Jeg gråter, gråter og gråter.

[Anonym bruker]

Jeg venter mitt tredje barn og det er kom som et stort sjokk da vi har vært veldig nøye med prevansjon. Jeg sliter en del med traumer etter mitt andre svangerskap og skal til legen i morgen. Skal søke om å få keisersnitt. Men problemet mitt er at jeg klarer ikke snakke om dette, jeg bare gråter. Gruer meg ekstremt, vil ikke sitte å gråte foran legen min da det føles veldig sårt og intimt.

 

Jeg er lys i huden og får røde streker etter tårene på kinnene med en gang og da vil alle på legekontoret se at jeg har grått inne hos legen.

 

Jeg er så redd for å ikke få innviglet keisersnitt at når jeg våkner av mareritt om natten så kaster jeg opp. Dette sliter på nervene mine og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg klarer ikke konsentrere meg i det hele tatt. Jeg klarer ikke fungere i hverdagen, i hele helgen har jeg buret meg inne på rommet og grått. Mannen har sagt til barna jeg er syk. Og på en måte er det jo sant. Jeg klarer heller ikke få i meg så mye mat da jeg er spent i kroppen og føler meg kvalm og uvel. Om det er pga av svangerskapet eller angsten vet jeg ikke.

 

Noen her som har noen tips om hvordan jeg kan forhindre røde kinn, eller er det kanskje noen som har en mirakelkur mot tårer, for jeg blir visst aldri tom.

[Anonym bruker]

Uff da... hørtes ikke bra ut! Kan ikke din mann være med deg til legen og forklare situasjonen sammen med deg? Tenker at det kanskje kan være lettere for deg å snakke om det hvis han er der og støtter deg..?

 

Ikke bekymre deg for at de vil se at du har grått hos legen. Forstår selvfølgelig at dette er ubehagelig for deg, men de vet jo ikke hva du har grått for. Det du evt kan gjøre er å ta med deg et par solbriller, og bare ta på deg til du kommer ut i bilen... Eller surre deg godt inn i et skjerf kanskje? Har dessverre ikke noen andre tips...

 

Lykke-lykke til i morgen!

 

[Anonym bruker]

Hei takk for svar, mannen skulle være med meg til legen, men han og barna har fått spysyken så da må jeg busse nedover alene.

Skulle virkelig ønske han kunne vært med å pratet for meg, men men. Og jeg kan ikke avbestille timen heller for da er det fare for at jeg ikke bestiller en ny. Det tok meg mye mot å ta den telefonen og be om hjelp, jeg liker ikke snakke med andre mennesker om mine problemer.

 

Men får ta på meg et skjerf.

 

HI

[Anonym bruker]

Oi.. Man trenger vel ikke si så mye for å forklare fødselsangsten, for også førstegangsfødende kan få innvilget keisersnitt. Det viktigste er nok at du er klar på at vanlig fødsel ikke føles som et alternativ for deg, uansett De vil nok forklare deg nøye om risikoen med keisersnitt. Men det går jo bra med de aller fleste.

 

Kanskje gråtingen hjelper deg med å komme over traumene? Med en underlagskrem/dekk-krem vises ikke røde streker i kinnene.

 

Gråtingen kan forsåvidt være positiv, for hvis du gråter på legekontoret vil legen se at du virkelig er redd og sikkert ta deg alvorlig.

[Anonym bruker]

Jeg har vært gjennom et hastekeisersnitt og en vaginal fødsel som ble veldig dramatisk. Det er den siste fødselen jeg sliter med. Har enda mareritt om hva legen gjorde mot meg og hvordan han ropte til meg da jeg ba ham om å være forsiktig. Jeg er så sint på den legen, han kunne gjort slik at barnet mitt døde.

 

Heldigvis ble jordmoren som var tilstede der så sint at hun hentet en annen lege som igjen tilkalte to leger til. Det oppstod en krangel inne på fødestuen mellom legene og den legen som hadde vært der ble ''kastet'' ut. Det skulle egentlig vært tatt et keisersnitt, men da de nye legene kom var det ikke tid. Og de dro barnet ut med vakum uten hjelp fra meg. Jeg mistet over 1 liter med blod og gikk i sjokk. Fikk beskjed etterpå at det var en liten sjanse for at barnet mitt kunne få en hjerneskade siden det saatt fast så lenge, nesten to timer.

 

Heldigvis ser det ut til at barnet er friskt, bare litt sent ute i forhold til normalen, men det kan være normalt det

 

HI

[Anonym bruker]

Det høres ut som opplevelsen sitter langt inne hos deg. Du skal se at du får KS med slik ettersittende angst. Du er jo ikke akkurat førstegangsfødende.

Jeg skulle opereres for noe jeg synes var flaut, og som jeg begynte å gråte for hvis jeg måtte snakke om med fremmede.

Jeg ringte legen rett og slett. Fikk snakke med ham uten å måtte gråte foran ham. Da gikk det greit å møte ham neste gang. Han visste hva jeg slet med, og var veldig varsom. Så det kom ikke en tåre da.

 

Kan du ikke ringe legekontoret og få timen over telefon? Fortell i korte trekk til legesekretæren at du ikke takler å møte opp?

Jeg tror ikke det kan være noe problem;)

 

Lykke til med din lille spire:)

 

[Anonym bruker]

Huff, skjønner deg godt:) Jeg kan ikke hjelpe deg med tårene dine, men ser at noen allerede har gitt noen råd. Uansett mitt råd er at du skriver alt du tenker at du ønsker å fortelle legen din på ett papir, og kanskje skriver litt om hva som har skjedd tidligere. Jeg gjorde det selv ved mitt første svangerskap av andre årsaker da. Uansett fikk jeg iallefall skrevet ned alt jeg ønsket å trengte at legen skulle vite:) Å slapp vell også å tenke at jeg burde sagt sånn å sånn i tillegg, siden alt var tenkt igjennom på forhånd:) Lykke til!

[Anonym bruker]

Legen min er vanskelig, han vil at jeg skal komme innom, har prøvd før at jeg vil snakke kun på telefon, han mener det er best for meg at jeg klarer å ta det steget å komme innom han. Han har vel egentlig rett i det, han er en flink lege, heldigvis og tar seg god tid når jeg er der. Det er det som gjør det ekstra vanskelig, han viser at han bryr seg og syns synd på meg.

 

Kunne skrevet det ned, men vet ikke hvordan jeg skal skrive det og om jeg kommer til å klare å gi han det.

 

Tusen takk for alle svar, det varmer.

[Anonym bruker]

Uff, føler så med deg. Ingen skal ha en slik opplevelse!

Når det er sagt, så har ikke fastlegen noe å si på om du får keisersnitt eller ei. Det er opp til sykehuset alene. Ta kontakt med sykehuset du fødte ved, og be om en samtale om å få innvilget keisersnitt. De har opplysningene om fødselen din, og vet alvoret.

[Anonym bruker]

HI tar det rette steget for KS, legen har ikke stort med avgjørelsen å gjøre, men kan være en talsmann for henne på sykehuset, da det tydelig er vanskerlig nok å prate med legen, er det hvertfall ikke lett å prate med de på sykehuset.

 

Tips om tårer: har likedann hud selv, får røde striper etter førse tårene bare. Bruk en våtserviet å tørke ansiktet med om du gråter, det fukter resten av skinnene også, og du unngår røde striper. Blir små rød på skinnnene generelt, men det kan du dekke over ved å vifte forran ansiktet når du går ut igjen, du er gravid, og da er det normalt å få vame roser på skinn

 

ønsker deg all lykke med denne oppgaven, kan være et enormt steg for deg.

[Anonym bruker]

Vet ikke om du har dratt nå, men saltvannsøyedråper hjelper mot røde øyne:) Det har jeg bedt om på legekontoret når jeg har grått hos legen. Lykke til!

[Anonym bruker]

Beskriv i detalj for legen hva som hendte den gangen og hva det har gjort med deg. Sansynligvis er dette også loggført på fødeavdelingen der du fødte. At du gråter gjør ingenting, da skjønner han hvor heavy dette er!!

[Anonym bruker]

Hvorfor skal du på legekontoret? Du kan jo ta kontakt direkte med jordmødrene på fødeavdelingen og få en samtale der.

Det er vel bedre? Da kan mannen din bli med dit når dere er friske igjen.

Du får GARANTERT keisersnitt, ikke noe å bekymre seg for.

[Anonym bruker]

Nå ble det ikke noe tur til legen, da jeg også fikk spysyka, skal dit i morgen. Jeg spurte om jeg kunne kontakte sykehuset direkte, men hun i skranken på legekontoret mente det var bedre at legen henviste meg for da fikk jeg med hans vurdering av det også. Han kjenner meg og vet hvordan det er for meg. Hun sa at da ville jeg stille sterkere til å få innviglet keisersnitt.

 

Jeg håper virkelig jeg får keisersnitt.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg ville prøvd å få time helt fra morgenen av- første til å komme inn så fort de åpner. Så slipper du at det er så mange på kontoret enda når du kommer iallfall- ingen enda som sitter å venter på forsinkede leger, og kanskje før lab-en åpner for de som skal ta blod- eller tisseprøver osv. Og kanskje har det ikke rukket å komme noe særlig folk når du skal gå heller. Kanskje du kan betale før timen starter også, så du slipper evt kø etterpå når det kanskje er flere folk der? Skjerf oppover ansiktet er også kanskje å anbefale ja, heldigvis for vinteren! Hvis du har langt hår så pass på å ha det løst istedefor i oppsatt slik at det kan skjule litt. Kan hjelpe å ha med papir så du får tørket tårene med en gang, og god lufting til ansiktet mens du gråter så ikke ansiktet blir så varmt. Om så noen skulle se at du har grått så husk at det er mange som gråter hos legen- men ingen vet hva det gjelder. Det kan være så mange grunner, og er jo absolutt ikke noe uvanlig. Ingen vil tenke noe ille om det fordet

 

Det jeg erfarer selv når jeg gråter og skal fortelle noe som er så viktig for meg, er at jeg ofte glemmer å si viktige ting eller ikke får det til, så jeg lar være å si det skikkelig. En idé er å kunne skrive et brev til legen der du forklarer det du vil si. Har du vanskelig for å skrive selv så spør mannen din om hjelp. Du klarer jo å skrive om det, for du har jo gjort det her. Så kan du velge når du kommer til legen om du vil gi han brevet eller om du vil prøve å si det muntlig. Merker du at det blir for tøft muntlig, så kan du jo si (eller skrive øverst i brevet) at det er så vanskelig å snakke om så du har skrevet et brev istede. Så kan han lese det mens du sitter der å venter, så kan han gi respons på det mens du er der. Jeg er helt sikker på at han forstår dilemmaet ditt, og ser ikke noen grunn til at han ikke skal kunne anbefale deg keisersnitt. Men selvfølgelig viktig at dere får hatt denne timen slik at han kan si han har fått din side av saken og anbefaler det til sykehuset, det gjør det lettere for dem å innvilge keisersnittet. Vet om andre med mindre traumatiske fødsler enn din, som har fått keisersnitt.

 

Jeg har også erfart med meg selv, at når jeg "øver" på noe jeg skal si, så kan det føles forferdelig ille ut hjemme (enten at jeg tror jeg blir veldig nervøs, vil gråte osv), men at jeg klarer å sette på en maske når jeg skal gjennomføre det jeg gruer meg til, fordi det blir innøvd på en måte. Kanskje vil du klare det bedre enn du tror?

[Anonym bruker]

Hei! Bare tenkte jeg kunne tipse seg om å smøre deg med kuldekrem helt opp under øynene. Denne kremen er så fet at jeg tror ikke tårene kommer i direkte kontakt med huden din. Skjønner?

 

Jeg får også utrolig hovne kinn og øyne etter jeg har grått. Har ikke grått på 3 år nå. For da kan jeg ikke vise meg ute på to dager. Jeg ser ut som et monster etterpå.

Det andre kan jeg ikke hjelpe deg med, annet enn å ønske deg lykke til!

 

Jeg er "i mot" planlagt KS, men sånne situasjoner som din så er det opplagt at du skal få planlagt KS !!

 

 

[Anonym bruker]

Sender deg en klem jeg, for jeg og gråter og gråter. Jer venter nr 3 som kom litt uventet, og jeg er i et nytt forhold og denne karen er en drittsekk som var så snill i begynnelsen..... Få keisersnitt og gled deg med din familie med jul

 

[#Ariadne#]

skriv ett brev der alt du vil si til legen står. fortell han at dette er vanskelig å snakke om for deg, og at du derfor har skrevet det ned. etter at han har lest brevet er det nok lettere for deg å snakke rundt det.

 

lykke til=)

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle tips og fine ord. Skal smøre meg med krem, ta med et stort skjerf, en pakke med våtservietter og jeg har skrevet et kort brev i tilfelle jeg ikke skulle klare å snakke.

 

Kjenner jeg gruer meg til i morgen, men samtidig så er det en slags dørstokkmil jeg skal over.

 

Og til deg som venter nr 3 med en som ikke er så snill, jeg håper det ordner seg til slutt for deg. Sender deg varme tanker.

 

HI

[Anonym bruker]

Kjære deg.. Jeg fikk helt klump i halsen nå, jeg synes så synd i deg. Du har hatt en helt forferdelig fødsel! Jeg synes du har skrevet så godt om dine opplevelser at jeg anbefaler deg å skrive ned tankene dine og gi de til legen din. Da kan legen lese brevet, da kommer nok legen din til å skjønne at han må være ømtålelig med deg. Masse lykke til og klemmer fra meg! Og husk for all del at det er fritt sykehusvalg her i Norge!