Flere gravide som går fast på medisiner her?

[malingus]

Da jeg ble gravid sluttet jeg på medisinen jeg gikk på (antidepresiva).

Men i og med at ting har gått skikkelig nedåt i det siste, har jeg blitt tvunget å begynne på den igjen.

Har pratet med flere leger og til slutt iallefall fått beskjed av en professor som fölger med på alle rapporter om medisiner og fosterskader, at det ikke er vist noen sammenheng med denne medisinen.

Er jo likevel litt urolig. Ville jo aldri stappet antidepressiva i 3 åringen min! Og det er jo nettopp det jeg gjör med babyen i magen...

Vet jo at stress-hormoner kan skade babyen og, men.

 

Andre der ute som også må gå på medisiner fast selv om dere er gravide? Hva tenker dere om det?

[Gjest]

Hei, sender deg en PM

[Tante Blås Squaw]

Jeg gikk på cipralex (10 mg pr dag). Trappet ned og sluttet da jeg ventet Trassballen, det funket ikke. Ble skummelt deprimert og kom meg ikke opp igjen før leenge etter fødselen.

 

Da jeg ventet Nurka gikk jeg på samme dose cipralex gjennom hele svangerskapet, etter legens anbefaling. Jeg var i mye bedre form psykisk og fysisk.

 

Begge ungene kom ut friske og raske )

 

 

[Gjest]

Nei, det funka ikke. Du kan ikke motta PM.

 

Får legge det ut her, da!

 

Jeg gikk på antidepressiva og angst dempende midler alà benzodiapender ( tror det er sånn det skrives. ) pga en meget traumatisk opplevelse i livet vårt.

Jeg ble ufrivillig gravid mens jeg gikk på disse medisinene og valgte å beholde barnet jeg bar på.

Gynekologen jeg gikk til mente jeg måtte kutte medisinene tvert. ( De fleste leger vet at å kutte antidepressiva tvert kan gi ganske store ettervirknigner på psyken. Hjernen må avvennes fra midlene over en periode på 6 mnd, i følge legen på mitt lokale DPS.)

 

Jeg ble ganske redd av alt det som gynekologen sa om bivirkninger hos barnet om jeg ikke sluttet med antidepressiva. (medisinene sluttet jeg med med en gang jeg så positivt for dette fikk jeg beskjed fra DPS om at var uforenlig med svangerskap. )

Selv om jeg gikk til en annen gynekolog som kunne berolige meg med at antidepressiva under svangerskapet ikke var farlig, så lenge en slutten god stund før termin. ( husker ikke eksagt hvor lang tid hun sa)

 

Vel, for å gjøre historien kort så sluttet jeg tvert på alt av medisiner. Og hadde et ganske kjipt svangerskap. Fødte litt over 1 mnd for tidlig. Kan ikke si om min stressfaktor har hatt innvirkning. Ble oppdaget morkakesvikt på en kontroll og fødselen startet av seg selv 2 dager senere.

 

Jeg vil råde deg til å følge magefølelsen på hva du er i stand til å takle nå og samarbeide godt med legen din.

 

Lykke til!

[malingus]

Do so Storebror!

 

Så godt å höre Squaw!

Som regel går det vel bra, men kan ikke hjelpe for at jeg uroer meg litt likevel... Har fått noen slags allergimedisin jeg kan ta ved behov (angst) men jeg blir så trött av den at den kun funker som sovemedisin for meg. Og jeg har jo ingen problem med å sove når jeg ikke er på sykehus...

Medisinen jeg går på fast heter Wellbutrin (i Norge), Woxra (i Sverige).

Er ikke så mye brukt her i Norden ennå, så legene vet ikke alltid så mye om den. Sist jeg var gravid klarte jeg meg uten. Ble deprimert etterhvert, men gikk greit. Nå er livssituasjonen en helt annen og jeg begynner å få skumle tanker og ideer, så var bare å kaste inn håndkleet... hehe

[Anonym bruker]

Jeg har epilepsi og tar Lamictal. Medisenen er også godkjent for bipolar lidelse.

 

Epileptisk anfall er verre enn medisin, så jeg tok det hele svangerskap og økte dosen etterhvert. Etter min mening er medisin bedre enn sykdom og selv om medikamentet virker også på den ufødte er alternativet verre.

[malingus]

Har fikset problemet nå, så nå kan jeg motta post!

 

Men takk for svar storebror.

Höres ut som at fikk mange forskjellige meninger om saken.

Men hvorfor sa gynekologen at du måte slutte för termin? Pga amming da eller?

Har ingen fast lege her jeg bor. Men var innlagt noen dager på sykehus nå, og der pratet jeg med flere forskjellige leger. Pratet også på telefon med jordmora mi (fordi psykiatrene og legene på psyk henviste meg til mödrevårdcentralen!!!), hun er jo ingen ekspert, men mente at jeg nok kunneföle meg ganske trygg. Som hun sa så er det jo mange som går på medisiner de ikke kan slutte på når de er gravide (astmatikere f.eks. Kortison er jo ikke regnet som bra for gravide, men de må jo ha det).

 

Nei akkurat nå tror jeg ikke jeg klarer meg stort lenge uten med.

Har hatt det jävelig tungt og er ganske langt nede. Har ikke råd til å falle enda dypere. Har en familie og forsöker dessuten å jobbe litt, så jeg må fungere sånn nogenlunde.

 

Men tak skal du ha for at du fortalte din historie!

Godt å höre jeg ikke er alene

 

[Anonym bruker]

Slenger meg på..

Jeg går på zoloft, den minste dosen som er..pga panikk angst.

Min lege ringte opp til gyn på sykehuset for å be dem sjekke opp om d var skadelig for barnet i magen. Fikk beskjed om at ingen skade påvist, så langt.

Ble rådet fra min lege å gå videre på disse til slutten på svangerskapet. Da kunne jeg prøve å venne meg av med dem, pga abstinens fare hos barnet.

Dette fungerer kjempefint for meg.. jeg er verdens lykkeligste kommende mor

Har enda ikke født, men håper av hele mitt hjerte at babyen ikke har tatt skade av d.

Jeg vet at dersom jeg slutter nå, så vil jeg bli ustabil og et nervevrak i lang tid.. føler ikke for å utsette den lille for d heller...