Dårlig selvtillit! Litt langt

[Anonym bruker]

Har hatt dårlig selvtillit så lenge jeg kan huske. Etter moren min og jeg flytta fra faren min da jeg var 2år, fikk mamma seg ny kjæreste. Han var ikke veldig glad i meg og har banka meg og psyka meg ned siden da og til jeg var rundt 14-15 år uten grunn. Mamma var ikke hjemme da han gjorde det, og han fortalte meg hvor stygg og fæl jeg var og at ingen ville ha meg osv osv. Jeg trodde mamma visste om mishandlingen, og at hun syns det var greit, at jeg fortjente det. Etterhvert fikk jeg 3 søsken, han var ikke sånn mot de... Mamma begynte å bli mer og mer nervøs av seg og hadde et stort behov for å drikke alkohol (var visst ikke bare meg han var slem mot), så de begynte å drikke mye. Da ble det jeg som tok meg av søsknene mine. Jeg husker lillesøsteren min spurte meg "Hvis mamma dør, blir du mammaen min da?"

Da jeg ble rundt 14-15 år begynte jeg å henge i feil gjeng, med folk som var mye eldre enn meg, begynte å røyke og drakk hver helg. Når jeg kom full hjem ble det helvette med stefaren min, men det var første gangen jeg faktisk turte å ta igjen. Jeg skrek ut alt som hadde samla seg inni meg til han og han ble helt rar. Det var en såååå utrolig deilig følelse å kunne ta igjen, å ikke være redd for å få juling! Så snudde han seg bare og gikk. Snakket ikke med meg på 14 dager tror jeg det var.

Vi ble venner igjen, han rørte meg aldri etter det!

 

Nå som det er slutt med han og mamma (heldigvis) og det har kommet fram i lyset hva han har gjort mot meg i fortiden.. Tenker en del på det om dagen, og ordene og handlingene hans har brent seg fast i netthinnen. Kan ligge flere timer om natten og bare gråte over det, har ingen anelse hvorfor dette skal komme nå, det er jo mange år siden det holdt på! Vet og at det ikke fører noe godt med seg å tenke på det nå, men klarer ikke la vær. Kjenner jeg begynner å få dårligere og dårligere selvbilde. Ødelegger hverdagen min med sønnen min og sambo, skulle ønske jeg bare kunne slå det fra meg. Er det noen som har tips og råd for hvordan jeg kan "komme meg over det"?

[gravidus]

Upassende

[Anonym bruker]

Sånne kommentarer kan du spare deg for, enten svare på ordentlig måte eller la vær

[Gjest Supperådet]

En slik barndom som du beskriver setter store spor hos de fleste som har opplevd det, og de fleste vil trenge profesjonell hjelp for å takle traumene. Det sliter på dine nærmeste dersom du skal bruke dem som "søppelbøtte".

 

Ta kontakt med din fastlege snarest og be om å bli henvist til psykolog.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Har tenkt på det, men er livredd for at de skal synes jeg er ustabil og ta fra meg gutten min :-/ Bodde i fosterhjem 6mnd før jeg flytta for meg selv, ble litt mye å bo hjemme hos mamma og de, så barnevernet har meg sikkert i et eller annet register...

 

Men har psykologer taushetsplikt med mindre det er noe farlig, jeg har jo ikke selvmordstanker eller noe!

 

 

[Gjest Supperådet]

En psykolog har som du skriver taushetsplikt, og melder ikke fra til barnevernet med mindre han mistenker at barnet ditt lider under omsorgssvikt. At du har hatt en vond barndom tilsier ikke at du ikke skal kunne være en god mor, men du trenger å bearbeide dine opplevelser slik at barnet ditt slipper å vokse opp med en mor som er så preget av tidligere vonde hendelser som det virker som om du er.

 

Det beste du kan gjøre for barnet ditt, samboeren din og deg selv, er å søke hjelp!