske han kjører av veien og dør på mine svartese øyeblikk.

Blir nesten skremt av de enorme raseriet som plutselig har tatt plass i meg.

Jeg mener og tro at jeg er glad i han samtidig som jeg nesten hater han enklte dager nå.

Er høytfungerende ellers i hverdagen og kommer aldri til å skade fyren, så det er sagt.

 

Hva er dette?

[Anonym bruker]

All frustrasjon må ut på en eller annen måte,sånn er det bare..Du kommer til å klikke på en eller annen måte til slutt,så du må ta tak i det før det skjer.Evt om det skjer,så må det være på mannen..:)Mener ikke at du skal slå-drepe og slike ting.Men du må først prøve å prate med han,og om ikke det virker,så må du tvinge han til å lytte på deg..

 

Man kan ikke gå gjennom et helt liv,og ikke ha noe å si om noen ting.

[Anonym bruker]

Problemet er at vi kan ikke prate. Han får tunnel-syn og ser bare seg og sitt og eier ikke lunte.

I går slamret jeg med en dør fordi jeg var sint, med god grunn. Skjedd 5 ganger på 11 år. Men da ble han så sint at han ble truende, raste på dør ildrød i fjeset og smelte 10 ganger mer med døra. Blir bare sittende å se ut i lufta i 10 minutter, i sjokk.

Når han kom hjem sa han at jeg mått forstå at han ble så sint og frustrert når jeg slemmer med døra.

 

Er bare så LEI av å ikke bli forstått

 

hi

[Anonym bruker]

Dette handler ikke om at han ikke forstår. Dette handler om at han innehar all kontroll over deg og dine følelser innenfor deres vegger.

Han benytter seg av effektive hersketeknikker som holder deg "nede".

Dette kommer til å eksplodere.

Ingen orker å leve under slike forhold for lenge av gangen. Vil si du allerede er på overtid.

 

Det høres virkelig ut som han har et problem med å kontrollere sitt eget sinne. Hvis han har det så vil han jo selvfølgelig ha store problemer med å takle andres eller i dette tilfelle ditt sinne.

 

Dette her er tydeligvis et mønster etablert gjennom alle de årene dere har vært sammen. Tør nesten vedde på at han ellers er godt likt av de fleste andre.

 

Har ingen råd å gi. Jeg syns dette høres skummelt ut og skjønner at du ikke bare kan "oppsøke hjelp" sånn helt uten videre. Tipper han ville blitt veldig sint for det.

Dessverre er det vel slik at du selv må vurdere om du har nådd grensen for hvordan du orker å ha det i samlivet med ham. Hvis den er nådd er det bare du som kan gjøre noe med det.

Ønsker deg lykke til og vel så det!

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ja han er godt likt og svært populær. Hadde jeg forlatt han så hadde han klart seg svært bra. God økonomi, bra utseende og den som alle ser opp til. Så han er svært trygg på at damen hadde stiltseg i kø.

Han er faktisk en god venn og herlig lytter, så lenge det ikke er han som blir diskutert.

Nesten ingen vet hvordan han kan være. De hadde aldri gjettet det. Men noen få gamle venner som ikke er i tilbederligaen advarte meg og sa mannen hadde en svart side og kan være farlig.

Sa til en venninne en dag at mannen min var veldig hissig. Hun begynte bare å le og feide det vekk som en slags spøk.

Hadde de visst hvor mange ganger jeg har stått igjen lamslått fordi den snille mannen min har skreket, kastet gjenstander og rast på dør med kofferter og lovnad om brudd så hadde de blitt paff.

[muffis♥]

Uff, kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Er også gift med en mann som endrer personlighet når han blir sint, blir barnslig og aggresiv.

Det har roet seg litt med årene, men fortsatt har vi store og opprivende krangler der han hermer etter meg, latterliggjør meg, smeller med dører og setter ungene opp mot meg. Før kunne han f.eks. prestere å kjøre villmann i sinne, helt uten hensyn til andre mennesker.

 

Hver gang vi har kranglet vil jeg ut av forholdet, og tenker mer og mer på det ellers og. Hadde nok gjort det hvis jeg hadde vunnet i lotto for å si det sånn, men økonomien stopper meg for øyeblikket:(

 

Har ingen å snakke med om dette, han er som din mann veldig godt likt og ingen tror meg hvis jeg prøver å fortelle.

 

Send meg gjerne en pm hvis du ønsker å snakke med noen som forstår...

klem!

 

 

[Anonym bruker]

Huff, hørtes litt likt ut ja. Tusen takk for svar.

Det hadde vært så mye lettere om de bare var en drittsekk. Blir så forvirret at et så flott menneske kan snu om slik. Etter mange år så lurer jeg ennå på om det er meg det er noe gale med.

Men jeg roper og brøler ikke, kaster ikke ting og prøver så godt jeg kan å legge frem ting på en ok måte. Sikkert litt spydig. Men ikke mer enn hva jeg snappet opp og tror er normalt i mange forhold.

Men av og til føler jeg alt er min feil og jeg ødelegger alt og kommer til å angre om jeg går.

Til og med redd for at ungene skal foretrekke han enda jeg har et fantasisk forhold til de nå. Kanskje fordi jeg vet alt er en konkurranse for han og han vil legge seg i selen for å være den synlige favoritten.

Gruer meg til han kommer hjem.

 

hi