Dere som ikke råd til barna deres

[Anonym bruker]

Var de planlagte?må bare spøre...Det haugevis av folk her inne som ikke har råd til mye av det mest nødvendige her inn eller vinterklær,dyner,gaver osv!

[Anonym bruker]

Du mener kanskje at før man skaffer seg barnet, så burde man søke myndighetene om lov, og at det var fastsatt en nedre inntektsgrense for å få tillatelse?

[Anonym bruker]

Jeg hadde fast jobb og hadde hatt det noen år da jeg ble gravid. Fikk førstemann, produserte andremann. Så gikk firmaet jeg jobbet for konkurs og ingen ansetter gravide. Nå vil ingen ansette meg fordi det er så lenge siden jeg har jobbet. Du tror du vet alt om andre, men livet kan komme og bite deg i ræva når du minst aner det. Anbefaler å ikke anse deg selv som så mye bedre enn andre. Før du vet ordet av det er det du som ikke tjener en dritt...

[Anonym bruker]

Jeg tjenner ikke en dritt så ingen fare...

 

[Anonym bruker]

nei jeg mener bare at hvis man ikke har råd til barn burde man la være.Så sant det er planlagt.Du unner vel ingen barn i å bli oppfostrert på vann og brød.

[Anonym bruker]

Og jeg anser meg ikke som noe bedre enn noen andre:) Hjelper gjerne der det tengs også.Bare spør ikke bit meg.

[Anonym bruker]

Veldig planlagt.

Har en uføre mann og er selv i et lavtlønnet yrke så vi har utbetalt totalt 26 000 i mnd. Med 3 barn i barnehagen ( en gutt på 4 og tvillinger på 1) så ryker det ut over 6000 i mnd i barnehage (inkl. mat og bleier i bhg), vi betaler 12000 i huslån (gammelt rekkehus fra 1950 tallet på 86 kvadratmeter) og i gjennomsnitt 1500 kr i strøm i mnd (inkl. tv)

 

Det blir til sammen 19 500 bare i lån, strøm og barnehage pr mnd. Vi har da igjen litt over 6000 til mat, telefon, forsikringer, barneutstyr, klær, medisiner, ferie, bil, fritidsaktiviteter, når hvitevarer ryker osv.

 

Vi er begge mellom 30 og 35 år og hadde sterkt ønske om barn selv om min man var så uheldig med helsen at han ikke kan fungere i jobb og ha en normal inntekt. Min mann ble varig uføre etter barn nummer en var født, så tenkte vi at barnet skulle få et søsken for å slippe å vokse opp som enebarn....så dukket det plutselig opp 2 ;-)

 

De 2 tøffeste periodene i året er høsten når alle 3 barna trenger vinterklær og sko og ikke minst desember når vi har ekstra utgifter i presanger og mat.

[Tante Blås Squaw]

De to minste var planlagte, den første var en veldig velkommen vops.

 

Ja, vi har dritdårlig råd.

 

Men nå kjære HI, ser jeg lyset! Jeg skal går til Barnevernet i denne kommunen imorgen den dag! Og jeg skal si; "Se! Ungene våre arver klær! Og de får ikke skitdyre leker til jul! Vær så god - ta dem fra oss før vi traumatiserer dem enda mer!"

 

Ah, så digg. Nå kan jeg sove godt.