Var jeg urimelig?

[Anonym bruker]

Sambo bor langt unna sin familie, og han hadde sett for seg å dra i bursdag til sin mor i januar (60 årsdag). Han har ikke nevnt å dra sørover på besøk feks i hennes 50 årsdag, men nå har han sett for seg å reise. Han er sjelden på besøk hos sin mor.

 

Vi har 4 felles barn, samt nummer 5 på vei. Han jobber 100%, jeg 80%. Han har gitt sterkt uttrykk for at det er mye som faller på ham pga jeg er blitt overflyttet til dagarbeid fra nattarbeid, på den andre siden har han i mange år mast om at jeg må begynne å jobbe på dagtid, pga han er dritt lei av at jeg jobber natt. Selv kunne jeg aldri tenkt meg å jobbe på dagtid, da jeg er nattemenneske, og er dessverre mer sliten nå som jeg i tillegg til graviditeten må jobbe på dagtid.

 

Han har tatt videreutdanninger og gjentatt mange ganger at neste gang det var snakk om utdanning, så var det min tur.. Jeg startet nå på utdanning i høst, men ser at de fleste skoledager har jeg måtte tilpasset meg hans utdanning (han argumenterte med at hanmåtte jo fullføre utdanningen han startet på i vår..) Etter det var det 3 uker i sivilforsvaret han bare "måtte" ta, enda jeg hintet om at det var mye hjemme.. Legen min ble sjokkert da hun i ettertid fikk høre hvordan jeg hadde hatt det i ukene han var borte, jeg måtte jo sykemeldes da jeg ikke kunne være borte fra ungene på natten, og heller ikke hadde overskudd til mer enn det aller nødvendigste hjemme (formen min var ikke så god pga graviditet). Legen hadde villet skrevet legeerklæring for ham, så han hadde sluppet fikk jeg vite i ettertid.. Selv oppsøkte han aldri legen for vurdering av en slik erklæring, da han var fast bestemt på å dra..

 

Nå mener sambo at jeg må kunne sykemelde meg igjen, dersom dette er det som skal til for at jeg skal klare med situasjonen alene med barna i den uken han er borte.. Jeg kjenner jeg blir litt irritert over at han foreslår slikt, hvorfor er det bestandig meg, hva med han, det er han som mest gir uttrykk for å være sliten (irritabilitet, som går ut over oss alle), og jeg mener derfor han selv bør vurdere en sykemelding av seg selv dersom han mener det er akseptabelt å sykemelde seg slik. Dersom han hadde blitt gradert sykemeldt hadde jo dette kunnet gagne meg og resten av familien også ved at han var mindre irritabel og hadde mer overskudd til ting hjemme.

 

I dag ser jeg at hans tur sørover i januar vil kollidere med min utdanning, i tillegg til at økonomien heller ikke tillater en slik tur nå i januar. Da jeg fortalte at jeg var avhengig av å studere på kveldstid flere kvelder i januar, fikk jeg til svar fra ham at det var ikke noe problem, så lenge det ikke gikk ut over hans tur hjem.. Problemet er bare at vi har arbeidskrav som må jobbes på i tiden han er borte.. Alternativet med barnepass er ikke så veldig aktuelt.

 

I kveld sa jeg rett ut at jeg egetlig ikke ser at det er noen mulighet for at han kan dra, hverken med tanke på økonomi eller situasjonen hjemme, da brølte han "takk skal du faen meg ha", og slo i bordet før han gikk.. Jeg gikk etter ham å forsøkte å snakke med ham, om at jeg bare ville at vi måtte kunne diskutere dette, og om han kanskje kunne se en løsningm med å imøtekomme oss noe her hjemme.. Han fortsatte bare høylytt med å bombastisk si at han blir hjemme, nekter å diskutere. Han kunne imidlertid ikke love å være blid når han skulle være hjemme med oss..

 

Jeg føler meg nok en gang skikkelig presset til å ta all belastningen og be han dra, psykisk slitsomt å leve med et slikt press... Samtidig synes jeg han også bør ta hensyn til familien (jeg har mye kynnere og bekkenplager til tider, søvnmangel osv), samt at det kreves en del hjemme med 4 barn og hus og hjem og jobb..

 

Er jeg veldig urimelig? Han har riktig i at han sjelden ser sin mor, men jeg mener man må kunne diskutere situasjonen i fred og fordragelighet..

[Anonym bruker]

Hvorfor får dere så jævla mange barn når dere helt opplagt hverken har tid eller ressurser til å ta dere av dem?

[Anonym bruker]

Enig med 23.01:-)

[Anonym bruker]

Du er urimelig! Hans mamma blir 60 år bare en gang og det er en stor dag.

Jeg vet at jeg hadde blitt litt skuffet om mine barn ikke kom i min 60-års dag. Hadde ikke du?

[Anonym bruker]

Desverre er det noen ganger slik at man ikke kan forutse en graviditet sine symptomer, noen ganger blir man mer plaget enn andre ganger.

 

I det daglige er det ikke noe problem å ta seg av barna, hjem og jobb. Vi har heller aldri hatt for vane å dra hver for oss på reiser, er for det meste to om alt:-)

 

Å ha dårlig råd i jauar er vel heller ikke uvanlig, selv med få eller ingen barn, jeg forsikrer deg om at barna ikke lider noen nød, men takk for omtanken:-)

 

HI

[Anonym bruker]

Innlegget var veldig langt... Har han ikke tenkt å ta med seg ungene i bursdag? Det hadde vel løst det meste?

[Anonym bruker]

Hei, 23:04!

 

Jeg hadde nok ikke blit skuffet dersom min sønn ikke hadde reist halve landet på glatte veier for å feire min bursdag.. Men det kommer jo selvfølgelig på hvilke forventninger man har. I og med han ikke har kommet i tidligere bursdager, som feks 50 årsdagen, så ligger det ingen forventninger fra hennes side om at han skal dra nå. Hun kommer forøvrig heller ikke i hans bursdager, feks 30 årsdagen, og han har heller ingen forventninger om det..

 

HI

[Anonym bruker]

Altså 5 barn, to voksne som tar videreutdanning og begge er i så å si 100% jobb... Det høres ut som for mye å bite over spør du meg, og det ser du jo konsekvensen av selv også. Dere er begge slitne, krangler og styrer.

 

Det kan jo være greit å stoppe på 3 unger når man egentlig ikke har kapasitet til mer. Av og til er det greit med litt selvinnsikt, og det å innse egne begrensninger. Sorry, men det er min ærlige mening.

 

Når ting er som de er, foreslår jeg at han tar med ungene på tur til svigermor, men egentlig høres det ut som at han bare vil ha litt fri fra dere alle..

[Anonym bruker]

Hei, 23:07.

 

Han har ikke tenkt å ta med barna nei, der er alt for langt og slitsomt for dem med en slik reise. (ca 17 timers reise en vei)..Han ser nok ikke råd for det selv heller.. han tenker å ta tog og buss og bil (blir heller ikke plass til 6 stk i en bil)..

 

Han hadde med seg eldste barn for noen år siden, men også hun syntes det var en veldig slitsom tur.

[Gjest Supperådet]

Det som slår meg er at dere er det klassiske eksempelet på tidsklemma.

 

Å få 5 barn, jobbe 100% og 80% og ta videreutdanning begge to lar seg etter mitt skjønn ikke kombinere på en god måte. Da må man iallefall forsake det meste av reiser og fornøyelser, som forsåvidt er det du vil han skal forsake nå i forhold til morens bursdag.

 

Sett i lys av situasjonen deres er det forsåvidt ikke urimelig å nekte han å reise, men jeg ville heller diskutert om det virkelig er slik dere ønsker å ha det- at man ikke skal kunne dra i sin egen mors 60-års dag fordi man ikke har kapasitet til det.

[Anonym bruker]

Hei, 23:10!

 

Ja, det høres mye ut slik du sier det, men jeg må legge til at jeg i mange år han jobbet kun 2 -3 dager per uke (50%), og har hatt masse fri sammen med barna.

 

Når jeg tilfeldigvis fikk muligheten til å øke min stilling nå når jeg visste jeg var gravid, følte jeg jeg måtte utnytte dette, i og med det vil gagne oss positivt økonomisk i permisjonsperioden. Videreutdanningen jeg tar har jeg utsatt i mange år, og tenker å ta en pause fra den når baby kommer, så slik sett har vi rolige tider i vente:-) I tillegg får jeg stipend fra lånekassen, noe som også kommer positivt ut av det. Jeg føler selv jeg i det daglige har masse tid til barna, men at jeg nå i denne overgangsfasen får litt for lite søvn og hvile pga mye jobb på dagtid i tillegg til graviditeten.

 

 

[Anonym bruker]

Hei, Supperådet!

 

Takk for saklig og konstruktiv tilbakemelding!

 

Jeg er helt enig med deg.. Jeg har hele tiden vært innstilt på å "forsake" aleneturer osv, og min sambo har ikke før nå i den siste tiden begynt å kreve slike turer. Hans mor har på en måte lagt det fram for oss at hun og sambos far ikke har sett på det som noe alternativ å dra på turer hver for seg, og at dette muligens var grunnen til at ikke noe har kommet mellom dem..og sambo har tidligere sagt han var enig i at dette var en god tanke.. Men nå er vi jo såpass mange, og helt ærlig ser jeg ikke råd for en slik reise hverken for min egen del, eller for barna, så alternativet er at han reiser alene..

[Anonym bruker]

Ja, det er slitsomt med lang tur, men de kommer seg jo fra det! Syns du burde kreve at han tar med de to eldste barna. Motiver dem med at de skal til bestemor som de ser så alt for sjeldent.

[Anonym bruker]

Hei, 23:30.

 

Barna er i skolen på det aktuelle tidspunktet, og en slik tur vil bli for slitsom for dem (migrene osv)..

 

I tillegg er det snakk om fest med alkohol (mengder?), så ser ikke for meg at barna har noe i et slikt selskap å gjøre, for å være helt ærlig..