Hva slags religion praktiserer de på sri lanka?

[Anonym bruker]

Sånn i hovedregel da:)

[Anonym bruker]

hinduisme tror jeg

[Anonym bruker]

. Ca. 70 % av befolkningen (vesentlig singhalesere) er buddhister og tilhører theravada-skolen, ca. 16 % (vesentlig tamiler) er hinduer, ca. 7,5 % er kristne (derav ca. tre fjerdedeler katolske) og ca. 8 % er muslimer. Buddhismen oppfattes som en grunnleggende del av den nasjonale singhalesiske kultur. Det finnes ca. 6000 klostre og 30 000 munker og noviser. Enkelte religiøse sentra samler troende fra alle øyas religioner, f.eks. blir det valfartet til fjellet Adam's Peak der Buddha (eller Adam, eller Shiva) skal ha etterlatt sitt fotspor i stein, og til senteret for den ekstatiske kulten av guden Kataragama på sørøstkysten.

[Anonym bruker]

Tusen takk:-))

 

Og slenger på et muligens idiotisk spm,buddistene feirer vel ikke jul??Eller...

 

Diskuterte noe greier med min mor,og har siden tenkt på det:)

[Anonym bruker]

17.07 her..

 

huff da, jeg som fikk 6 i religion..Religionslæreren ville ikke vært mye fornøyd nå nei:p

[Anonym bruker]

Buddhismen har til alle tider vært kjent for sin toleranse. Og ser vi hen til land hvor buddhismen har eksistert gjennom lengre tid, ser vi at den overalt har akseptert og tatt opp i seg lokale skikker og tradisjoner, uten å avvise eller sette seg til doms over dem (med unntak av dyreofringer o.l.). Folketro og lokale guddommer har fått eksistere fritt ved siden av den offisielle buddhismen, eller i nær symbiose med denne. Ofte skjer også en omtolkning av de gamle tradisjoner.

 

Det er oftere snakk om en nivåforskjell snarere enn egentlig motsetning. Folkereligiøsiteten, med sine guder, templer, festivaler etc., ansees på Sri Lanka f.eks. å tilhøre det verdslige plan (laukika) snarere enn det egentlige åndelige (lokottara), som er forbeholdt de buddhistiske innsikter og den buddhistiske mentale trening.

 

Det skulle vel derfor heller ikke være noen grunn til at norske buddhister uten videre skulle stille seg avvisende til norske lokaltradisjoner og lokalguder. Når vi kjenner de historiske fakta, gjennomskuer vi de kristnes krav på «eiendomsrett» til julen. Men vi ser samtidig at julen har sin egen almennmenneskelige verdi: noe å se fram til i mørketida, en samlingsstund i familien med lys, glede og gjensidige gaver. La oss gjerne beholde julen med så mange av dens tradisjoner og symboler som vi ønsker, men på våre egne premisser. En buddhistisk julefeiring ville ikke legge særlig vekt på tradisjonen om Jesu fødselsdag (som er uhistorisk), men mer på menneskelighet og fellesskap, på lys og glede, og se julen som en kjærkommen anledning til å øve dana, gavmildhet, og metta, vennlighet.

 

La oss ta vare på gleden ved å gi, og ved å motta. Men kanskje kunne vi gi med større oppmerksomhet og klar forståelse? Litt færre statusgaver til de som har for mye fra før, og heller gi litt menneskelighet? Så kunne vi kanskje også ha råd til å utvide familiebegrepet og fellesskapet, og gi av vår materielle overflod til dem som lever i nød, sult, fattigdom og frykt. Da kunne julen i en langt videre, og mer buddhistisk forstand, bli en lysfest i mørketida, og vi kunne med full rett stemme i den gamle julesang: Julen er kommet med solhverv for hjertene bange.