skuffet over barnets skjønn?

[Anonym bruker]

http://www.barnimagen.com/forum/thread/142688959

[Anonym bruker]

Hmmm..innrømmer at jeg ønsker meg jente selv jeg, men synes det er litt drøyt å si at du ville heller ikke hatt barnet enn å få gutt? Veldig trist å lese iallefall.

[Anonym bruker]

enig

[Anonym bruker]

Trodde ikke små barn greide å utøve skjønn jeg??

[Anonym bruker]

Hahahaha, nei mitt barn er er kjempeskjønn:).

[Anonym bruker]

Blir utrolig provosert over sånn lesning. En burde være takknemmelig for at man får barn. Om man feks har 3 gutter ( med samme mann), så sier det seg selv at sjansen for å få samme kjønn er størst.

[Anonym bruker]

Det sier seg selv 21.59??? Hehe... dumma. Sjansen for gutt øker da med mindre enn en prosentdel. Er nok bortimot like stor sjanse for å få jente som gutt hver gang. Dessuten. Denne jenta hadde jo en av hver.

[Anonym bruker]

Blir bare trist egentlig, også på denne mammaens vegne. Hun må jo vel hate seg selv for å tenke slik. Men hun har jo åpenbart trodd det gikk an å planlegge en lillesøster til datteren sin.

 

Stakkars lille gutt i magen. Håper mammaen oppsøker hjelp. (

[Anonym bruker]

Det er forståelig at man håper på det ene eller andre, og er bittelitt skuffet, men ikke at man ikke ønsker man var gravid. Det er rett og slett sykt, og man bør i tilfelle søke hjelp- for barnets skyld.

 

Jeg synes det er helt feil fokus å få flere barn fordi man vil ha et bestemt kjønn, man skal få barn fordi man vil ha barn, punktum.

Å drive med allslags kjerringråd for kjønn er jo litt naivt, faktum er at det er svært lite man kan gjøre for å påvirke det, og sjansen for å få et bestemt kjønn er mer eller mindre 50/50, og det må man da virkelig vite når man lager barn. Det er IKKE barnets feil at det har "feil" kjønn!

 

Jeg synes slikt er en hån mot dem som ikke greier å få barn i det hele tatt, mister barn, eller får syke barn!

 

Vet jeg høres slem ut nå, men noen trenger rett og slett en realitycheck!

 

 

 

[Anonym bruker]

Dum kan du selv være

[Anonym bruker]

Jeg synes det må være lov å ønske seg et bestemt kjønn og få lov å være litt lei seg med en gang man får vite at man ikke får det kjønnet man ønsker seg. Å fortrenge sånne følelser gjør ikke saken bedre.

 

Jeg har alltid sett meg selv som en jentemamma. Da jeg fikk vite at førstemann var gutt gjorde det så absolutt ingen ting. Så ble jeg gravid med nr 2 og må helt ærlig innrømme at jeg ønsket meg en jente denne gangen. Hvor stekt jeg egentlig hadde ønsket meg det ble ikke klart for meg før vi var på UL og jordmor sa at det var nok en gutt.

 

Mannen min sa til meg på vei ut fra UL at nå blir du ikke lei deg for at det er en gutt så siden barnet så ut til å være frisk og rask. Da ble jeg faktisk ganske provosert. Selvsagt var jeg kjempe glad for at barnet var frisk og selvsagt er jeg kjempe glad for at vi har fått barn. (Vi prøvde i 7 år før vi klarte å bli gravide, så jeg VET hvordan det er å slite med å bli gravid). Men samtidig var jeg ganske bestemt på å gi meg selv et par dager å være litt trist for at det var nok en gutt. Ene og alene for å få det ut av systemet og bli ferdig med det. Det tok meg vel to dager så var alle følelser av skuffelse over en gutt borte. Men hva om jeg skulle fortrengt følelsene fordi alle alle mener man skal være glad for det man får? Tror ikke det er sunt.

 

Jeg synes moren i innlegget det er snakk om "tar'n alt for langt" og mistenker at det må ligge noe mer bak enn bare ønske om å få jente.

Spesielt siden hun faktisk har en jente fra før.

Men hun har det nok ikke godt med seg selv når hun føler på den måten.