Trenger noen råd nå..... =(

[Anonym bruker]

Min mor er pille narkoman... bor laaangt oppi skogen uten bil med 20 katter og 4 hunder.

hu har ikke bil!

 

Nå mener hu at vi skal komme hjem til hu en gang i uka med hundemat og mat til henne, som hu betaler.

 

det går ikke annet enn skolebuss der.

hu har sosial angst og rygg og nakkeskade.

 

jeg har ikke bil lappen eller bil, sambo gidder ikke kjøre da han sier dette ikke er hans problem.

det er 4 mil dit.

 

nå har det gått så langt at hu begynner å gi opp livet sitt, vil ikke leve mer og mener alt er min skyld siden jeg ikke kan hjelpe henne.

vi har ikke noen annen familie vi kan kontakte.

da familien har støtt henne vekk.

 

sambo sier han driter i hu og dyrene og at hu bare får ta livet sitt, for det er ikke hans problem og han gidder ikke hjelpe til siden det er min mor og at hu har valgt selv og bruke piller og div....

 

jeg aner ikke hvem jeg kan kontakte?? hva jeg skal gjøre...??

jeg fikk en mld i sta der det sto at hu har gitt opp...

jeg frykter hu tar livet sitt hver dag...

Hu lever på sosialen og fikk bil av dem som hu vraket....

 

selv er jeg i full jobb, har en 3åring og er gravid i uke 27, sannheten er at jeg krangler en god del med sambo og er mye uenige om ting med sønnen jeg har fra før, som er syk og må mest sannsynelig legges inn, han fikk omgangs syken og har enda ikke mat lyst 2 uker senere. skal til legen i morgen og de skal vurdere det da...

alt har gjort med så sliten at jeg ikke føler glede over barnet i magen... jeg vil rett å slett ikke ha det barnet mer!

jeg er så sliten at jeg bare vil låse meg vekk og gråte i fred!

kjenner jeg blir helt kvalm når noen kommenterer magen min og sier ting skal bli så koselig med en liten en...

 

jeg tror jeg har fått svangerskaps deprisjon. pluss at jeg er så sliten og redd for å føde at jeg ikke orker mer snart selv!

det er alt for mye for meg!!!

jeg har bekkenløsning som hverken blir tatt hensyn til på jobb eller hjemme. (jobber i bhg)

 

jeg aner ikke hva jeg skal gjøre mer.....

 

 

Dette ble veldig langt... håper noen tar seg tid til å svare....

[Anonym bruker]

Da forteller du til samboeren din hvor skapet står.

Be han klappe igjen og kjøre deg, for det er nemlig DIN familie, og du hadde gjort det samme om det var HANS familie det handlet om.

[Anonym bruker]

Det er ikke så lett for han har sagt han slår opp om han blir bedt om å kjøre mer.... og sier bilen blir ødelagt av og kjøre dit...

 

HI

[Anonym bruker]

Mener du at de skal kjøre 4 mil hver uke for å levere kattemat?

Nei, det synes jeg ikke du kan kreve fra han. Ei heller som jeg krever at min samboer skal kjøre meg flere mil for å handle for min alkoholiserte mor.

Har du tatt kontakt med noen støttegrupper som kanskje kan veilede deg om hvordan få ut mat til henne?

[Lilleleen]

Du kan ikke ta alt dette alene. Skjønner at du tenker mye på din mor og jeg syntes det er utrolig egoistisk av henne å si slike ting til deg. Jeg syntes også at samboeren din virker egoistisk, med tanke på at han ikke vil hjelpe.

 

Jeg hadde også bekkenløsning i mitt svangerskap og jeg jobber i bhg. Min lege sykemeldte meg 100 % og det er jeg glad for nå. Jeg hadde en fødsel som var veldig tøff for bekkenet, og jeg tørr ikke tenke på hvordan det ville vært om jeg hadde presset meg på jobb, istedet for å tatt alt av behandling hos fysioterapaut.

 

Så mitt råd til deg er å kontakte legen din og ta en samtale med ham eller henne. Legen kan helt sikkert hjelpe deg og henvise deg videre til fysioterapi for bekkenet og kanskje en psykolog som kan hjelpe deg til å klare tankene )

 

Håper det ordner seg for deg. Juleklem fra meg

[Anonym bruker]

Sjamerende samboer du har.

 

 

[Anonym bruker]

jeg aner ikke hvem jeg kan kontakte...

 

finnes det støtte grupper som kan hjelpe henne med å få handlet?

 

HI

[Anonym bruker]

hmm... høres ut som at du har endel å slite med! Men ang din mor, ta kontakt med legevakten i området hun bor og hør hvilke tilbud de har i kommunen til mennesker som er i en slik situasjon. For er du redd hun er suicidal bør hun få hjelp fra fagfolk.

 

Ang svangerskapsdepresjon så synes jeg du bør få snakket enten med jordmor eller med fastlege.

 

 

[Anonym bruker]

Ring legen hennes og lever en bekymringsmelding.Hjemmesykepleien kan være behjelpelig med bla handling.

[Anonym bruker]

Hadde det vert min mor hadde jeg stilt opp, hadde det vert min samboers mor hadde jeg stilt opp. Og omvent når det gjelder min samboer. Noe annet ser jeg på som tottalt uaseptabelt!

Jeg mener nemlig at når man går inn i et forrhold, får barn og bor sammen gjør mann seg selv til en del av hverandres familie, og mann stiller opp for familien!

 

Å sitte å se på at min eller samboers mor faller helt ut og gir opp virker bare umenneskelig! Så er enig med hun over ang at du skal fortelle dim samboer hvor skapet skal stå, både ang dette og ellers hvordan han behandler deg.

 

Det er nemlig veldig tydelig at det ikke bare er din mor som snart gir opp =( Og barna dine trenger at mammaen sin holdet motet oppe, men fødsel som nærmer seg og sykt barn....

 

Sett ned foten, for du fortjener bedre!

 

og du, ta en tur til legen og sykemeld deg! Bekkenløsning er ikke noe deilig og blir ikke bedre av at du blir presset!!

[Anonym bruker]

Mannen din høres fryktelig ufølsom ut. Dette er din mor det er snakk om! Tenker han ikke hvor sårt det må være for deg å høre at han driter i henne og syns hun bare kan ta livet sitt? Herlighet! Jeg er helt sjokkert her jeg sitter. For en drittsekk!

 

Min mor var også narkoman, og jeg vet så inderlig godt hvor sårt det er, hvor hjelpesløs man kan føle seg som barn av narkomane, når det eneste en vil er at de skal klare seg, får orden på livet og være normale. Dette er virkelig ikke følelser en trenger å få forverret av hensynsløse kommentarer som din mann slenger ut.

 

Det er ikke riktig å støte ut familiemedlemmer som har falt utenfor. Det gjør bare vondt verre. Ja, det sliter på å ha "svarte får" i familien, men de har en mye større sjanse på å få orden på livet når de fortsatt har noe å kjempe for, noen som bryr seg, og tror på dem.

 

Kan jeg foreslå at du kan sende maten med posten om det ikke lar seg gjøre på annen måte? Din mor kan jo bare overføre pengene til kontoen din.

 

Jeg forstår at du er trist og lei, og ikke har det greit akkurat nå, men det vil bli bedre!

Og uansett hva, så er ikke din mors problemer din feil, så det skal du aldri tenke. Du bærer ikke verden alene!

 

Klem til deg!

[Anonym bruker]

Hun har forsøkt og ta livet sitt ta ganger før hun ble pille narkoman.

jeg fant henne 1 januar 06, da hadde hun tatt alle pillene mine og blandet dem med sprit...

 

90 nosinan, 30 somadril og 30 voltaren....

Dagen før ba hu meg legge pillene mine ut av soverommet mitt for hun stolte ikke på at jeg hadde dem der... uten grunn....

jeg hadde akkurat fylt 17 og var ikke gammel nok til å ha ansvar for sånne piller var unndskyldningen hennes...

 

første gangen vet jeg ikke hva som skjedde, husker bare jeg måtte bo hos besteforeldra mine en uke og at mamman ikke kunne snakke med meg, viste ikke hvorfor... jeg var 6 år...

 

tenkte jeg kunne ringe kommunen hennes i morgen og forklare dem, og høre om de kan hjelpe, eller om de vet om noen som kan....

[Gjest]

Oj, oj oj..Her var det mye for enhver person. Skjønner godt du er sliten nå!

 

Det første du gjør er å bestille deg time til fastlegen og forklarer alt det som du har skrevet ned her. Så ber du om en sykemelding ut svangerskapet.

 

Så over til samboeren din. Altså, ikke hans problem? Nei, "teknisk sett " så er det ikke det. Men, han kan vel ha medfølelse og hjelpe til når HANS svigermor har det slik som hu har det. Også skjønner han vel sikkert at det vil lette hjertet ditt om han gjør det for deg!

 

Hva det anngår sønnen din og krangelen rundt synes jeg det også er en god grunn for sykemelding fra legen. Hvis han er så syk at han må på sykehuset må du uansett være der for han. Dag og natt.

 

At du ikke føler glede for barnet i magen er ikke rart i opp i alt dette. Samboeren din trenger virkelig å få utvidet horisonten sin litt og forstå ting som foregår rundt deg og. Jeg vil råde deg til å forklare han alt på nytt og si du er så sliten at du er redd du ikke skal føle glede for barnet i magen.

Å bli påmint om at det skal bli så koselig når den lille kommer kan virke provoserende når man har 1000 andre ting å tenke på! Og da ikke minst er det viktig å sortere ut disse tingene tidsnok før barnet kommer.

 

Hos din kommune finnes det en avdeling der du kan be om råd hva det anngår moren din og hva dere burde gjøre med hennes situasjon.

De er behjelpelig med utfylling av søknader og div.

Hun skal ikke måtte leve aleine på den måten og hun skal ikke legge skylda på deg.

Det er overhodet ikke din feil at hun har det som hun har.

 

Håper det du får en fin jul. Klem.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at en støttegruppe for familie til rusmisbrukere vet hvilken hjelpeordninger som finnes for mennesker i den livssituasjonen.

Klart du skal hjelpe din mor men du kan ikke drive å kjøre opp og ned på den måten! Det er ikke ditt ansvar at din mor har flyttet dit og gjort de valgene hun har gjort. Det er en ting å støtte sine kjære og en annen ting å la seg bli brukt. Jeg vet hva jeg snakker om...

[3småtroll♥]

Hei!

Ang jobb og bekkenløsning så ville jeg bedt om en sykemld så lenge arbeidsplassen ikke kan/ vil legge tilrette for deg..

 

Jeg syns du skal ta en telefon til kommunen jeg. Be om å få snakke med noen ang. din mor som trenger hjelp til handling (og kanskje mer?) og forklar situasjonen deres.

 

Jeg jobber i hjemmesykepl. og vi er da hos mange forskjellige mennesker. Alt fra eldre, syke, ensomme, narkomane, alkoholikere osv

Hun har krav på hjelp og tilrettelegging fra kommunen.

Hjemmesykepl er gratis, men her jeg jobber så kommer handling under hjemmehjelp, noe man må betale for. Prisen er avhengig av inntekt og de som har minst betaler ikke mer enn 250 (kanskje 300) i mnd for handling og rengjøring.

 

Ang ditt forhold til samboer og ditt forhold til deres ufødte barn syns jeg at du burde snakke ordentlig ut med samboeren din!

Fortell han hvordan du føler det og at det er mye for deg nå. Selv om det burde vært opplagt så er det ikke sikkert at han ser det slik likevel;)

Du vet- for samboeren din er det lettere å si nei til din mor og distansere seg siden han tross alt ikke er såå knyttet til henne som du er følelsesmessig:)

Jeg kan også skjønne at han syns det blir mye å binde seg til å kjøre for henne hver uke.

Men snakk ut med han! Kanskje dere med hjelp fra kommunen kunne kommet til en ordning der dere kunne tatt en tur 1 gang i mnd feks og da tatt med masse mat? Vet ikke jeg altså, men prøv å tenk litt anderledes og finn en løsning sammen med din samboer:)

 

Dette kommer til å løse seg skal du se, men ta kontakt med kommunen du bor i og be om hjelp! Blir for mye for deg alene vet du:)

Lykke til!

[Anonym bruker]

Han "slår opp" faktisk..Høres veldig umodent ut. Hvis han bryr seg så lite om deg og familien din så hadde jeg "slått opp" med han!

[Anonym bruker]

Jeg får ringe kommunen i morgen og høre med dem hva jeg skal gjøre... håper hvertfall noen kan hjelpe snart...

[Anonym bruker]

kommunen skal kunne være behjelpelig ifht psykisk syke. Det er jo tragisk at du skal sitte med dette i tillegg til mannen din som ikke er så behjelpelig. Men dette er ikke ditt ansvar!

 

Ønsker deg masse lykke til.