Gå til innhold

Når skal en helsesøster være bekymret?


Anbefalte innlegg

Skrevet

I veilederen for helsesøstre står det noen kriterier for hva som skal påkalle bekymring.

Kort fortalt skal hun bekymre seg når foreldrene

 

ikke er i stand til å engasjere seg positivt og gledesfylt i barnet sitt, hun (Kari Killen) nevner

deprimerte mødre, depressive symptomer hos mødre, foreldre med sterkt belastet sosioøkonomisk situasjon, foreldre med psykiske lidelser, psykotiske, personlighetsforstyrrede, foreldre som ikke selv har fått god omsorg, foreldre som viser et sterkt irrasjonelt engasjement i barnet og der foreldrene viser en atferd og har en livsstil som fører til at barnet lever med kronisk bekymring for sine foreldre.

 

Jeg synes dette kolliderer med det som står i loven;

 

Sitat fra loven:

 

"Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak

gi opplysninger til barneverntjenesten NÅR det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24."

 

Uthevelse gjort av meg. Dette betyr at taushetsplikt i mildere tilfeller kan være, eller er til hinder for å gi opplysninger.

 

Som apropos har Distriktspsykiatrisk senter plikt til å sende bekymringsmelding først når det er fare for liv og helse.

 

Jeg syns noen av kriteriene for bekymrede helsesøstre er "helt ville". For eksempel kan sjenerte mødre få trøbbel, og mødre som har vært fosterbarn tidligere. Antagelsen om at omsorgssvikt går i arv, har brakt mange opp i unødvendige omsorgsovertagelser.

For Barnevernet bygger også på Killens skrifter. Fattige foreldre skal også være en risiko ifølge henne.

Hvem er det som har opphøyet henne til å være en slik profetinne?

 

Av dette ser man at helsestasjonen ikke kun er en arena for kos og hygge, men et sted der mødre analyseres gjennom "helsesamtaler" som man ikke blir spurt om å være med på. De foretas bare uten videre, som om Staten har forordnet dem i tillegg til obligatoriske legekontroller. Men i realiteten er det bare legekontrollene som er obligatoriske, alt dette "psykobabbelet" er bare noe som helsestasjonen legger til selv. De tror at ved å samtale med en person kan man vurdere dennes omsorgsevne på en svært troverdig måte. Det samme tror Barnevernet.

 

Jeg synes hun bærer navnet sitt med rette, for fullstendig OverKill er det.

 

Den første helsestasjonen ble visst startet for å redusere barnedødeligheten. Kunne de ikke bare fortsatt å holde seg til slike bekymringer? I dag hvis babyen har en tilfredsstillende vektøkning får man høre; "Det dreier seg om mye mer enn bare vekta".

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...